Konflikt i Sverige, Norge foreløpig fredet
E-bøker og bibliotek: Det har skjært seg mellom forleggerne og bibliotekfolket i Sverige. I Danmark rir man på været, i Norge ligger skuta fortsatt på beddingen.
E-bøker og bibliotek: Det har skjært seg mellom forleggerne og bibliotekfolket i Sverige. I Danmark rir man på været, i Norge ligger skuta fortsatt på beddingen.
Sett fra bibliotekbrukerens side har det vært gylne e-boktider i Sverige. Her har brukerne kunnet låne e-bøker nærmest ”ad libitum” direkte hjem til sin egen sofakrok. Det var som en firmafest hvor det fløt sprudelwasser og de ansatte bøttet ned uten å tenke på at de gylne dråpene faktisk koster penger.
For selv om brukerne har kunnet låne e-bøker gratis på folkebiblioteket, var det noen som måtte betale kalaset, nemlig ”bibblan”. Hele 20 kroner har det kostet folkebibliotekene å låne ut en e-bok i Sverige, mot ca 1 krone for utlån av en papirbok. (1)
Sett fra et rent formidlingssynspunkt har svenskene opplevd en glansperiode. Men gjennom ”ad libitum”-modellen, mistet biblioteksjefene grepet om økonomien. De populære e-bøkene førte til at utgiftene løp løpsk. Svenske brukere møter nå stadig oftere en melding om at ”Max antal lån överskridet. Ditt bibliotek har tillfälligt stoppat utlåningen av e-böcker.” (Svenska Dagbladet 9.5.2012)
Det er nå brudd mellom Svensk biblioteksförening og Svenska förläggarföreningen i forhandlingene om en økonomisk avtale for utlån av e-bøker. Bibliotekene ønsker en ordning hvor de betaler en fast pris for et visst antall (”eksemplarer”) e-bøker som deretter kan lånes ut fritt innenfor lisensens ramme, mens forleggerne ønsker en eksemplarmodell der e-bøkene lånes ut en og en – på samme måte som tradisjonelle papirbøker.
I Danmark ligger diskusjonen for tiden på is, i påvente av erfaringer fra prosjektet ”e-reolen”, som prøver ut nettopp det de svenske bibliotekarene krever. Suksessen lot ikke vente på seg. I februar i år var 150 000 dansker innom nettstedet og lånte til sammen 47 000 bøker.
Men det brummes i kulissene, og danske forlag roper varsko. ”Når jeg ser på våre salgs- og utviklingskurver før og etter introduksjonen av eReolen, har utlånene hatt en negativ virkning på det kommersielle salget,” sier direktør Cliff Hansen i forlaget Lindhardt og Ringhof til den danske avisen Politiken (26.3.2012).
Direktør Elisabeth Nøjgaard Fogtdal i Gyldendal stemmer i kritikken fra Lindhardt og Ringhof i en epost til Bok og Bibliotek, hvor hun skriver: ”Hvem vil kjøpe en e-bok når den enkelt og behagelig kan lånes gratis på biblioteket? Det er derfor viktig at den nåværende avtale er et ettårig pilotprosjekt, hvor vi gjør oss viktige erfaringer, som kan endre avtalen når den skal reforhandles i løpet av året.”
Snart er det vår tur. Etter sommeren skal flere norske bibliotek i gang med å låne ut e-bøker i et nasjonalt forsøksprosjekt. Prosjektet vil være en laboratorietest. Den endelig testen vil vi først få når virkeligheten banker på døra en gang i 2013.
Her hjemme har vi valgt den bibliotekarisk forhatte eksemplarmodellen. Etter flere års tautrekking og forhandlinger mellom biblioteksektoren på den ene siden og forfatterne og forlagsbransjen på den andre, landet man på en eksemplarmodell. For hvilke andre muligheter finnes det? Ingen, dersom man ikke ønsker å skyve hele dagens copyrightlovgivningen og hensynet til forfatternes og forlagenes økonomi til side.
— Odd Letnes, red.
(1) Det har blitt påpekt av Jonas Svartberg (11.5.2012) på Twitter at 1 kr for utlån av en papirbok er altfor lavt. Det har han rett i. Jeg sakset tallet noe kjapt fra Svenska Dagbladet. I forbindelse med e-reolen oppgis tIlsvarende tall for Danmark: Utlån av e-bok: kr 16,7, utlån av papirbok: kr 7. Begge tallene dekker kun materialutgifter.
