Ja, vi trenger en NOU om åndsverk
Det er valg på mandag 14.9. Fredag
11.9. er det stor debatt i Litteraturhuset, hvor de politiske partiene skal få siste
mulighet til å fortelle hva de ønsker å satse på i norsk kulturliv i årene som
kommer. Det kommer kanskje ikke mye nytt ut av den debatten. Men ett lyspunkt i det hele, til tross for partipolitiske
spenninger, er at uansett hvem som vinner (hvis vi holder FrP utenfor), ser ut
til å være interesse for at det blir nedsatt et offentlig utvalg som skal
vurdere nye retningslinjer og prinsipper for rettigheter til åndsverk og
økonomisk vederlag for bruk av åndsverk.
– Odd Letnes, red.
Det er valg på mandag 14.9. Fredag
11.9. er det stor debatt i Litteraturhuset, hvor de politiske partiene skal få siste
mulighet til å fortelle hva de ønsker å satse på i norsk kulturliv i årene som
kommer. Det kommer kanskje ikke mye nytt ut av den debatten. Men ett lyspunkt i det hele, til tross for partipolitiske
spenninger, er at uansett hvem som vinner (hvis vi holder FrP utenfor), ser ut
til å være interesse for at det blir nedsatt et offentlig utvalg som skal
vurdere nye retningslinjer og prinsipper for rettigheter til åndsverk og
økonomisk vederlag for bruk av åndsverk.
Det
er bra. Er det noe norsk kulturliv trenger, er det en NOU – en publikasjon i
serien "Norges offentlige utredninger" – som kan se på de ulike mulighetene til
å modernisere åndsverksloven og dens økonomiske sider uten å spenne bein på
hele Bern-konvensjonen. Hvis du tror det ligger noen som helst ironi i dette,
leser du feil. For det vi trenger nå, er et annet debattgrunnlag. Et grunnlag
som kan utløse noe mer fruktbart enn den forsøpla debatten som i dag stinker på
nettavisene, som stort sett preges av at ekstreme liberalister forsøker å få
siste ord: "Kom ikke her å forby meg å laste ned åndsverk fritt, din dust!" Selvfølgelig
skal deres stemme bli hørt, men det er ikke de vi skal bygge kulturpolitikken på.
Nødvendig. Jeg tror en bredt anlagt offentlig utredning er den
resepten vi trenger for å få til en nøktern og saklig debatt om fildeling. I
dag går alle rett i skyttergravene med det samme temaet tas opp.
"Er
det så rart at jeg ber om noen kroner for at folk laster ned en låt jeg har
laget – og som de liker?" spør en musiker forsiktig i kommentarfeltet etter en
artikkel på en av de store nettavisene.
"Jeg
driter i om kunstnerne tjener penger på nedlastingen min!" kommer det tilbake.
Den
stakkaren som inviterer til debatt uten samtidig å bekjenne sin tilknytning til
Piratenes ideologi, blir umiddelbart stemplet som talsmann for sensur eller
kriminalisering.
Jeg
har blitt anklaget for begge deler her på bokogbibliotek.no: Jeg er visstnok for
sensur og jeg kriminaliserer en hel generasjon, ifølge to debattanter – hvis navn
ikke skal nevnes – fordi jeg i en artikkel her på nettstedet har stilt noen
kritiske spørsmål omkring måten Pirate Bay operer på.
Oppvarming. Det er fristende å se på hele den hittidige debatten om
fildeling i Norge først og fremst som en oppvarming hvor ulike parter har
drevet skyggeboksing, uten helt å vite hvem fienden er. Men iblant, eller
ganske ofte, er det fristende å tro at Fienden er det den enkelte opplever som trusselen
mot et fullstendig friksjonsfritt forbruk av tjenester og produkter på nettet,
uansett om de er beskyttet av lov eller ikke.
Den
store utredningen bør komme i gang umiddelbart etter valget. Den bør også få
høy prioritet slik at den ikke ender opp som proposisjoner med forslag om
lovendringer og virkemidler som er foreldet allerede før de vedtas.
Med
dette håpet går jeg til valgurnene mandag – og krysser fingrene for et rikt
kulturliv i årene som kommer, som ivaretar både skaperne og brukerne.
– Odd Letnes, red.
