Kan man tenke seg et bibliotek uten bøker?

Publisert Sist oppdatert

80 prosent – uten at jeg har forsket på det – av folk
flest i Norge ville svare nei. Et bibliotek er et sted hvor man kan bruke og
låne bøker og tidsskrifter. Men det er likevel grunn til å spørre. "Vår
kapital er ikke lenger kilometervis med bøker", mener for eksempel direktøren
ved Danmark Tekniske Universitets Bibliotek
.

 

Av Odd Letnes, redaktør




80 prosent – uten at jeg har forsket på det – av folk
flest i Norge ville svare nei. Et bibliotek er et sted hvor man kan bruke og
låne bøker og tidsskrifter. Men det er likevel grunn til å spørre. "Vår
kapital er ikke lenger kilometervis med bøker", mener for eksempel direktøren
ved Danmark Tekniske Universitets Bibliotek
.

 

Av Odd Letnes, redaktør 

 

Med det samme vi
er i Danmark. En av grunnene til at Danmarks Biblioteksskole ønsket å skifte
navn, var at potensielle studenter snublet i ordet bibliotek – ja, og skole.
Når de kom til "bibliotek" i studieinformasjonen, falt de av. Slik hadde det
vært i flere år, med nedgang i søkertallet som resultat. Straks skolen skiftet
navn våren 2010 og ble til Det informationsvidenskabelige akademi, snudde
tendensen. Det var i år 34 prosent flere søkere til utdanningen enn i 2009.

     Bibliotekbegrepet er i støpeskjeen.

     På diskusjonsforumet, Biblioteknorge, gikk
det en større diskusjon i sommer. Den fikk etter hvert navnet "enten eller/både
og"-diskusjonen og tematiserte bibliotekets framtid. Diskusjonen endte ikke med
noen konklusjoner som kunne danne grunnlag for en helhetlig politikk på
området. Den viste heller den enorme variasjonen i norsk bibliotekvesen. Merkelig
nok var ingen av de virkelig store aktørene med på diskusjonen. Norsk
bibliotekforening (NBF) var totalt fraværende, man skulle kanskje tro at NBF
faktisk har noen synspunkter på hva framtidas bibliotek skal være. Heller ikke tok
noen ved Deichmanske bibliotek bladet fra munnen. Noe som også er pussig, siden
Oslo nå står overfor en nasjonal finale i bibliotekbygging.

     Til Bok
og Bibliotek nr 3/10 sa Liv Sæteren:

     "Vi har vært på flere studiereiser og sett
mange flotte bibliotek. Men vi har først og fremst sett det vi kunne kalle
moderne tradisjonelle bibliotek, og ikke det vi kaller framtidens bibliotek.
Forbildene og tradisjonen er så sterk at selv de aller nyeste bibliotekene
framstår lett som parafraser over det kjente. Det vi kaller framtidens
bibliotek er et resultat av lang tenkning, det går helt tilbake til da de
første planene ble lagt for nytt hovedbibliotek i Oslo på begynnelsen av
1990-tallet."

Virkelig spennende ord. Bare så synd at ingen har tenkt konkret nok til å kunne være
med på diskusjonen?

 

Apropos Deichman. Litteraturhuset
i Oslos leder Asla Sira Myhre er bibliotekbruker. Jeg hørte ham en gang på et
seminar om Nye Deichman. Han elsker bøker, som han sa, og oppfordret Deichman
til å kle alle veggene innvendig i det nye biblioteket i Bjørvika, med bøker.
På den måten ville tradisjonen følge med det nye inn i framtida. Se det for
dere: I det nye Hovedbiblioteket i Oslo vil det finnes en masse aktiviteter
fordelt på etasjene, som ikke har med tradisjonelle bøker å gjøre: utstillinger,
arbeidsplasser, diskusjonsfora, en kafé, PCer og atter PCer innenfor ulike
sammenhenger. Men veggene er spekket med bøker, gamle som nye, i et åpent
magasin som det var mulig å snuse på via mobile stiger eller gallerier. For
bokelskeren Myhre ville det være et vakkert syn. For brukere som elsker
biblioteker av typen Stadsbiblioteket i Stockholm og Trinity College i Dublin,
ville det være en sann fryd. For andre brukere, som har mer sansen for åpne rom
hvor bøkene knapt er å få øye på – sjekk bibliotekene ved Danmarks Tekniske
Universitet eller Copenhagen Business School neste gang du er i København,
eller biblioteket ved Bedriftsøkonomisk institutt i Oslo, for den sakens skyld –
ville vegger fulle av bokrygger av sprukkent skinn og granitol bare være
skjemmende. Kast det eller pakke det ned i kjelleren! Det hører ikke til
framtida.

     Dette er selvfølgelig med vilje polarisert.
Midt mellom "boktradisjonalistene" og "IT-futuristene" ligger den store gruppen
av brukere. Det tause flertallet som bare går til biblioteket uten å tenke over
om de er konservative eller progressive. Den etter hvert mye omtalte
brukerundersøkelsen ved biblioteker i Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen og
Trondheim viser at mer enn halvparten av dem ikke oppsøker biblioteket for å
låne eller levere bøker. Dette fikk en kommentator i Aftenposten til å lufte
uttrykket "varmestue", som ikke akkurat har vært blant fagtermene i det
tradisjonelle bibliotekvesenet.

 

Sanden i det tradisjonelle bibliotekvesenet er digitaliseringen. Det er den framskridende digitaliseringen som
truer den verdenen som hittil har hatt Dewey, UDK og AACR2 som sine trygge grenser.
Bibliotekene var inntil for et par tiår siden fysiske sted fulle av bøker,
aviser, tidsskrifter, lydkassetter og så videre. Bibliotekarenes triumf lå i at
de kunne skape orden i dette kaoset og hjelpe brukerne til å finne fram i det. De
hadde makt. "Bare spør", sto det på pulten til referansebibliotekaren. Var ikke
den pulten noe høyere enn andre pulter? Eller virket det bare sånn?

     I den omtalte diskusjonen på
Biblioteknorge, var flere av deltakerne inne på spennet mellom det "gamle" og
det "nye". "Både og"-forsvarerne, for eksempel Gunhild Gjevjon, mener at
framtidens bibliotek både må ha bøker, dataspill, PCer og plenty av luft mellom
hyllene. I "enten eller"-leiren finner vi blant annet førsteamanuensis Tord
Høivik som skjærer diskusjonen inn til beinet: "Halvparten av bøkene bør ut –
og rom for nye aktiviteter bygges inn."

     Gjevjon ønsker å bringe tradisjonen inn i
Det Nye Biblioteket, mens Høivik ser det hele gjennom realpolitiske briller:
Man må velge, ingen trær vokser inn i himmelen. Begge har rett, og begge tar
feil. Den feilene de begge gjør er at de skaper en uheldig motsetning mellom det
gode og det beste. Det er urealistisk å tro at vi kan utvikle et bibliotek som
favner alt. Gjevjon: "Både bøker,
andre media, verdensveven og den nye teknologien skal finnes på
folkebibliotekene."

     Samtidig er Høivik for
radikal. Å kreve at halvparten av alle bøker skal fjernes, må virke som et
nokså provoserende eller misforstått utsagn blant 60 prosent av norske
bibliotekarer. For å sitere en annen fra Biblioteknorge: "Våre brukere kommer til biblioteket i den hensikt å finne bøker
mer enn noe annet," skriver Ole David Østli. Det vil de vel gjøre i enda en
god del år framover, hvis man ser den norske biblioteksektoren under ett?

     Kanskje må både Gjevjons medspillere og
Høiviks meningsfeller fire på krava og tenke at la oss nå glemme det beste av
alle bibliotek. La oss få til noe som fungerer i forhold til de mange ulike
brukerne som finnes der ute. Et av mine yndlingsmotto lyder: Man skal ikke
gjøre det beste til det godes fiende. Fastlåste krav om å skape
det beste av det beste, gjør ofte at man ikke kommer av flekken.

 

Men samtidig haster det.
Bibliotekenes solide posisjon i en analog verden er truet.

     "Ein ting som for meg verkar meir og meir
sansynleg er at det vil verte vanskelegare å koma med ein "digital"
strategi di lengre ein ventar. Innan veldig få år vil tekniske mulegheiter for
å lese og høyre bøker på datamaskiner auke ganske mykje. Allereide i dag er
lesebrettet bra nok for veldig mange. Skal biblioteka overleve til dette tiåret
er omme, så er det nok viktig å gjenskape bibliotekas sentrale funksjonar
overfor samfunnet i ein digital kontekst utan å miste av syne verdien av det
fysiske biblioteket og dei trykte bøkene," skriver universitetsbibliotekar Pål
Magnus Lykkja.

     Her setter Lykkja fingeren på noe som
virker viktig. Til tross for god meninger enten de er konservative eller
radikale, finnes det ingen modeller eller forslag som kan følges opp i praksis.
Biblioteksektoren diskuterer internt og risikerer at premissene for
bibliotekenes aktiviteter trekkes opp utenfor sektoren.

 

Forfatteren Torgrim Eggen reflekterer i siste
nr av Prosa (4/10)
over hva digitaliseringen kan innebære for leserne og
forfatterne. Han forteller blant annet at Forfatterforeningen har diskutert
forholdet mellom nedlasting ("iTunes") og streaming ("Spotify") av ebøker.
Flere av medlemmene ser for seg streaming av litteratur som en interessant vei
å gå. "Man kunne ha abonnementer på litteratur, og betale et månedsbeløp for å
"leie" de tekstene man vil lese.

     Videre trekker han opp et scenario som
ligger fire år fram i tid:

     "La oss si at Torgrim Eggen i 2014 slipper
romanen Skrot. Man leser om den på nett (i nettavis, på Faceboook, et
onlinetidsskrift eller litteraturforum) og får lyst til å lese boka. Hva gjør
man så? Den digitale impulsen er å google (forfatterens navn + Skrot). Dette
søket vil trolig føre til min hjemmeside, og der vil teksten være å bestille,
uansett hvem som er den faktiske tilbyderen."

     Ja, hvor vil brukerne gå for å finne bøker
om fire år? Direkte til forfatteren, til forlaget, til bokhandelen – eller til
biblioteket? Problemet er at vi ikke har noe svar på dette. Det er bare så synd
at Eggen ikke gikk inn på dette i sin artikkel, selv om han antyder det i en
note til slutt:

     " To viktige temaer fikk aldri plass i
denne artikkelen. Det ene er hva slags rolle bibliotekene skal spille for
digital litteratur. Her kan vi f.eks. henvise til en artikkel av Jonas
Svartberg Arntzen i forrige Prosa: http://www.prosa.no/debatt_artikkel.asp?ID=658.
Det andre er spørsmålet om kopisikring eller DRM. Denne diskusjonen er ikke
over med det første, og et finfint sted å oppdatere seg er på bloggen til Eirik
Newth: http://newth.net/eirik/category/teknologi/drm/

 

Her kommer oppsummeringen: Den kompetansen som finnes i biblioteksektoren er for stor og
verdifull til at den kan stenges inne på Biblioteknorge. Bruk de eksternt rettede
foraene som finnes, de som leses av flere enn menigheten. Da øker muligheten til innflytelse. På Biblioteknorge
blir diskusjonene først og fremst til trygg og uforpliktende uenighet og resirkulering av
gamle tanker.

     Du skal se deg selv med andres øyne, heter det
i ordtaket. Det er først når sektoren møter omverdenen at de fruktbare
motsetningene oppstår.

 

 

 

Powered by Labrador CMS