Kassering bra for omløpshastigheten

Kassering kan oppleves som å kvitte seg med arvesølvet for en billig penge. Men forunuftig kassering er bra for omløpet, skriver Jannicke Røgler. Les artikkelen som utløste den pågående kasseringsdebatten. 
 

Kassasjon kan oppleves som å kvitte seg med arvesølvet for en billig penge. Men forunuftig kassasjon er bra for omløpet.

– Av Jannicke Røgler, bibliotekrådgiver, Buskerud fylkesbibliotek

14. og 15. april var tre
ansatte fra Buskerud fylkesbibliotek i Nesbyen for å kassere litteratur i Nes
folkebibliotek. Formålet for fylkesbiblioteket var både å bistå et enkelt
bibliotek som hadde uttrykt et stort behov for hjelp, men også tallfeste og dokumentere
hvor mye man kan forvente å få kassert ved å sette av et visst antall timer og
personer.

    Vi håper at vårt lille stunt kan være til inspirasjon for andre
bibliotek. Det blir også spennende å følge utlånet i Nes framover. Ta gjerne en
titt på flickr hvor vi har lagt ut før og etter bilder fra biblioteket. Vi tror
dere vil se forskjellen.

http://www.flickr.com/photos/buskfyb/sets/72157604556882765/

Omløpshastigheten på Nes
i 2006:

Tord Høivik sier dette om
omløpshastigheten:
Omløpstallet – som rett og slett er utlånet delt på bestanden – viser i hvilken
grad samlingene blir brukt.

    For å benytte omløpstallene
i praktisk planlegging, bør vi studere de ulike delsamlingene – ikke bare
samlingen som helhet. Vanligvis vil elektroniske og digitale medier – musikk,
lydbøker, DVD-er, osv. – ha høye omløpstall, fra tre og helt opp til ti-tolv
utlån pr. år. Omløpstallene for bøker ligger langt lavere – og ofte mye lavere
enn det som er faglig forsvarlig. I Danmark blir gjennomsnittsboka lånt ut to
ganger i året. Norge ligger under ett-tallet. Da blir biblioteket mer et
boklager enn et sted for boklesing.

    Se Plinius for å lese mer og
sammenligne eget bibliotek: http://plinius.wordpress.com/2008/01/29/p-2408/#more-1406

     Gjennomsnittet for
bibliotekene som ligger under 0,50 i omløpstall, er 0,30. Med kasseringen har
nå Nes kommet opp i et omløpstall på 0,62. Tallet tilsier at det fremdeles er
behov for ytterliggere kassering i samlingen. Vi har ikke rukket å få delt inn
omløpshastighet etter medietype eller fordeling barn/voksen. En erfaring
bibliotekene som kasserer kraftig gjør seg, er at utlånet øker. Det er dermed å
forvente at omløpshastigheten vil stige ytterliggere i Nesbyen i 2008. Med det
som allerede var kassert, er nå 36 % av samlingen kassert basert på tall
fra 2006.

Hva gjorde vi:
Følgende personer deltok i kassering på Nesbyen: Beate Ranheim, Håkon Knappen
og Jannicke Røgler fra fylkesbiblioteket. Biblioteksjef Hilde Alsaker deltok
fra Nes. Til sammen ble det jobbet 60 timer fordelt på to dager og 2517 bind
ble kassert. Av disse rakk vi å slette 1184 i basen i løpet av de to dagene.
1333 bind gjenstår å kassere i basen.

    Biblioteksystemet som brukes i Nes er
Aleph. Aleph var relativt komplisert å bruke ved kassering. Det var flere ulike
moduler man måtte igjennom før en bok var kassert i basen. Hver bok tok i
gjennomsnitt 30 sekunder å få ut av basen. Dette tilsier at det vil ta ca. 11
arbeidstimer å få de resterende bøkene ut av basen.

    Kassering av 2500 bind vil
dermed tilsammen ta i overkant av 70 arbeidstimer. I tillegg må det beregnes
tid til å pakke bøkene ned, fjerne etiketter, legge ut for salg etc.

Hvilke deler av samlingen
ble gjennomgått:
Hele barneavdelingen ble gjennomgått: Billedbøker, faglitteraturen og
skjønnlitteraturen. All faglitteratur i voksenavdelingen ble også gjennomgått.
Vi fordelte arbeidet slik at en jobbet hele tiden med barneavdelingen, en
jobbet hele tiden med faglitteratur for voksne og en vekslet med å kassere
faglitteratur for voksne og kassere i katalogen.

    Biblioteksjefen jobbet
kontinuerlig med å fjerne eksemplarer fra basen, i tillegg til at hun
kvalitetssikret det kasserte materialet. Ingen av oss fra fylkesbiblioteket
hadde detaljkunnskap om de lokale forholdene og lånernes preferanser.

Våre viktigste kriterier
for kassering:

   1. Aktualitet
   2. Sist utlånt. Utgangspunktet var materiale som ikke hadde vært
utlånt på de fem siste årene.
   3. Fysisk tilstand
   4. Klassikere

Til slutt vil jeg gjerne ta
med noen kloke betraktninger fra Tord Høivik som jeg fant på hans blogg
Plinius. Han har noen gode råd for hvordan vi kan forsøke å ta høyde for de
utfordringene vi ser i sektoren når det gjelder samlingsutvikling:

Lag lys og rom

    *
Undersøk omløpstallene for de sentrale delene av boksamlingen: bøker for barn
og ungdom, skjønnlitteratur for voksne og sakprosa for voksne.

    * Foreta
en grundig kassering av ukurante bøker dersom omløpstallet ligger for lavt.
    * Benytt den frigjorte plassen til å gjøre samlingene mere
synlige (forsida fram) og til å lage mer innbydende publikumsarealer
(lesekroker, gruppearbeidsbord, spillarealer, osv)

    * Sørg
for å dele resultatene med miljøet så raskt som mulig (biblioteknorge; blogg;
eget nettsted; …).

Hvem låner hva?
    * Bruk biblioteksystemet til å undersøke utlånet av ulike
bok- og medietyper til ulike brukergrupper
    * Bruk denne informasjonen når du kjøper inn
    * Bruk denne informasjonen når du planlegger
formidlingstiltak
    * Ündersøk virkningen av formidlingstiltak – og vurder om
utbyttet (høyere utlånstall) står i et rimelig forhold til hva tiltaket koster
(utviklingsarbeid, driftstimer, materiellkostnader)

    * Benytt
også utlånsdata til å kartlegge aktiviteten gjennom året – f.eks. på ukebasis.
Kan utlånet økes ved (enkle) tiltak i uker med lavt utlån?

    * Sørg
for å dele resultatene med miljøet så raskt som mulig.