Ja, hvor skal bibliotekdebatten gå?
"Letnes sitt forslag om å snakke
bedre med omverden ved å flytte debatten fra postlista til hans eget nettsted, har
lite for seg. Han må gjerne generere aktivitet på eget nettsted, men ingen må
tro at dette er veien ut i storpolitikken."
Sitatet
er fra redaktør Erling Bergans leder i Bibliotekaren nr 5/09. Siden
han inviterer til replikk og siden jeg også mener at han bommer i sin vurdering av fagpressens betydning i forhold til offentlig
debatt, vil jeg gjerne komme med noen synspunkter.
"Letnes sitt forslag om å snakke
bedre med omverden ved å flytte debatten fra postlista til hans eget nettsted, har
lite for seg. Han må gjerne generere aktivitet på eget nettsted, men ingen må
tro at dette er veien ut i storpolitikken."
Sitatet
er fra redaktør Erling Bergans leder i Bibliotekaren nr 5/09. Siden
han inviterer til replikk og siden jeg også mener at han bommer i sin vurdering av fagpressens betydning i forhold til offentlig
debatt, vil jeg gjerne komme med noen synspunkter.
Når jeg får Bibliotekaren ser jeg først på førstesiden, deretter på
siste side. Her står alltid Bergans kommentar. Denne kommentaren er rosinen, som
jeg alltid pirker ut og sluker før jeg tar pølsa. For Bergan er en klok mann.
Han har antennene ute, han snakker for mange i biblioteksektoren. Han er helt
klart en god redaktør for et fagforeningsblad og har høy troverdighet.
Hmm,
tenkte jeg denne gangen, interessant, for jeg skjønte umiddelbart at utgavens
kommentar handlet om den metadebatten som startet på Biblioteknorge uka etter
at Stortingsmelding 23 ble offentliggjort. Ganske presist 19. april kl 11.31, da
følgende setning ble sendt ut på Biblioteknorge: "Men hvor mange steder skal vi
"smøre" ut en debatt om samme melding?"
Det
var en pussig debatt. Den
handlet om hvem som skulle få lov til
å føre debatten.
–
Fri og bevare meg, skal jeg nå virkelig bli nødt til å sjekke bokogbibliotek.no
også!
Det
ble ikke sagt akkurat på den måten, men det var det som lå i budskapet. Som
noen sikkert har lagt merke til tidligere, er jeg skeptisk til visse sider av Biblioteknorge, men jeg
er veldig glad for at akkurat denne "hvem, hva, hvor-debatten" foregikk der. Andre kunne
ha stilt noen ekle spørsmål om hva i huleste folk i biblioteksektoren
bruker skattepenger til? Dette burde jeg vel ikke skrive,
siden kanskje en rådmann eller det som verre er, kunne finne på å lese det.
Grunnen
til at det var en pussig debatt, er at man bestemmer ikke i dag – hvor
debattforaene er så mange og terskelen for å delta er så lav – hvor en debatt skal foregågå. Debatten går der den fortjener å gå.
Debatten går der hvor innleggene publiseres og leserne klikker seg inn og
kommenterer. Man kan ikke tvinge brukerne. Tidligere lot vi føttene bestemme hvor vi gikk, i dag bestemmer
fingrene. Sånn sett er jeg fornøyd med at bibliotekdebatten har gått livlig på bokogbibliotek.no
de siste ukene. Men i motsetning til hva Bergan insinuerer, er ikke målet først
og fremst å gire opp trafikken på nettstedet. Mer om det litt lenger ned.
Rekaktøren i Bibliotekaren og jeg deler synet på at den
metadebatten ikke var særlig fruktbar. Men et sted i kommentaren sin penser han
over på et spor hvor jeg ikke kjenner meg helt igjen. Han sier:
"Skal
vi nå ut til omverden, er INGEN av de nevnte internkanalene (bokogbibliotek.no
og NBF-veven, red. anm.) særlig formålstjenlig. Da er det bortebane som gjelder.
Aviser, tidsskrifter, radio, tv, nettforum, blogger, osv. – som er utenfor vår
bransje."
Jeg
tror ikke noen i biblioteksektoren er uenige i det. Ikke prinsipielt. Det beste ville ha vært riksaviser, NRK,
regionaviser, lokalaviser og så videre. Da lander budskapet direkte på
politikernes bord. Men vi vet samtidig at biblioteksaken ikke har samme medietekke
som en kontroversiell Fritt Ord-pris, Røkke-skandaler eller kjendisenes jubileer. Vi må derfor også bruke indirekte kanaler.
Grunnen til at jeg skriver dette motsvaret til Bergans kommentar,
er at jeg mener han tar feil i sin vurdering av hva fagpressen
er: Han undervurderer det potensial som ligger i et medium som Bok og
Bibliotek – og for så vidt Bibliotekaren, Bibliotekforum og NBF-veven. Når det
gjelder de siste, blir det mest antakelser, jeg snakker først og fremst ut i
fra mitt ståsted i Bok og Bibliotek.
Uansett tipper jeg at NBFs debattforum har fått mange treff fra "omverdenen", av brukere som kommer inn via Google, slik jeg også opplever på bokogbibliotek.no. Jeg tror også at både NBF-veven og nettutgaven og papirutgaven av Bok og Bibliotek vil bli brukt som kilder i den prosessen som nå så vidt har startet med å omsette Stortingsmelding 23 til handling.
Bok
og Biblioteks viktigste målgruppe er bibliotekarer og andre ansatte i biblioteksektoren.
Selvsagt, slik har det alltid vært! For alle som leser bladet eller nettutgaven, burde det ikke være noen tvil om det.
Men
Bok og Bibliotek har, som mange andre tidsskrifter i fagpressen, også en
"sekundær funksjon". Det betyr at Bok og Bibliotek leses av personer i sektorer
som grenser inn mot biblioteksektoren, og noen av dem er lesere med andre
posisjoner og funksjoner enn kjernemålgruppa. De kan befinne seg i media, i
byråkratiet, i organisasjoner og så videre. Disse personene kan igjen ha
mulighet til å påvirke beslutningsprosesser på en annen måte enn folk flest
innenfor biblioteksektoren. Disse personene er det viktig å forsøke å nå. Det
burde vel også være en del av Bergans publisistiske plattform, da også
Bibliotekaren har en god del stoff som kan interessere omverdenen?
I et slikt perspektiv er Bok og Bibliotek – den trykte utgaven og
nettutgaven – mer enn en "internkanal". Bok og Bibliotek er også en bro mellom
biblioteksektoren og omverdenen.
Det
undrer meg at Erling Bergan, som ellers er en utmerket redaktør, har en så defensiv
oppfatning av fagtidsskriftenes potensial. Det rimer ikke med hva som ellers er
en vanlig oppfatning innenfor fagpressen.
NRK
Brennpunkt eller Bok og Bibliotek?
Ikke
la det beste bli det godes fiende!
– Odd Letnes, redaktør
