Kultur budsjettvinner – men hva med bibliotekene?

Publisert Sist oppdatert

STATSBUDSJETT 2009: Regjeringa slår seg på brystet med at kultur- og utdanning er blant
budsjettvinnerne. Det såkalte Kulturløftet følges opp – målet er at én prosent
av statsbudsjettet skal gå til statlig kultur i 2014. Men det betyr lite for
bibliotekene, siden de er finansiert enten av kommunene eller av institusjoner
innen høyere utdanning.

 

– Av Lars Egeland, direktør, Læringssenteret ved Høgskolen i
Oslo




STATSBUDSJETT 2009: Regjeringa slår seg på brystet med at kultur- og utdanning er blant
budsjettvinnerne. Det såkalte Kulturløftet følges opp – målet er at én prosent
av statsbudsjettet skal gå til statlig kultur i 2014. Men det betyr lite for
bibliotekene, siden de er finansiert enten av kommunene eller av institusjoner
innen høyere utdanning.

 

Til sammen øker bevilgningene til språk, litteratur og
bibliotek med 73 millioner. Det går til Språkrådet, Nasjonalbiblioteket,
utvidelse av innkjøpsordningene og en beskjeden satsing på digitalisering. Det
kan likevel være grunn til en viss optimisme siden bevilgningene øker også for kommunene og høyere utdanning.

Økte bevilgninger til kommunene – men er det nok? Statsbudsjettet inneholder økninger for kommunene, utover det som ble anslått i
den såkalte Kommuneøkonomiproposisjonen som ble behandlet i Stortinget før
sommeren. Mye av denne økningen er imidlertid bundet til satsing på barnehager,
økning av timetallet i skolen osv. Men det er en økning på 1 milliard i frie
inntekter til kommunene.

Det blir imidlertid en hard kamp lokalt om disse
pengene – kommunene vil trolig si at budsjettet er bedre enn ventet, men at det
ikke løser deres økonomiske problemer.

Mer penger til høyere utdanning. Regjeringa øker basisbevilgninga til høgskoler og universitet med 300
millioner. Det er en videreføring av bevilgninga i revidert nasjonalbudsjett
fra i sommer. I tillegg gis det penger til 200 nye stipendiatstillinger.
Sterkest er imidlertid økningen på forskning: 1,6 milliarder til FoU i tillegg
til at forskningsfondene økes kraftig.

Etter flere år med tørke når det gjelder satsing på offentlig byggevirksomhet,
er det endelig gitt klarsignal for tre store byggeprosjekter: Det gis penger
til både Odontologibygget ved Universitet i Bergen, Patologibygget ved
Høgskolen i Oslo og til nybygg for Høgskolen i Bergen. Fra Bergenshold var det
på forhånd stort press om å komme foran Høgskolen i Oslo, nå ble det altså gitt
penger til alle tre byggene.

For studentene ved Høgskolen i Oslo betyr det at
sykepleierutdanninga får nye lokaler og ikke minst et nytt Læringssenter.
Læringssenteret for sykepleierstudentene ved HiO i dag er trolig de
biblioteklokalene som har høyest utlån og annen aktivitet pr kvadratmeter.

10 millioner mer til digitalisering. Det er satt av 10 millioner kroner til digitalisering av kulturarven. Midlene
går til ABM-utvikling, Nasjonalbiblioteket og Arkivverket, med 3 millioner
kroner til hver av institusjonene. Videre går 1 million kroner til prosjektet
Norsk Ordbok for å sikre at verket blir fullført til jubileumsåret i 2014.
Dette er egentlig ingen økning, det samme beløpet ble bevilget i fjor. Det må
nærmest oppfattes som et symbolsk beløp – i påvente av at vi får
stortingsmeldinga om digitalisering. I hvertfall er det for lite til å
igangsette et større digitaliseringsprosjekt.

Fordelinga mellom ABM-utvikling,
Nasjonalbiblioteket og Arkivverket tyder på at man tenker at ABM-utvikling
først og gfremst har ansvar for digitalisering innen museumsområdet mens
Nasjonalbiblioteket representerer bibliotekene.

18,8 millioner mer til språk og litteratur. Økningen skal fremme lesing og litteratur, blant annet ved at
innkjøpsordningene for barne- og ungdomslitteratur og oversatt litteratur
utvides.

 

– Av Lars Egeland, direktør, Læringssenteret ved Høgskolen i
Oslo

 

 

Powered by Labrador CMS