Kommentar til høringsnotat om revidert Lov om folkebibliotek
Jeg har lest utkastet og blir sittende med en følelse av at dette var mer en pliktøvelse enn nye tanker.
Av Hans Martin Fagerli, daglig leder i ABM-media
Jeg har lest utkastet og blir sittende med en følelse av at dette var mer en pliktøvelse enn nye tanker.
Av Hans Martin Fagerli, daglig leder i ABM-media
Samtidig er dokumentet skrevet i en ånd som er i tråd med departementenes tiltagende politisering, og i en tid hvor selv kompliserte saker frontes av uerfarne politiske sekretærer og ikke av embetsverket. Dette medfører at vanskelig saker delegeres nedover til offentlige foretak, institusjoner og kommuner. Vi kjenner dette fra UH-sektoren, som i dag står ganske fri til finne løsninger selv innenfor en stram økonomisk ramme, og hvor budsjettsøknader ut over denne rammen er omtrent 100 % dømt til å mislykkes.
Det er i tråd med denne utviklingen at lovforslaget overlater til kommunene å finne ut av hvordan de skal skape et godt bibliotektilbud til befolkningen. Vi kan vel ane med de forutsetninger mange kommuner har, at dette ikke blir enklere enn før. Konkret betyr dette f.eks. at økonomi til å drive et tilfredsstillende fjernlån for landets bibliotekbrukere, ikke vil komme fra statlig hold. For så vidt den samme konklusjonen som Kunnskapsdepartementet trakk i forbindelse med fjernlånsproblemene innenfor UH-sektoren på begynnelsen av dette årtusenet.
Kulturdepartementet kommer glatt unna samme problematikk 10 år senere, ved i tillegg å understreke at folkebibliotek er for «folket», mens utdanningsbibliotek er for studenter. Det er å snu ryggen til det faktum at studenter som bibliotekbrukere ikke ser disse grensene, og har samtidig en studiesituasjon som ikke nødvendiggjør kontinuerlig opphold ved et universitet eller en høgskole.
Opphevelse av adgang til å søke dispensasjon fra loven om fagutdannet biblioteksjef, er en bisak i denne sammenhengen. Egentlig synes jeg det er logisk det departementet gjør her. Og sikkert i tråd med den politiske ledelses ønske om ikke å befatte seg med detaljer. Men det er vel denne saken som blir snakkis på Bibliotekmøtet i Stavanger?
Kanskje det hele er et klart tegn på at det har gått noen år siden man i Statens bibliotektilsyn, som var et ektefødt barn av og oppvokst i departementet, virkelig drev med tilsyn.
