– Jeg var så heldig å bli invitert til Bibliotek 2020, og det ble en livsendrende opplevelse for meg

I 1991 var jeg ny og usikker distriktsbibliotekar (vikar) på Hordaland fylkesbibliotek. Jeg gikk ut fra bibliotekutdanninga i Dælengengata i 1988 med en viss frustrasjon i bagasjen. Gjennom bibliotekpraksis og via andre kanaler hadde jeg møtt den nye digitale informasjonsvirkeligheten og var skuffa over hvor lite vi på utdanninga diskuterte og lærte om format og verktøy utenfor bøker og klassifikasjonssystem.

– Så selv om scenariotenkningen som var så populær tidlig på 1990-tallet, kanskje hadde liten effekt på systemisk nivå, var effekten på det personlige planet enorm. For første gang møtte jeg en gruppe der det digitale og kommunikasjonsorienterte bibliotekarbeidet var i sentrum, ikke en irriterende og pliktig ettertanke. Jeg møtte en kreativitet jeg ikke hadde møtt før i bibliotekverdenen, og ikke minst så ble jeg oppmuntret til, og fikk aksept for, å drømme stort, tenke nytt og se framover med frihet fra de klassiske bremseklossene; «det har vi prøvd før, og det gikk ikke», «vær realistisk» og ikke minst «dette har vi ikke ressurser til».

Hadde konferansen en effekt på bibliotekvirkeligheten i sin helhet? Vanskelig å si, men for min del førte det til at interessen for det digitale ble oppmuntret og munnet ut i at jeg i de neste 30 årene så framover, prøvde ut det nye, og jeg fikk en verktøykasse for å vurdere nye fenomen i et bibliotekperspektiv. Jeg skrev faglige artikler om Internett i 1994 og senere om Google og alternativer til det monopolet. Jeg er stolt over å være den første norske bibliotekbloggeren, jeg tok initiativ til og ledet den nyskapende konferansen om bibliotek og sosiale medier, Digital og Sosial, i Bergen i 2004. I jobbsammenheng var jeg veileder for utviklingen av de første biblioteknettsidene i Hordaland, innførte Koha, det første åpne biblioteksystemet i Norge, på et fagbibliotek jeg ledet, og ledet konferansen Åpne bibliotek, bibliotek og åpen og fri programvare i 2008. Ikke minst har jeg skrevet og jobbet mye med e-bøker. I det første norske prosjektet om e-bøker i bibliotek i 2000 oppdaget vi at det ikke var tekniske utfordringer som var bibliotekenes største problem, men det juridiske tomrommet digital formidling befant seg i, og ikke minst uvilligheten i forlagsbransjen til å prøve ut og finne gode modeller for e-bøker i bibliotek, noe vi faktisk lever med konsekvensene av i dag. Alt dette i samarbeid med flotte og flinke folk som i dag driver utvikling i ledende og spennende bibliotek og virksomheter rundt om i landet.

Mye av æren for alt dette tillegger jeg Bibliotek 2020 på Biri.

Selv om scenariotenkningen har falt i unåde, eller gått av moten, så har den sin plass som verktøy for å åpne nye tankebaner og inspirere til utforsking av faglige muligheter. For å sitere den tyske general Moltke: “Planlegging er alt, planer ingenting.” Det er i planleggingen vi lærer, ferdige planer er verdiløse i møtet med virkeligheten. Slik bør vi òg tenke i biblioteksammenheng.

Derfor mener jeg vi bør få en ny scenariokonferanse, kanskje Bibliotek 2050, som er uhemmet, vill, kreativ og samler unge og gamle, de som vil utenfor dagens tankegang, de som har sett noe nytt og vil diskutere det i en åpen og fri sammenheng uten hverdagens og lunsjrommets innebygde motstand og treghet. Et sted hvor vi diskuterer AI og kanskje lærer noe om begrensningene denne teknologien har, framtiden til sosiale medier og bibliotekenes plass i den digitale allmenningen, nye veier til litteraturen – BookTok og InstaBok er bare begynnelsen – nye formater for litteratur og et uendelig antall andre scenarioer og fenomen jeg ikke engang aner noe om, men som andre har tenkt på.

Har du lyst til å være med?