Jakten på PLACE
Jeg heter Henrik
og er bibliotekar i en mellomstor kommune på Vestlandet eller i Nord-Norge. Det
er ikke så viktig hva kommunen heter, det viktigste er at den befinner seg et
godt stykke fra Høgskolen i Oslo og bibliotekarutdanningen. Ikke misforstå, jeg
hadde tre fine år der for ikke lenge siden, men i det eksperimentet jeg skal
gjøre nå, er det en fordel at jeg kan kalle meg lettere selvironisk en "enkel
gutt fra landet".
Som bibliotekarer flest er jeg en
nysgjerrig person. Nå har jeg lest i Bok og Bibliotek at det foregår et
spennende forskningsprosjekt ved Høgskolen i Oslo om bibliotek, som går under
forkortelsen PLACE. Dette vil jeg vite mer om.
Den digitale ryggmargrefleksen gjør at jeg
åpner Google og taster inn PLACE. Som første treff får jeg en innførsel i
Wikipedia på ordet "place". Det er ikke interessant, men treff nr 2 ser lovende
ut: Høgskolen i Oslo – PLACE, lyder overskriften. Klikk, så er jeg inne på
Høgskolens nettsted og får en ny overskrift: PLACE,
Public Libraries – Arenas for Citizenship. OK, så fikk jeg vite hva
akronymet står for. Det er en god start…
Jeg heter Henrik
og er bibliotekar i en mellomstor kommune på Vestlandet eller i Nord-Norge. Det
er ikke så viktig hva kommunen heter, det viktigste er at den befinner seg et
godt stykke fra Høgskolen i Oslo og bibliotekarutdanningen. Ikke misforstå, jeg
hadde tre fine år der for ikke lenge siden, men i det eksperimentet jeg skal
gjøre nå, er det en fordel at jeg kan kalle meg lettere selvironisk en "enkel
gutt fra landet".
Som bibliotekarer flest er jeg en
nysgjerrig person. Nå har jeg lest i Bok og Bibliotek at det foregår et
spennende forskningsprosjekt ved Høgskolen i Oslo om bibliotek, som går under
forkortelsen PLACE. Dette vil jeg vite mer om.
Den digitale ryggmargrefleksen gjør at jeg
åpner Google og taster inn PLACE. Som første treff får jeg en innførsel i
Wikipedia på ordet "place". Det er ikke interessant, men treff nr 2 ser lovende
ut: Høgskolen i Oslo – PLACE , lyder overskriften. Klikk, så er jeg inne på
Høgskolens nettsted og får en ny overskrift: PLACE,
Public Libraries – Arenas for Citizenship. OK, så fikk jeg vite hva
akronymet står for. Det er en god start.
Nysgjerrigheten er vekket, men overskygges av en smule skuffelse. Forskningsprosjektets
hjemmeside er på engelsk. Jeg er vel midt på treet når det gjelder engelsk, men
det betyr ikke at det er like lett å lese en beskrivelse av et
forskningsprosjekt på det fremmede språket. Å lese om forskning er vanskelig
nok på norsk, syns nå jeg.
Førstesiden er kompakt og inneholder stort
sett navnet på de forskerne som er med. Men nå må jeg ikke være så rastløs at
jeg ikke prøver å få med meg det viktigste. Helt i starten er det nemlig en
uthevet og understreket tekst, en lenke – The
PLACE project (2007-2011) . Her er redningen for en nysgjerrig sjel. Her
skal jeg endelig få greie på hva PLACE handler om.
Håpet jeg.
Men også her stanger jeg i en temmelig
massiv tekst på engelsk. Ganske tidlig i beskrivelsen møter jeg for eksempel
disse linjene:
"Both
in the UK, US, Canada, Australia and the Scandinavian countries a relatively
extensive bulk of research have been occupied with the public library’s
potential when it comes to sustaining local identities and communities,
promoting a sense of social cohesion during wide-spread demographic changes and
promoting social inclusion and citizenship. (Andreasson & Skot-Hansen,
1994; Burton et.al, 1996; DeBono, 2002; Greenhalgh et.al, 1993, 1996; Hvenegaard-Rasmussen
& Jochumsen, 2000; Kerslake & Kinnell, 1997; Linley and Usherwood,
1998; Matarasso, 1998; Muddiman et.al, 2000). Some researchers have focused
explicitly on the library as a meeting place. (Audunson, 2005; Carlson &
Persson, 2001; Goulding, 2005; Leckie & Hopkins, 2002; Ljødal, 2004;
Vårheim, forthcoming)). Webster maintains that the public library network in
the UK is "arguably the nearest thing we have…to an achieved public sphere"
(Webster, 2002, p.176)."
Dette
snakker ikke til meg. Et mylder av navn. Jeg skjønner at disse navnene som
ramses opp skjuler store betydninger, men for meg blir det mer som en akademisk
name dropping. De fungerer nok bedre for den håndfulle gjengen forskere som
allerede er innenfor og dermed i stand til å knekke slike koder.
Nei, dette orker jeg ikke å hakke meg gjennom. Det må da finnes noen beskrivelser som er enklere?
Noe som er skrevet for sånne som meg, Henrik, en bibliotekar fra Sørlandet
eller Midt-Norge (eller hvor det var)?
Jeg ruller nedover på Google-søket. Etter
fire sider med null informasjon om forskningsprogrammet, gir jeg opp dette
forsøket. Jeg forsøker i stedet å snevre inn søket ved å ty til en enkel boolsk
kombinasjon: place + bibliotek. Her våkner nysgjerrigheten og håpet igjen.
Første treff er en artikkel i Bok og Bibliotek, med lenke til nettutgaven.
Artikkelen
er publisert i oktober 2008 og skrevet av en masterstudent på
bibliotekarutdanningen. Her kan jeg blant annet lese:
"Det norske forskningsprosjektet PLACE –
Public Libraries Arenaes for Citizenship – undersøker folkebibliotekets
funksjon som møteplass og sosial brobygger. Begrepet sosial kapital står
sentralt: Kan biblioteket bidra til sosial kapital ved å være en relevant
møteplass i våre urbane, flerkulturelle samfunn? Møteplassbegrepet rommer flere
aspekter, alt fra direkte samvær mellom mennesker til et sted der mennesker ser
hverandre og gjør ting parallelt uten nødvendigvis å ha nærmere kontakt."
Uttrykket "sosial kapital" hører ikke til
mitt hverdagsordforråd, men det er heldigvis forklart i artikkelen:
"Sosial kapital er limet som binder
samfunnet sammen. De tette båndene mellom venner og familie er én form for
sosial kapital, de løsere forbindelsene på tvers av grupper og sosiale skiller
er en annen. Sistnevnte kalles gjerne brobyggende sosial kapital og er spesielt
viktig for at våre flerkulturelle samfunn skal fungere. Vi er mer forskjellige
enn før og har derfor behov for mer sosial kapital som kan bygge broer av
forståelse og tillit over etniske og sosiale skiller."
Som sagt er ikke dette noe jeg snakker om
til daglig, men jeg tror jeg forstår hva forfatteren mener. Jeg er altså blitt
litt klokere når det gjelder PLACE.
Som treff nummer to får
jeg også her den lite brukervennlige hjemmesiden under Høgskolen i Oslo. Den har
jeg sporet av på før, så nå styrer jeg unna.
Treff nummer tre bringer meg til et sted
som heter Blogg og Bibliotek . Her
finner jeg to tekster om PLACE som tydeligvis er konferanseinnlegg. Jeg leser
dem og, jo, jeg blir litt klokere. Men er Blogg og Bibliotek en pålitelig kilde,
hvem står bak? Ukjent avsender gjør meg alltid litt skeptisk.
Det fjerde treffet holder motet oppe. Det
er en pdf med tittelen "GD – bibliotek". Underteksten forteller at det handler
om PLACE. Men det er dessverre en av disse komprimerte presentasjonene fra et
seminar, som ikke fungerer dersom du ikke allerede har hørt foredraget.
På tiende plass finner jeg nok en pdf. Som
er nok en power point som er for kompakt til at jeg kan få noe substansielt ut
av den.
Sånn fortsetter jeg, bibliotekaren Henrik
fra Geilo eller hvor det var. Jeg skulle gjerne hatt en enkelt og klar
presentasjon av hva PLACE står for, siden prosjektet regnes for et av svarene
på bibliotekets utfordringer i en ny, annerledes og digital tid.
Jeg, bibliotekar Ole fra Flekkefjord (eller Torbjørn fra Hammerfest eller hvordan det var?) er nå ganske
skuffa. Hadde jeg ikke hatt et mildt lynne, hadde jeg kanskje skrevet et
rasende innlegg i Bok og Bibliotek. Men jeg biter det i meg. I stedet går
raseriet over i likegyldighet. La PLACE seile sin egen sjø. Som et flaggskip
uten lanterner. Jeg overlever vel som bibliotekar likevel selv om jeg ikke fikk
gleden av å utvide horisonten min ved å lese hva forskerne mener om biblioteket
i en digital brytningstid.
Jeg husker plutselig noe jeg lærte på
bibliotekarutdanningen – den eksistensialistiske definisjonen på en bok: En bok
som står bortgjemt i en hylle, er en død bok. En bok blir først levende når den
er i bruk. Er det slik med et forskningsprosjekt også? Et forskningsprosjekt
som ingen kjenner, er et dødt prosjekt? Ikke vet jeg, en enkel bibliotekar fra
Voss. Men jeg kan ikke dy meg for å spørre.
Eller er det ikke meningen av vi "enkle gutter fra landet" skal få gleden av å sette oss inn i den forskningen som foregår ved Høgskolen i Oslo?
– Hilsen Henrik, Ole, Torbjørn – eller hva det nå var
