Inntrykk fra Bok & Bibliotek i Göteborg 2008

"Jeg har i alle år hatt lyst å dra til Göteborg, men det er
aldri blitt noe av selv om det har vært tett på et par ganger. Allikevel har
jeg fulgt messen regelmessig, blant annet gjennom svensk fjernsyn, så jeg var i stand til å
svare riktig på alle spørsmålene i Bok og Biblioteks messe-quiz
her på nettstedet, og jeg var så heldig å vinne et firedagers seminarkort. Derfor gikk turen den 26.9. for første gang til Svenska
Mässan," skriver quiz-vinner Erik
Guldager Nielsen, Nasjonalbiblioteket, i et "tilbakeskuende reisebrev".

Jeg har i alle år hatt lyst å dra til Göteborg, men det er
aldri blitt noe av selv om det har vært tett på et par ganger. Allikevel har
jeg fulgt messen regelmessig, blant annet gjennom svensk fjernsyn, så jeg var i stand til å
svare riktig på alle spørsmålene i Bok og Biblioteks messe-quiz
her på nettstedet, og jeg var så heldig å vinne et firedagers seminarkort. Derfor gikk turen den 26.9. for første gang til Svenska
Mässan.

– Av quiz-vinner Erik
Guldager Nielsen, Nasjonalbiblioteket, i et "tilbakeskuende reisebrev".

Bussturen til
Göteborg ble brukt til å sette kryss i programmet ved interessante
seminarer, men programmet er enormt med 435 seminarer (medregnet arrangementer
i selve messeområdet kom antallet opp i ca 2000 arrangementer!).

Selv om jeg synes jeg gjorde en stor innsats, rakk jeg bare
31 seminarer. Det var alt for mange "missa inte"-programmer, jeg var nødt til å
"misse". Den første dag delvis fordi jeg ikke kunne finne rett lokale i tide. Fredag
kunne jeg noenlunde navigere fra den ene ende av messen til den andre, men
lørdag og det meste søndagen var det umulig pga de store folkemasser, så man
måtte konsentrere seg om programmet i den delen av messen man befant seg. Man
brukte også mye tid på å stå i kø inn til et seminar, ut fra et seminar, for å
få en forfattersignatur, for å få kjøpt kaffe osv.

Den norske bokmesse
er meget norsk med et par skandinaviske og anglosaksiske innslag og den danske
bokmesse er tilsvarende meget dansk. Men den svenske bokmesse er meget internasjonal
med ca 800 deltagere fra 30 land. Kanskje fordi det til svensk, i motsetning
til norsk, oversettes bøker fra andre språk enn engelsk og skandinavisk. På
norsk jord må man nok til Kapittel i Stavanger for å finne noe som bare ligner
i mangfold.

Hvert år er ett land i fokus og i år var det Latvias tur.
Det var heldig for meg for jeg hadde fornøyelsen å besøke landet forrige år,
men litteraturen var jo et lukket land for meg. På norsk kom en oversettelse av
en roman i 1955 og i 1996 ble en diktsamling oversatt til norsk. Bare i år
utkommer 10 oversettelser til svensk!

Jeg hørte mange
spennende forfattere, men jeg kan ikke komme inn på alle, så her følger
noen få høydepunkter:

Det første seminar jeg var på, het "Nation och Europa" og
var på Världskulturmuseet ved siden av Svenska Mässan. Her diskuterte en svensk
journalist, en rumensk filosof, en kroatisk forfatter og en latviske
ekspresident og forfatter forholdet mellom deres respektive nasjoner og EU.
Vaira Vike-Freiberga, den meget populære ekspresidenten, fortalte at EU-medlemskapet
hadde vært økonomisk kostbart for Latvia, for eksempel er sukkerproduksjonen nå
helt nedlagt, men hun så selv ruinene i etterkrigstiden som flyktning i
Tyskland og EU er en konstruksjon som skal forhindre en gjentagelse.

Richard Swartz fra Sverige sa at Sverige meldte seg inn i EU
pga økonomiske problemer. Før EU var den svenske nasjonalfølelse svak, men den
vokste pga av medlemskapet. Det visjonære ved EU er stort sett fraværende i den
svenske EU-debatten.

Jeg hørte også en debatt om de fem nasjonale minoritetsspråk
i Sverige. For å bli offisielt minoritetsspråk må det har vært talt i Sverige i
minst tre generasjoner, derfor er ett av de største minoritetsspråk, arabisk,
ikke offisielt enda.

Siste punkt jeg fikk med meg på torsdagen, var Ishmael Beahs
erindringer om tiden som barnesoldat. Boken er en skildring av humaniseringen
og skrivingen en form for terapi for å vende tilbake til normaliteten.

Fredag morgen
startet med "Den lettiska folksjälen" ved Janis Kreslins fra Det Kungl. Bibl. Den
utdannede eliten var tysk (eller ble fortysket gjennom utdanningen), så den latviske
kultur er en bondekultur nært forbunnet med naturen. Latvia har verdens største
folkevisesamling.

På 1630-tallet ble det latviske skriftspråk skapt på det
svenske universitet i Dorpat (nåværende Tartu i Estland). Dette språket ligger
mye nærmere dagens latvisk enn for eksempel datidens svensk sammenlignet med
nåtidens svensk.

Omkring 1900 var det bare så vidt flere finner enn latviere,
mens det nå er nesten fem ganger så mange. Latviere er et av de få folk i
Europa som er færre nå enn for hundre år siden, men Latvia ble hardt rammet
både i første og andre verdenskrig og ikke minst av deportasjonene i
Sovjetperioden.

Jeg hadde egentlig
tenkt å unngå norske innslag, men gjorde et unntak med Alf R. Jacobsen. Han
fortalte om en norsk krigskatastrofe. I 1940 flyktet mange nordnorske
kommunister til Sovjetunionen. Her ble de arrestert (pga pakten mellom Hitler
og Stalin). Da krigen mellom Sovjetunionen og Tyskland brøt ut ble de
internerte nordmenn sendt hjem mot at de virket som informanter for russerne.

Fra 1941-44 var det en tysk/finsk hærstyrke på 230.000 mann
på Lapplandsfronten mot Sovjetunionen. Her i ødemarken måtte alt transporteres
og det var russernes håp å bryte forsyningslinjene. Partisanene fikk hjelp av
lokale fiskere, men tyskerne fikk opptrevlet nettverket og alle ble drept.
Seminaret var velbesøkt og svenskene syntes å forstå hva Alf R. Jacobsen sa,
men lese ham kunne de tydeligvis ikke før han ble oversatt til svensk.

Neste seminar var mer
krig: "När danskt blev svenskt : Roskildefreden 1658". Fordi det var den
kaldeste vinter på 50 år, lyktes det den svenske hær å passere Lillebælt og
Storebælt. Da de stod 10 mil syd for København forlangte de å få Skåne,
Halland, Blekinge, Hven, Bohus-len, Christiania med Agershus, Trondhjems stift
(Trøndelag), Færøyene, Island og en del danske småøyer.

Helt så galt gikk det ikke, men Danmark mistet jo en meget
betydelig del av riget og København ble en grenseby. Etter Roskildefreden
skulle Skåneland forsvenskes, men både Skåneland og Bohuslän fikk beholde sine
gamle landskapslover. Først i 1801 ble svensk lov innført i Skåne.

Neste punkt var de
svenske konsentrasjonsleirer. De var ikke utryddelsesleirer som en del av
de tyske leirer, men arbeidsleirer for uønskede elementer. Ca 1500 satt inne da
det var flest, fordelt på 12 leirer drevet av Socialstyrelsen. De fleste
innsatte var politiske flyktninger som myndighetene så som en sikkerhetsrisiko.
Folk ble internert på ubestemt tid ofte uten å vite hvorfor. Leirene var et
middel til å holde Sverige, men det svenske demokrati var meget tett på å begå
selvmord i redselen for å dø!

"Kurdistan – landet som icke är" handler om kurderne som med
sine ca 30 mill. er verdens største statsløse folk. Landet er delt mellom fem
stater, men Nord-Irak er de facto en kurdisk stat og i Tyrkia er forbudet mot å
tale kurdisk blitt opphevet etter påtrykk fra EU, men spesielt i Syria er
situasjonen for kurdene bekymringsfull. Boken er skrevet av Ingmar Karlsson som
har arbeidet i Utrikesdepartementet siden 1967 og bl.a. jobbet i Tyrkia og
Syria.

Dagens første (for
meg) latviske arrangement var med amerikanskfødte Peteris Cedrins som etter
frigjøringen flyttet til sin mors hjemby Daugavpils. Byen er med 108.000
innbyggere Latvias nest største, nær grensen til Litauen og Hviterussland.
Daugavpils har 10% latviere, 15% polakker og resten er hviterussere og russere.
Daugavpils er hovedstad i Lett-gallen. Lettgallisk er en meget avvikende
dialekt, som enkelte betrakter som et eget språk, men latvierne i Daugavpils er
stort sett latvisktalende lutheranere, mens de innfødte lettgallere er katolikker.

Før 2. verdenskrig var byen den nest viktigste jiddische by
i Baltikum (etter Vilnius). Byen er et senter for samarbeid mellom latvisk,
lettgallisk, russisk og hviterussisk kultur, men etter at Latvia kom inn i
Schengen ble grensen til Hviterussland stengt.

Utover Latvia var det også fokus på Romania og India på årets
B&B. Bl.a. var det en del forfattere som er megakjendiser i India, men som
er helt ukjente i Norge fordi de ikke skriver på engelsk, men derimot skriver
på et indisk språk. Kanskje det er derfor de er mer populære i India enn de forfattere
som skriver på engelsk.

Dessverre fikk jeg
ikke anledning til å delta på noen av de indiske arrangementer, men jeg var
på et par rumenske.

Det første var med Herta Müller. Hun ble født i 1953 i
Nitzkydorf i Romania. Den gang var flertallet tyskere, men nå er de fleste i likhet
med Herta Müller reist til Tyskland. Hun snakket om en bok som ikke er ferdig
ennå. Boken begynte som et samarbeidsprosjekt mellom henne og Oskar Pastior.
Han ble deportert til Sovjetunionen i 1945 og var i arbeidsleir til han i 1949
fikk vende tilbake til Romania. I 1968 hoppet han av Wien. Herta Müllers
foreldre var også deportert, men de ville aldri snakke om det. Oskar Pastior
kunne heller ikke skrive om det, men sammen med Herta Müller gikk det bedre.
Etter Pastiors død kunne hun ikke arbeide med boken i ¾ år, men nå er den snart
ferdig.

Lørdag formiddag
var jeg bl.a. på et meget velbesøkt seminar med tittelen "Kärlek till Norden".
I panelet var Norge representert med Anne Holt som kom for sent. Erkki
Tuomioja, forfatter og tidligere utenriksminister representerte Finland.
Vertslandet var representert av forfatteren Jonas Hassen Khemiri og Danmark av
politikeren og barneboksforfatteren Manu Sareen.

Undersøkelser har vist at folk på ca 50 og eldre føler en
kjærlighet til Norden, mens ungdommen ikke gjør det. Uttalelser fra panelet
bekreftet dette. Tuomioja følte seg mer hjemme i Norden enn i andre land og
Holt kunne kritisere mye i Norge og Norden, men ville at hennes datter skulle
vokse opp i Norden, bl.a. fordi likestilling er en felles nordisk verdi.

Khemiri og Sareen følte ikke noe spesielt for Norden, men
Sareen følte trang til å forsvare Danmark når for eksempel Holt angrep
danskenes utlendingspolitikk. Sareen mente for øvrig også at den ekstreme
høyrefløyens patentering på det nasjonale og nordiske var et problem.

Sandra Kalniete
fødtes i Sibir i 1952. Hennes bok om familiens skjebne er oversatt til svensk
og 11 andre språk. Sandra Kalniete føler at 50 års sovjetisk okkupasjon har
slettet Latvia fra Vestens bevisshet og vil med boken bl.a. forsøke å
gjenforene vest- og østeuropeisk historie.

Foreldrene ville ikke at hun skulle skrive boken, delvis
fordi de ikke ville minnes redslene. Allikevel fikk hun intervjuet dem og hun
fikk tilgang til arkivene. Hennes bestemødre var døde før hun ble født, men ved
å lese deres saksmapper ble de levende for henne. Kalniete mener det er viktig
å huske og å undersøke hvordan det kunne skje. Historien viser at demokrati er
livsviktig, for når folk mister kontrollen over makten kan alt skje!

Blant de seks seminarer
jeg var på søndagen var Göran Häggs presentasjon av sin Mussolini-biografi.
Göran Hägg bor delvis i Italia og har brukt italienske kilder. Dette gir et
helt annet bilde enn det vi hittil er blitt presentert for via anglosaksiske
kilder. Vi oppfatter han som en litt komisk forløper for Hitler, men det fins
absolutt ikke noe komisk ved Mussolini. På mange måter er han mer moderne enn
Hitler. Mussolini er ganske populær i Italia i dag.

Han startet som sosialist og var en dyktig skribent,
redaktør av sosialistavisen, romanforfatter m.m. Etter å være ekskludert fra
sosialistpartiet startet han egen sosialistavis, men han og avisen utviklet seg
i en mer nasjonalistisk retning og etter hvert oppfant Mussolini fascismen. Han
hadde bare ca. 60 av 500 mandater, men fikk regjeringsmakten av de liberale som
trodde de kunne styre ham. Men Mussolinis egentlige ideologi var makt og her
ligner han mange moderne politikere.

Bok & Bibliotek 2008s
siste arrangement var en kavalkade av 5 latviske (og 1 russisk) poeter. Det
var latvisk folkemusikk, opplesing på svensk, deretter dikterens egen
opplesing, mer musikk osv.

Latvisks poesis grand
old man, Knuts Skujenieks, ble hyllet nesten som en superstjerne av de
tilstedeværende lettere, men det egentlige høydepunkt var latvisk poesis grand old lady som framførte sine dikt
med gester så man forstod nesten ansett språk.

PS.

På vei hjem rakk jeg å få kjøpt litt flere bøker. Tips: (jeg
vet ikke om det gjelder neste år) rett før stengetid kan man få nye nordiske
(ikke svenske) romaner for 20 SEK per bok på Nordbokexports stand. DS