Ikke bare til opplysning – Biblioteket i opplevelsessamfunnet
Tradisjonelt har det i den kulturpolitiske debatten vært
en motsetning mellom opplysning og opplevelse, der det med bekymring er blitt
hevdet at opplevelsen holder på å bli viktigere enn opplysningen. Dette er, etter vår mening, en
falsk motsetning. Opplysning og opplevelse kan godt gå hånd i hånd, slik det er
gitt flere eksempler på i denne artikkelen. Men samtidig behøver de heller ikke
alltid å bli lenket sammen, da opplevelsen også kan ha en berettigelse i seg
selv. Hvor man tidligere la stor vekt på at teateret var: "Ikke bare til lyst",
kan man om nåtidens bibliotek si det omvendte: "Ikke bare til opplysning".
– Av lektor Casper Hvenegaard Rasmussen (t.v. på bildet) og lektor Henrik
Jochumsen ved Danmarks Biblioteksskole.
Tradisjonelt har det i den kulturpolitiske debatten vært
en motsetning mellom opplysning og opplevelse, der det med bekymring er blitt
hevdet at opplevelsen holder på å bli viktigere enn opplysningen. Dette er, etter vår mening, en
falsk motsetning. Opplysning og opplevelse kan godt gå hånd i hånd, slik det er
gitt flere eksempler på i denne artikkelen. Men samtidig behøver de heller ikke
alltid å bli lenket sammen, da opplevelsen også kan ha en berettigelse i seg
selv. Hvor man tidligere la stor vekt på at teateret var: "Ikke bare til lyst",
kan man om nåtidens bibliotek si det omvendte: "Ikke bare til opplysning".
– Av lektor Casper Hvenegaard Rasmussen og lektor Henrik
Jochumsen ved Danmarks Biblioteksskole.
Vi gjengir her utdrag av
artikkelen "Ej blot til oplysning – Biblioteket i oplevelsessamfundet" av lektor
Casper Hvenegaard Rasmussen og lektor Henrik Jochumsen ved Danmarks
Biblioteksskole. Artikkelen er hentet fra boken "At forstå biblioteket – En
introduktion til teoretiske perspektiver", som utkommer i oktober 2008
Boka er omtalt av professor Ragnar
Audunson i den trykte utgaven av Bok og Bibliotek 1/09, som utkommer uke 8.
Opplevelser er blitt et konkurrenseparameter i
dagens samfunn. Pris, kvalitet og service kan i mange tilfeller ikke lenger stå
alene i den økende globale konkurransen, der tilbudet vokser eksplosivt. Derfor
prøver mange bedrifter å knytte en opplevelsesdimensjon til produktene sine. Et
klart eksempel er Holmegaard, som har åpnet Det Levende Glasværk, der publikum
selv kan blåse og slipe sine egne glass, lære om glass i en sanselabyrint og
til slutt kjøpe Holmegaards produkter i museumsbutikken. Et annet eksempel er
Jyske Bank, som har gjort det til en dyd at en tur i banken ikke bare skal
handle om bankforretninger, men også være en opplevelse. Derfor har
bankinstitusjonen utstyrt filialerne sine med komfortable sitteplasser,
ekspressomaskiner og kaffebord med tiltrekkende informasjonsmateriell. (…)
Opplevelsesøkonomi
De to amerikanske
økonomene Joseph Pine og James Gilmore fant en katalysator for den store
interessen for opplevelser da de i 1999
lanserte begrebet opplevelsesøkonomi. Det gjorde de i boken The Experience Economy, som senere har
fått status som en nyklassiker på området. Det grunnleggende poenget hos Pine
og Gilmore er at det i dag ikke lenger er nok å produsere billige vare av en
relativ god kvalitet. Ifølge de to økonomene er vi på vei mot en økonomi der
den største veksten blir skapt gjennom opplevelser. Et eksempel på en slik
opplevelsesøkonomi, er kaffe. I uforedlet tilstand koster en håndfuld
kaffebønner nesten ingenting. Den øker litt i pris ved å bli brent og pakket,
mens en kopp kaffe på en kafé koster omkring 30 kroner. Men sitter man på
Markusplassen i Venezia, koster en kopp kaffe 100 kroner. For Pine og Gilmore
er dette et illustrerende eksempel på at det er de opplevelsene som knytter seg
til et produkt, som genererer økonomisk vekst. (…)
Mer vekt på opplevelser
Sett fra brukerens
synsvinkel var biblioteket, før de åpne hyllene kom, en katalog der bøkene
kunne verifiseres, en skranke der de ble utleveret, og eventuelt en lesesal.
Med innføringen av de åpne hyllene, der brukerne kan vandre mellom reolene,
blir mulighetene økt for at biblioteksbesøket i høyere grad kan bli en
opplevelse. Men fra bibliotekenes side var
ikke dette noe som ble
prioriteret særlig høyt. Tvert om var fokus rettet mot opplysningstanken og
rasjonelle prinsipper for drift (Emerek, 2001).
Det er først i kjølvannet av biblioteksloven
fra 1964 at opplevelsen som selvstendig aktivitet blir blåstemplet som
"kulturell aktivitet" i formålsparagrafen. I 1966 kommer det ut en redegjørelse
om lokale kulturhus, der muligheten for at bibliotekene kan spille en viktig
rolle blir åpnet. Disse planene blir likevel aldri til noe, men sammen med
loven av 1964 har diskusjonen om lokale kulturhus styrket debatten om at
biblioteket kan være noe annet og mer enn utlån av bøker. I de følgende årene
kan det også ses en stigning i de kulturelle arrangementene på bibliotekene.
F.eks. blir det i 1968 arrangert 4000 eventyrtimer på bibliotekene, samtidig
som f.eks. forfatterkvelder, kunstutstillinger og filmfremvisninger blir mer
vanlig.
Den økende interessen for kulturelle
opplevelser på biblioteket kan også avleses i bibliotekslovsrevisionen fra
1970, der det ble nedsatt en ekspertgruppe som skulle se nærmere på de de
kulturelle arrangementenes plass i biblioteksarbeidet. I retningslinjene for
arbeidsgruppen blir det lagt vekt på at befolkningen ikke bare skal være
tilskuere, men også deltakere i de kulturelle aktivitetene. Arbeidsgruppen
fremhever selv at biblioteket er den kommunale institutionen som har de beste
forutsetningene for å formidle og koordinere den lokale
kultursentervirksomheten (Bibliotekslovrevisjonen …, 1970). Arbeidsgruppens
brede vifte av forslag til kulturelle aktiviteter får ingen lovmessige
konsekvenser, men formidlingen av kulturelle opplevelser er likevel stigende de
følgende årtiene. Dette fremgår av en rundspørring fra 1989, der de 119
bibliotekene som deltok i undersøkelsen opplyser at de tilsammen har hatt 2353
udstillinger og 760 arrangementer i løpet av det siste året (Kjær og Ørom,
1992).
Biblioteket som et marked
Samtidig med at
antallet kulturelle arrangementer øker, arbeides det også med å gjøre
biblioteksrommet til en opplevelse. Et av de mest interessante eksemplene på
dette, i en opplevelsesøkonomisk sammenheng, kommer fra Otterup på Fyn, der det
på slutten av 1980-årene blir eksperimentert med hvordan biblioteket kan
innrettes (Lind og Dalsgaard, 1990). Bakgrunnen for dette arbeidet er todelt.
For det første blir det konstatert at
bibliotekene i økende grad konkurrerer med de kommersielle kulturtilbudene. Det
er med andre ord tale om at den spirende opplevelsesøkonomien ikke bare har
økonomisk potensiale, noe som senere blir fremhevet i de kulturpolitiske
redegjørelsene, men at opplevelsesøkonomien også utfordrer
kulturinstitusjonene.
For det andre går man i Otterup ut fra
premisset at det vanlige biblioteket er laget for de fem til ti prosent av
befolkningen som uten vanskeligheter kan navigere rundt i bibliotekets
systemer. Derfor vil man gjerne skape et bibliotek som både kan ta kampen opp
med de kommersielle kulturtilbudene, og som henvender seg til alle deler av
befolkningen. Inspirasjonen til et slikt bibliotek kommer fra Tyskland, der det
i Güthersloh er arbeidet med det tredelte biblioteket, som er en kombinasjon av
åpne magasiner, traditionelt bibliotek og marked. Det sistnevnte er et sentralt
plassert formidlingsområde, der de klassiske ordnings- og oppstillingssystemene
blir brutt. I stedet blir markedet kjennetegnet ved å blande mediene i
forskjellige tidsavgrensede emnegrupperinger. I virkeligheten er Biblioteket i
Otterup todelt, ettersom det består av et tradisjonelt bibliotek i høye reoler
langs veggene, mens resten av rommet blir fylt av et emne- og genreoppdelt
marked, der over halvparten av bibliotekets materiale blir presenteret i
avgrensede, lave oppstillinger. Samtidig er utviklingsarbeidet i Otterup en
forløper for bibliotekenes nåtidige interesse for serendipitet og
biblioteksbesøket som opplevelse.
Med opplevelsen i sentrum
På samme måte som
opplevelsesøkonomien er kjennetegnet ved at opplevelser ikke bare relaterer seg
til de tradisjonelle opplevelsesvirksomhetene, men stort sett til alle deler av
samfunnslivet, kan man se en tendens til at opplevelser på biblioteket ikke i
samme grad som tidligere er knyttet til de kulturelle aktivitetene. Dette er
f.eks. tilfelle i de utarbeidede visjonspapirene for nye hovedbiblioteksbygg i
Helsingør (Helsingørs Kommunes Biblioteker, 2005), Århus (Århus Kommunes
Biblioteker, 2002) og København (Niegaard, 2003). Her kan man trekke ut
følgende nettoliste over tendensene i morgendagens bibliotek:
–
Arkitektonisk signalverdi
–
IT i alt (pervasive computing)
–
Biblioteksbesøket som opplevelse
–
Biblioteket som høyteknologisk
kunnskaps- og læringssenter
–
Biblioteket som være- og møtested
I tillegg til at
signalene er svært enstydige, er det i stor utstrekning tale om overlapping
mellem de enkelte feltene. Den arkitektoniske signalverdien viser til at alle
bud på fremtidens bibliotek setter arkitekturen høyt. Biblioteksbygningen skal
i seg selv være en estetisk opplevelse som kan være med på å markedsføre byen,
som et ledd i den tidligere nevnte instrumentaliseringen av kulturen. Den nye
teknologien skal underbygge formidlingen av bibliotekets tilbud på en mer
opplevelsesbasert måte. Med funksjonen som kunnskaps- og læringssenter blir det
dels lagt opp til at biblioteket kan utvikle seg til en form for
eksperimentarium, der lek, læring og opplevelser ideelt sett skal gå hånd i
hånd. Dels understøtter funksjonen som kunnskaps- og læringssenter at brukerne
oppholder sig lengre i biblioteket, noe som er en forutsetning for opplevelser,
på samme måte som det er tilfelle for funksjonen som være- og møtested. Det
gjelder derfor at de forskjellige ensartede budene på fremtidens bibliotek hver
på sin måte kan støtte opp om biblioteksbesøket som en opplevelse.
Hvorfor opplevelser
(…) Vi vil
avslutningsvis diskutere de forskjellige beveggrunnene som kan ligge til grunn
for prioriteringen av opplevelser i biblioteket. Utgangspunktet for dette vil
være de tre forskjellige måtene opplevelser kan brukes på, og som blir
oppregnet av Dorte Skot-Hansen i boken Byen
som scene – Kultur- og byplanlægning i oplevelsessamfundet (2007: 20-22):
·
Opplevelse som strategisk verktøy
(for å "selge")
·
Opplevelse som iscenesettelse (for
å skape rammer)
·
Opplevelse som innhold (opplevelse
i seg selv – estetisk og kunstnerisk)
Det første punktet, Opplevelse som strategisk verktøy, er
utelukkende basert på økonomisk rasjonalitet. Her er opplevelsene en ekstra
dimensjon som i salgsøyemed kan legges til et produkt, slik tilfelle er med
Pine og Gilmore’s opplevelsesøkonomi og deres danske pendant Følelsesfabrikken. Eller de omtalte
kulturpolitiske redegjørelsene, som underbygger tendensen til at næringslivet
blir kulturalisert og kulturlivet økonomisert. Her ses de offentlige
kulturpengene ikke bare som utgifter som støtter opplysning og kulturell
aktivitet, det er dessuten tale om kulturelle investeringer som skal tjene seg
selv inn. Umiddelbart gir det ikke mening å relatere bibliotekene til dette, da
de ikke er underlagt markedsøkonomien men derimot langt overveiende blir
finansiert av offentlige midler. Bibliotekene kan likevel ikke helt neglisjere
denne måten å tenke på, da de både er vitner til en større pågang av
konkurrerende tilbud og en økt markedsorientering i den lokale
kulturpolitikken.
For bibliotekene har dette konkret betydd
at de i økende grad får bevilgninger i forhold til hvor mange brukere de klarer
å tiltrekke, og hvor synlige de ellers er. Og i en slik virkelighet gir
logikken fra Pine og Gilmore bedre mening. I likhet med kommersielle foretak kan
bibliotekene også legge en opplevelsesdimensjon til sine ulike produkter og
tjenester i kampen om brukerne. Men desverre finnes det ingen garanti for at
fokuseringen på opplevelser gir den ønskede avkastningen. F.eks. kan Jyske
Banks satsning på å gjøre besøket i filialene deres til en opplevelse ikke
avleses positivt på bunnlinjen, slik de nordjyske bibliotekenes ønske om flere
brukere og utlån i kjølvannet på "Børnebiblioteket som eksperimentarium" heller
ikke er blitt oppfylt. Tvertimot har det vært et fall både i brukere og utlån.
Samtidig kan en utpreget bruk av opplevelser som primært har til formål å
trekke folk, være en kontroversiell affære. Ved å konkurrere med private
opplevelsestilbud, kan bibliotekene komme til å undergrave sin egen politiske
legitimitet. Logikken er her: Hvorfor gi offentlig støtte til bibliotekene når
de kopierer private virksomheter.
Dette argumentet blir som regel fremført
av aktører som mener at den offentlige kulturpolitikken fortsatt skal være et
alternativ til markedet. Synspunktet er sist blitt fremført i debatten om
bibliotekenes fremtidige rolle, der særligt litterater har manet frem et
skremmebillede av morgendagens bibliotek som en Fona-butik. En kritikk som den
konservative kulturminister Brian Mikkelsen og andre politikere har bakket opp,
slik at bibliotekene befinner seg i et krysspress. På den ene siden blir de
underlagt et krav om flere kunder i butikken, men på den andre siden må de ikke
utvikle seg i retning av det mer opplevelsesbaserte, som kulturministeren
ellers støtter varmt i redegjørelsene.
Den sorte diamant
Det andre punktet, Opplevelse som iscenesettelse, omhandler
f.eks. iscenesettelsen av den enkelte kulturinstitusjon. Skot-Hansen fremhever
her det Jødiske Museum i Berlin, hvor det å bevege seg gennem rommene er en
opplevelse i seg selv. Som et mindre iøynefallende eksempel nevner hun Det
Kongelige Biblioteks resepsjon, der arkitekturen og utsikten til vannet skaper
en særlig opplevelse. I forhold til bibliotekene kan opplevelsen som iscenesettelse,
utover den spektakulære arkitekturen, også omfatte oppbygningen av biblioteket.
Dette kan enten være i form av en tematisk tidsreise gjennom biblioteket, slik
det er tilfelle i Cerritos, men det kan også komme til uttrykk ved at
innredningen inngår mer direkte i formidlingsarbeidet. Dette er f.eks. tilfelle
med forskjellige markedspregede oppstillinger, der materialformene blandes i
vekslende temaer. Uansett om iscenesettelsen av biblioteket gjelder
arkitekturen eller innredningen, er det et helt sentralt spørgsmål hvor
integrert iscenesettelsen skal være med i formidlingen. Forskjellen mellem Det
Kongelige Bibliotek og Det Jødiske Museum kan illustrere dette, da Den Sorte
Diamants rommer bibliotekets forskjellige funksjoner, mens Det Jødiske Museum
både formidler jødenes historie på traditionel vis gjennom utstillinger, og
gjennom selve bygningen. Det siste kommer f.eks. til uttrykk i museets
underjordiske forbindelsesganger, der holocaust-aksen er en blindgate som fører
til holocaust-tårnet, mens immigrations-aksen leder en til Eksilets hage – en
skjev betonglabyrint, der lyset blir ant i overkant.
Identitet
Det tredje punktet, Opplevelse som innhold, er fokusert på
de kvalitetene som opplevelsen i seg selv kan ha. Her er utgangspunktet at
opplevelser alltid har vært en del av det gode liv, da den gode opplevelsen
både fascinerer og gir perspektiv. Og begge deler later til å ha fått en
sentral plassering i det moderne menneskes liv med den kulturelle frisettelsen.
På den ene siden skaper frisettelsen en
økt refleksivitet, som kan gi en følelse av at man blir en reflektert tilskuer
til sitt eget liv. Den kulturelle frisettelsen gir altså ikke bare den enkelte
mulighet for å velge mellom flere forskjellige muligheter og opplevelser, den
skaper samtidig et større behov for opplevelser man kan forsvinne i. Det
spesielle ved en opplevelse er jo nettopp at den skal oppleves. Det er her
opplevelsens fascinasjonskraft ligger.
På den andre siden fører den kulturelle
frisettelsen, på godt og ondt, til en mer labil identitetsdannelse. Når
mulighetene for å leve livet på forskjellige måter økes, intensiveres
spørsmålene om hvem man er og hva man gjerne vil. To aspekter av
identitetsproblematikken som valget av opplevelser kan understøtte. Som
beskrevet kan valget av forskjellige opplevelser være et sterkt signal om hvor
man hører til, eller ikke hører til, men samtidig kan opplevelser også gi noen
peilemerker for hvem man er. (…)
Lyst og
opplysning
Ut fra dette er
opplevelser ikke tiltak som bare skal selge biblioteket. Slik opplevelsen
heller ikke er en festlig innpakning, som skal få bibliotekets opplysning til å
ta seg mer innbydende ut. Opplevelser er derimot en viktig del av det moderne
livet, som bibliotekene både kan formidle gjennom forskjellige medier med varierede
kvalitetskriterier, og ved å gjøre biblioteksbesøket til en opplevelse i seg
selv. Tradisjonelt har det i den kulturpolitiske debatten vært en motsetning
mellom opplysning og opplevelse, der det med bekymring er blitt snakket om at
opplevelsen holder på å overskygge opplysningen. Dette er, etter vår mening, en
falsk motsetning. Opplysning og opplevelse kan godt gå hånd i hånd, slik det er
gitt flere eksempler på i denne artikkelen. Men samtidig behøver de heller ikke
alltid å bli lenket sammen, da opplevelsen også kan ha berettigelse i seg selv.
Hvor man tidligere la stor vekt på at teateret var "Ikke bare til lyst", kan
man om nåtidens bibliotek si det omvendte: "Ikke bare til opplysning".
Litteratur
(På samme måte som artikkelen er et kort utdrag,
er også denne litteraturlisten sterkt forkortet og korresponderer kun med
ovenstående artikkelutdrag.)
Emerek, Leif (2001), At skrive
bibliotekshistorie – om grundlæggelsen af det moderne folkebibliotek i Danmark.
-I: Det siviliserte informasjonssamfunn –
Folkebibliotekernes rolle ved inngangen til en digital tid. Redigert av
Ragnar Audunsson og Niels Windfeld Lund. Bergen: Fagbokforlaget.
Helsingørs Kommunes Biblioteker (2005), Biblioteket i kulturværftet. Helsingør
Kommunes biblioteker.
Kjær, Bruno og Anders Ørom (1992),
Forvandlingsbilleder og bibliotekskulturelle identiteter – 2. del: Bearbejdning
af besvarede spørgeskemaer. -I: Biblioteksarbejde,
Nr. 34.
Lind, Søren og Jes Dalsgaard (1990), Enhver
ved hvordan et bibliotek ser ud – så her er et marked. -I: Biblioteksarbejde, Nr. 30.
Niegaard, Hellen (2003), Byens hus –
Foranalyse til nyt hovedbibliotek i København 2008. København:
Biblioteksstyrelsens Udviklingscenter.
Pine,
Joseph and James H. Gilmore (1999), The experience
economy – Work is a theatre and every business a stage. Boston: Harvard Business School Press.
Skot-Hansen, Dorte (2007), Byen som scene – Kultur- og byplanlægning i
oplevelsessamfundet. Frederiksberg: Bibliotekarsamfundet.
Århus Kommunes Biblioteker (2002), Multimediehuset i Århus. Århus Kommunes
Biblioteker.
