Islamkritikk i biblioteket

Det
er viktig at folkebibliotekene eksperimenterer og tør å være provoserende. Men det
er også viktig å ha en plan for å takle konsekvensene. Provokasjoner blir
besvart, uansett om de ytres på nettet eller i et bibliotek. Iblant blir det voldsommere enn man hadde trodd.

– Av Odd Letnes, redaktør

Det
er viktig at folkebibliotekene eksperimenterer og tør å være provoserende. Men det
er også viktig å ha en plan for å takle konsekvensene. Provokasjoner blir
besvart, uansett om de ytres på nettet eller i et bibliotek. Iblant blir det
langt voldsommere enn man hadde trodd.

– Av Odd Letnes, redaktør 

Det har gått en heftig debatt på
Biblioteknorge-lista de siste dagene. Debatten har tatt utgangspunkt i noe som
skjedde på Telemarksbiblioteket i desember 2008: Biblioteket arrangerte da en
plakatutstilling av kunstneren Ahmed Mashhouri med et islamkritisk innhold. Utstillingen
hadde en skarp brodd, det er ikke overraskende at den vakte kraftige
reaksjoner. Det toppet seg ved at en gruppe muslimske kvinner gikk til angrep
på bildene. For å avverge bråket og ikke risikere at utstillingen ble ødelagt, valgte
biblioteksjefen å blåse den av.

   Det
utløste en annen bølge av kritikk. Den kom fra biblioteksektoren internt og var
rettet mot ledelsen ved biblioteket i Telemark.

   –
Kvinnene som gikk til angrep på ustillingen burde ha vært bortvist, og
utstillingen burde ha hengt tida ut – var det stor enighet i blant debattantene
på Biblioteknorge. I prinsippet ikke vanskelig å være enig her. Men dersom
stemningen var hissig, noe den tydeligvis var, og det var umulig å roe
gemyttene – bibliotekfolk er jo ikke trent til å være vektere – er det
forståelig at sjefen sa "OK, vi tar ned utstillingen". Det er helt galt å
angripe bibliotekfolket i Telemark for at de ikke håndterte denne nye og
kompliserte situasjonen.

Myten
om objektivitet

Men det er ikke denne episoden
isolert sett som er viktig å diskutere. Det er langt viktigere å løfte blikket
å spørre: Skal biblioteket beskytte seg bak en fasade av objektivitet og si nei
til denne typen provoserende utstillinger – eller skal man åpne biblioteket for
utstillinger og ytringer som bevisst tar stilling for eller mot en sak?

   Bibliotekene
må si ja til det siste: Biblioteket må våge å vise fram også de provoserende
ytringene, uansett om vi liker dem eller ikke. "Jeg er ikke enig med deg, men
jeg skal gjøre mitt for at du får lov til å mene det," lyder en demokratisk
grunnsetning.

   Det
viktige i en slik sammenheng, er at biblioteksjefen er seg ansvaret bevisst.

   Biblioteksjefen
kan sammenliknes med redaktøren i et tidsskrift. Redaktøren i et tidsskrift har
ansvaret for det innholdet som kommer på trykk eller publiseres på nettet. Det
samme kan man si om en biblioteksjef: Hun har et ansvar for hva som formidles i
biblioteket. Både tidsskriftet og biblioteket kan ha stor takhøyde og åpne for
meningsytringer som verken redaktøren eller biblioteksjefen støtter, men man
skal alltid ha et bevisst forhold til de valgene man tar.

   Vi
må spørre: Hvorfor skal jeg trykke/vise fram dette? Hva kan konsekvensene bli?
For en redaktør vil det også være naturlig å tenke tilsvar. Hvem kunne tenke seg å svare på denne ytringen, motsi den
eller balansere den? Noe slikt bør kanskje også biblioteksjefen gjøre, for
eksempel ved å formidle balanserende og nyanserende informasjon. Om dette bør
skje samtidig eller i form av en påfølgende utstilling, kan man diskutere.

Kritisk
vurdering

I etterpåklokskapens lys er det lett
å tenke at det måtte gå galt i Telemark før jul. Kanskje var det også riktig at det
ble bråk, som en del av en læringsprosess. For Telemarksbiblioteket gikk ut av
sin trygge og tradisjonelle objektivitetsrolle før jul og over i en mer aktiv
deltakerrolle. Den gamle rollen er preget av objektivitet, representativitet og
fullstendighet. I den lå troen på at bibliotekaren kunne "skjære gjennom", som
det heter, og gi det riktige og representative utvalget til brukeren.

   Men
dagens informasjonslandskap er i ferd med å bli et annet. Brukermedvirkning,
liberalisering, pulveriserte strukturer – det er lenge siden Store Norske
Leksikon og NRK var konge og dronning på haugen – nettdebatter, blogger… Alt
dette utfordrer bibliotekenes gamle objektivitetshegemoni. I en slik verden er det
viktig at biblioteket prøver seg fram med nye formidlingsformer. Eksperimenter
og vær gjerne så provoserende og tankevekkende som mulig innenfor rammene av
norsk lov. Men ha også en plan for å takle konsekvensene. Provokasjoner blir alltid
besvart, uansett om de ytres på nettet eller i et bibliotek. Iblant blir det
langt voldsommere enn man hadde trodd.