Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid

Stortingsmelding 23 (2008-2009). Sammendrag – kapittel 2.

2.1 Innleiing

Denne meldinga er strukturert i tre delar.

Del I (kap. 1 – 2) er innleiingsdelen
i meldinga. Kap. 1 presenterer føremålet med meldinga,
hovudinnretninga og grunnlagsdokumenta. Kap. 2 er samandraget.

Del II (kap. 3 – 6) er bakgrunnskapittel.
I kap. 3 vert det vert sett nærare på nokre overordna
utviklingstrekk som har innverknad på utviklinga i biblioteka
i tida framover. Kap. 4 omhandlar status og utviklingstrekk i det
nasjonale biblioteknettverket og ansvarsfordelinga mellom stat,
fylkeskommune og kommune. Det juridiske rammeverket og statlege
støtte- og vederlagsordningar med innverknad for biblioteka,
vert presenterte i kap. 5. I kap. 6 vert det gjort greie for bibliotek
i eit internasjonalt perspektiv og det vert sett nærare
på nokre utviklingstrekk i enkelte europeiske land.

Del III (kap. 7 – 13) er drøftings-
, vurderings- og tiltakskapittel knytte til dei fire berande perspektiva
i meldinga:

• Det digitale
  perspektivet vert gjort greie for og drøfta i kap.
  7. Kapitlet omhandlar digitale utviklingstrekk og behov i biblioteka,
  men overlappar på fleire tema med digitaliseringsmeldinga.

• Samarbeid og fordeling av ansvarer
  utgangspunktet for drøftingane i kap. 8, 9 og 10. Kap.
  8 handlar om samarbeidet og ressursdelinga i biblioteknettverket
  og verkemiddel som kan styrkje dette samarbeidet. Kap. 9 handlar
  om samarbeid og samordning av bibliotektenester lokalt og regionalt,
  og i første rekkje om utviklinga av folke- og fylkesbiblioteka.
  Kap. 10 handlar om nasjonal samordning av abm-feltet. I kapitlet
  vert evalueringa av ABM-utvikling som vart gjennomført
  i 2008 gått gjennom og drøfta nærare.

• Biblioteket som møtestad,
  lærings- og kulturarena dannar rammene for drøftingane
  i kap. 11. Biblioteket som fysisk rom, møtestadfunksjonen
  og den sosiale arenaen vert presentert. Det vert mellom anna gjort
  greie for bibliotek i barnehagar, biblioteka si rolle i Den kulturelle skulesekken
  og satsinga på skulebibliotekutvikling.

• Bibliotektenester til alleer
  emne i kap. 12 og 13.
  I kap. 12 vert
  det sett nærare på bibliotektenestene til samar,
  nasjonale minoritetar og andre minoritetsspråklege. Kap.
  13 handlar om bibliotektenestene til spesielle grupper.

Økonomiske og administrative konsekvensar av meldinga
vert presenterte i kap. 14. Samandraget nedanfor er knytt til dei
fire hovudperspektiva i meldinga slik dei er presenterte i kap.
7 – 13.

2.2 Kunnskapsallmenning i ei digital tid

Det digitale perspektivetvil på mange
måtar vere eit tverrgåande og overgripande perspektiv
som grip inn i alle typar bibliotek, og som vil prege all utvikling
av bibliotektenester i tida framover.

Samstundes med denne meldinga vert det også lagt fram
ei melding om digital bevaring og formidling av kulturarv. Digitaliseringsmeldinga
er ei overordna melding som skisserer ein nasjonal strategi for
korleis ein skal arbeide for å bevare, gjere tilgjengeleg
og formidle samlingane på kulturområdet ved å bruke
digital informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Bibliotek- og
digitaliseringsmeldingane skal utfylle kvarandre, men det vil vere vanskeleg å lage
eit knivskarpt skilje mellom dei. Dei to meldingane vil difor i
nokon monn vere overlappande.

I kap. 7 vert det streka under at det er eit viktig mål å leggje
grunnlaget for at ei teneste med felles søk i bibliotekkatalogane
og ei teneste med brukarinitiert fjernlån, kan realiserast
innan rimeleg tid. I 2008 har Nasjonalbiblioteket og ABM-utvikling starta
prosjektet Biblioteksøk som i første omgang skal
erstatte Samkatalogen, men som i neste omgang skal utvidast til
ei teneste med brukarinitiert fjernlån. Opprettinga av
Biblioteksøk vil vere ein viktig føresetnad for
også å kunne utvikle eit søk på tvers
av arkiv, bibliotek- og museumssektoren. Nasjonalbiblioteket vil
ha hovudansvaret for å nytte kompetanse, teknologi og ressursar
for å utvikle Biblioteksøk. Det vil vere behov
for å stimulere aktørane til å oppgradere
teknologisk infrastruktur slik at dei kan delta i ei slik teneste.

I kapitlet vert det òg vist at metadata og katalogdata
av god kvalitet er ein føresetnad for å kunne tilby
ei teneste som Biblioteksøk. Nasjonalbiblioteket skal arbeide
vidare med å forenkle arbeidet med Nasjonalbibliografien.
Målet bør vere at kvart dokument vert katalogisert
ein gong, og at det vert lagt til rette for enkel gjenbruk av metadata
ved andre institusjonar.

For å kunne gje differensiert tilgjenge til digitalt
materiale avhengig av kva status den enkelte brukaren har, er det
nødvendig med gode tilgangsordningar. Slike autoriseringsløysingar
for biblioteka må byggje på dei tenestene som
alt er etablerte gjennom Feide i universitets- og høgskulesektoren,
og Minside som er etablert av Fornyings- og administrasjonsdepartementet.

Digitaliseringsspørsmål vert grundig drøfta
i stortingsmeldinga om digitalisering. I denne meldinga vert det
gjort nærare greie for Nasjonalbibliotekets digitaliseringsprogram,
som er ei systematisk satsing på å digitalisere
norsk publisert innhald i stor skala. Satsinga vert sett i samanheng med
satsingar internasjonalt, og det vert gjort greie for nokre andre
digitaliseringssatsingar i arkiv-, bibliotek- og museumssektoren
i Noreg.

Digitalisering er svært kostnadskrevjande, og det vil
også koste mykje å vedlikehalde og drifte det
digitaliserte materialet. Det er også knytt varige driftskostnader
til digital langtidslagring. Kostnader knytte til å gjere
verna materiale digitalt tilgjengeleg er også ein viktig
del av reknestykket. Det vert gjort greie for desse problemstillingane på eit
overordna nivå i denne meldinga.

Nasjonalbiblioteket samarbeider på ulike måtar med
opphavsrettsorganisasjonane for å finne måtar å frigje
verna materiale. Gjennom pilotprosjektet om Nordområda
er det gjeve allment digitalt tilgjenge til om lag 1400 bøker
og tidsskriftartiklar. Gjennom det nye prosjektet Bokhylla.no er det
planlagt å digitalisere og gjere tilgjengeleg litteratur
frå dei tre tiårsbolkane 1790-åra, 1890-åra
og 1990-åra. Ein del av dette materialet er framleis under
opphavsrettsleg vern. Kultur- og kyrkjedepartementet har oppnemnt
ei arbeidsgruppe som har fått som mandat å greie
ut betalingsmodellar og ei konkret betalingsløysing for å kunne
gje ope tilgjenge til materialet.

Avhengig av korleis prosjektet Bokhylla.no utviklar seg, kan
det på sikt danne modell for ein avtalelisens for digitalt
materiale. Slike lisensar kan utviklast vidare i eit samarbeid mellom
samlingsforvaltarar og samlingseigarar og på sikt også omfatte
andre typar materiale.

Arbeidet med nasjonale lisensar skal utviklast vidare. Dette
arbeidet må vere del av ein overordna strategi for tilgjengeleggjering
av digitalt materiale i eit kultur- og kunnskapsperspektiv. Kultur-
og kyrkjedepartementet vil difor i samarbeid med Kunnskapsdepartementet
vurdere korleis arbeidet med nasjonale lisensar skal utviklast vidare.

Eit anna viktig aspekt i arbeidet med å gjere digitalt
publisert materiale tilgjengeleg er arbeidet med lisens- og konsortieavtaler.
Dette omfattar avtaler om tilgjenge til ulike databasar og tidsskrifter
i elektronisk format som særleg fag- og forskingsbiblioteksektoren
er avhengige av. I stor grad vil dette gjelde relativt spesialisert
utanlandsk fag- og forskingslitteratur, men det vil også kunne gjelde
tilgjenge til allmenne digitale kjelder som også den vanlege
folkebibliotekbrukar vil ha behov for. I meldinga vert det vist
til at det ikkje vil vere samfunnsøkonomisk lønsamt å byggje
opp kompetanse på lisens- og konsortieavtaler i enkeltinstitusjonar
i biblioteksektoren i Noreg. Departementet vil vurdere korleis arbeidet
med lisens- og konsortieavtaler skal utviklast vidare. Det bør
også utviklast eit nærare samarbeid om konsortieavtaler
i Norden og i Europa.

I meldinga vert det også vist til at det i dag er for
få artiklar som vert publiserte i opne institusjonsarkiv,
men at institusjonane i universitets- og høgskulesektoren
arbeider med å gjere det til eit krav at tilsette skal
publisere i desse. Kunnskapsdepartementet har no starta eit arbeid
for sjå på korleis ein kan styrkje arbeidet med
Open Access i Noreg. Kunnskapsdepartementet har bede Noregs Forskingsråd
og Universitets- og høgskolerådet om innspel til
korleis dette kan skje. Kunnskapsdepartementet vil vurdere kva prinsipielle avklaringar
som bør gjerast, og kva tiltak som kan stimulere til auka
bruk av Open Access.

Auka grad av digitalisering opnar for eit større behov
for digitale formidlingstenester. Tenester som vert utvikla i dei
større samlingsbevarande institusjonane med statleg støtte,
må finansierast gjennom tilskotet til desse institusjonane.
Når det gjeld andre typar digitale tenester som er utvikla og
drifta til dømes i større folkebibliotek, vil
det vere nødvendig å nærare vurdere organisering
og finansiering. Døme på slike tenester er Ønskebok.no
med fleire. Kultur- og kyrkjedepartementet vil difor få utgreidd
ulike modellar for organisering og finansiering av slike digitale
tenester.

Departementet vil elles følgje opp Norsk kulturråds
arbeid med å gjere innkjøpsordninga for musikk
medieuavhengig.

Tiltak og strategiar

• Nasjonalbiblioteket vil i nært
  samarbeid med involverte aktørar realisere Biblioteksøk
  med utgangspunkt i moderniseringsbehov i Norsk samkatalog for bøker,
  og ei teneste med brukarinitiert fjernlån. Det vil vere
  behov for å stimulere folkebiblioteka til å oppgradere
  den teknologiske infrastrukturen slik at dei kan delta i ei slik
  teneste.

• Nasjonalbiblioteket vil forenkle arbeidet med Nasjonalbibliografien.
  Målet bør vere at kvart dokument vert katalogisert
  ein gong, og at det vert lagt til rette for enkel gjenbruk av metadata
  ved andre institusjonar.

• Nasjonalbiblioteket vil avklare opphavsrett og personvernspørsmål
  slik at mest mogeleg av det digitaliserte materialet kan gjerast
  tilgjengeleg. Prosjektet Bokhylla.no kan på sikt danne
  modell for ein avtalelisens for digitalt materiale.

• Kultur- og kyrkjedepartementet vil i samarbeid med Kunnskapsdepartementet
  og andre involverte aktørar vurdere korleis arbeidet med nasjonale
  lisensar skal utviklast vidare.

• Kultur- og kyrkjedepartementet vil vurdere korleis arbeidet
  med lisens- og konsortieavtaler skal utviklast vidare, og i særleg
  grad vurdere samarbeid i Norden og i Europa.

• Kultur- og kyrkjedepartementet vil få utgreidd ulike
  modellar for organisering og finansiering av digitale tenester i
  folkebiblioteka.

• Kultur- og kyrkjedepartementet vil følgje opp arbeidet
  med å gjere innkjøpsordninga for musikk medieuavhengig.

2.3 Samarbeid og fordeling av ansvar

Ressursdeling og fjernlånssamarbeid er ryggrada i det
nasjonale biblioteknettverket. I kap. 8 vert det gjort nærare
greie for dette samarbeidet og omfanget av ressursdeling mellom
bibliotektypane. Det vert slått fast at det er eit mål å finne
mekanismar som kan styrkje ressursdelinga og samarbeidet mellom
biblioteka, ikkje minst med tanke på ein komande forventa
auke i det fysiske fjernlånet når Biblioteksøk
vert innført. Departementet gjer framlegg om å fjerne
tilskotet til Fjernlånssentralen ved Deichmanske bibliotek,
og i staden nytte midlane til å styrkje fjernlånssamarbeidet
på andre måtar, som til dømes transportordningar
og andre mekanismar som kan styrkje ressursdelinga. Ei vidare utvikling
av Nasjonalbibliotekets depotbibliotek vil vere eit viktig tiltak.
Alternative leveringsmåtar for bibliotekmateriale, som
til dømes Bok-i-butikk, skal også vurderast.

I meldinga vurderer ein framlegget i bibliotekutgreiinga om ei
felles biblioteklov for folke- og fagbiblioteka for å styrkje
saumlause tenester i biblioteknettverket. Departementet vil ikkje
gjere framlegg om ei felles biblioteklov, og vil heller arbeide for å harmonisere
lovverket og forskriftene i samarbeid med Kunnskapsdepartementet.

I samband med denne prosessen vil Kultur- og kyrkjedepartementet
også vurdere justeringar i folkebiblioteklova.

I kap. 9 er dei mange utfordringane særleg innanfor
folkebiblioteksektoren nærare drøfta. Folke- og
fylkesbiblioteka har spesielle utfordringar knytte til forventningar
om eit betre bibliotektilbod, samstundes som mange folkebibliotek
strevar med å halde eit tilstrekkeleg høgt nivå,
både fagleg og personalmessig. Det er grunn til å vere
uroa for den kvaliteten på tenestetilbodet som ein i dag
får i mange folkebibliotek. Mange kommunar har i dag vanskar
med å skaffe fagutdanna biblioteksjef, og mange kommunar
har færre enn eitt årsverk i biblioteket. Folkebiblioteka
har mange stader ikkje nok ressursar til å gje eit tilfredstillande
tilbod.

Det er behov for å opparbeide ny kompetanse i folkebiblioteka
innanfor ei rekkje område, ikkje minst leiarutvikling og
digital kompetanse. Desse utfordringane vil i framtida krevje tettare
samarbeid om bibliotektenestene på tvers av kommunegrensene.
I eit slikt samordningsperspektiv vert også framtida for
dei tenestene som i dag vert utførte av fylkesbiblioteka,
drøfta.

Alle typar bibliotek vil dei komande åra måtte navigere
i eit landskap som vil vere prega av sterke innslag av tradisjonelle
bibliotektenester kombinert med ein aukande bruk av digital teknologi.
I eit slikt blandingslandskap er det viktig å stimulere til
eksperimentering og utprøving av nye måtar å skape
gode bibliotektenester på. Det vil vere direkte feil å freiste å stake
ut fasitløysingar når utvikling og tendensar krev
dynamikk, kreativitet og fleksibilitet. Bibliotek som både
tek opp i seg dei tradisjonelle kjennemerka og kombinerer dei med
det digitale potensialet, vert i somme samanhengar kalla hybridbibliotek.
Utan omsyn til kva ein kallar framtidsbiblioteka vil dei måtte
utvikle seg i ei kombinasjonsretning.

Kommunane har ansvar for folkebiblioteka, men meldinga drøftar
mogelege verkemiddel for å stimulere til meir fleksibel
og tenleg organisering av bibliotektenestene på tvers av
eksisterande kommunegrenser. Folkebiblioteka vil i framtida ha klare
behov for å utvikle dei samla bibliotektenestene. Dette
må tuftast både på dei klassiske bibliotekfunksjonane
og det digitale potensialet. Styrande for denne utviklinga vil vere
dei behova brukarane har for biblioteka som tenesteytarar.

I meldinga vert tiltak som kan styrkje organisatoriske løysingar
tufta på samarbeid og samspel innanfor biblioteksektoren
lokalt og regionalt, drøfta nærare. Dette omfattar
konkret samarbeid om drift av biblioteka eller eit tettare samarbeid
om viktige utviklingsspørsmål for biblioteka,
som kompetanseutvikling, spesialisering og ansvarsdeling av bibliotektenester.
I tida framover vil departementet medverke til å setje
fart i samarbeidet mellom biblioteka, og stimulere til samordning
av bibliotektenester regionalt og lokalt. Målet er å prøve
ut ulike organisasjonsmodellar og gje rom for kreativ og fleksibel
utprøving med basis i til dømes vertskommunemodellen,
slik ABM-utvikling nyleg har sett i verk utgreiingar om.

I meldinga vert det vist til at fylkesbiblioteka er svært
ulike, og at det i ulik grad er teke grep for å utvikle
biblioteksektoren i dei enkelte fylka. Dagens lovkrav om at kvar
fylkeskommune skal ha eit fylkesbibliotek vert drøfta,
og det vert konkludert med at i den komande revisjonen av biblioteklova
bør ein fjerne dette kravet, og i lovteksten heller leggje
vekt på dei oppgåvene som må løysast
på fylkeskommunalt nivå, og ikkje kva institusjon
som skal løyse dei.

For å styrkje samarbeidet mellom staten og fylkeskommunane
om bibliotekutvikling, gjer departementet framlegg om ei ordning
med friviljuge samarbeidsavtaler. Føremålet er å forankre
nasjonale målsetjingar regionalt og lokalt, kanalisere statlege
satsingar meir effektivt og målretta, og stimulere til
fylkeskommunale og kommunale bibliotekplanar.

I kapitlet vert også dagens kompetansekrav i biblioteklova
og behovet for eit kompetanseløft i heile biblioteksektoren
drøfta. Det vert konkludert med at dispensasjonsordninga
er statisk og lite framtidsretta. Ulike alternativ vert drøfta.
Departementet vil kome attende til spørsmålet
om ein skal halde fram med kompetansekravet og dispensasjonsordninga
i den komande revisjonen av biblioteklova.

Kultur- og kyrkjedepartementet og Kunnskapsdepartementet vil
elles i fellesskap vurdere kva for tiltak som er nødvendige
for å styrkje og utvikle den samla kompetansen i biblioteksektoren.
Det ligg no føre eit utkast til rammeprogram for eit kompetanseutviklingsprogram
som kan danne eit godt grunnlag for vidare politikkutforming. Kultur- og
kyrkjedepartementet og Kunnskapsdepartementet vil også vurdere
nærare behovet for å evaluere grunnutdanninga
i bibliotekfag på ny.

Ansvaret på nasjonalt nivå for å samordne
og utvikle bibliotekfeltet både mellom Kultur- og kyrkjedepartementet
og Kunnskapsdepartementet, mellom dei ulike forvaltningsnivåa,
og på tvers av arkiv-, bibliotek- og museumsfeltet er også ein
viktig del av samarbeids- og samordningsperspektivet. I kap. 10
vert evalueringa av ABM-utvikling gjennomgått, og det vert
drøfta korleis ein kan styrkje potensialet for eit auka
tverrsektorielt samarbeid.

I meldinga vert det halde fast ved at det også i framtida
vil vere nødvendig både å syte for betre samordning
og samarbeid internt i biblioteknettverket, støtte utviklingsarbeid
i folkebibliotek og tenkje fellesløysingar og samarbeid
på tvers av arkiv-, bibliotek- og museumssektorane. Det
er behov for å gjennomgå retningslinene til ABM-utvikling,
for å tydeleggjere institusjonens ansvar og oppgåver.
Eit viktig siktemål vil vere å klargjere grensedraginga
mellom ABM-utvikling og dei samlingsforvaltande institusjonane på abm-feltet. Departementet
vil, i samråd med relevante departement og styret for institusjonen,
vurdere om det kan vere tenleg med ei nærare samordning
eller samanslåing av bibliotekoppgåver i Nasjonalbiblioteket
og ABM-utvikling – eventuelt om det kan vere ei løysing å overføre
bibliotekoppgåver frå ABM-utvikling til Nasjonalbiblioteket.

Som det er gjort nærare greie for i digitaliseringsmeldinga,
vil departementet etablere eit råd samansett av sentrale
aktørar på abm-feltet. Rådet skal løpande
vurdere dei overordna strategiane for digitalisering med sikte på å kome
med framlegg som medverkar til ei heilskapleg digital samlingsforvaltning.
Rådet skal gje innspela sine til Kultur- og kyrkjedepartementet.
Departementet vil utarbeide mandat for rådet.

Ei viktig oppgåve framover vil vere å styrkje
statistikk- og analysearbeidet. Dette inkluderer også å følgje
med på og å formidle kva som skjer internasjonalt
når det gjeld kunnskapsutvikling på feltet. Det
skal utviklast ulike former for indikatorar for kva som konstituerer
god tenesteutøving både i arkiv, bibliotek og
museum. Med utgangspunkt i indikatorar og spesielle kartleggingsprosjekt
skal det utarbeidast oppdaterte tilstandsrapportar om arkiv-, bibliotek-
og museumsfeltet.

Det vert slått fast at det er behov for å utvikle klarare
nasjonale mål og betre samarbeidsliner slik at dei samla
tenestene som biblioteknettverket gjev, er av høgast mogeleg
kvalitet. Samstundes er det behov for betre dialog og klarare forventingar og
forpliktingar mellom forvaltningsnivåa slik at ressursar
og satsingar vert kanaliserte og utvikla på ein optimal
måte.

Departementet meiner òg at det er behov for å styrkje
den generelle FoU-aktiviteten på abm-feltet. Kultur- og
kyrkjedepartementet og Kunnskapsdepartementet vil i fellesskap vurdere
eit samarbeid om forskings- og utviklingsaktivitetar på tvers av
sektorane.

Tiltak og strategiar

• Statstilskotet til Fjernlånssentralen
  ved Deichmanske bibliotek vil verte fjerna. I staden vil departementet
  vurdere andre tiltak som kan medverke til å styrkje lånesamarbeidet
  og logistikksystemet i biblioteknettverket. Ei vidare utvikling
  av Depotbiblioteket ved Nasjonalbiblioteket vil vere eit viktig
  enkelttiltak. Det vil også bli teke initiativ til å prøve
  ut alternative leveringsmåtar for bibliotekmateriale, som
  til dømes Bok-i-butikk.

• Det vert utarbeidd nye, felles retningsliner for lånesamarbeid,
  og Kultur- og kyrkjedepartementet vil vurdere å fastsetje
  forskrift for lånesamarbeid og registrering med heimel
  i folkebiblioteklova § 3.

• Kultur- og kyrkjedepartementet og Kunnskapsdepartementet
  vil harmonisere lovverket for folkebibliotek og universitets- og
  høgskulebibliotek for å styrkje samarbeidet mellom biblioteka.

• I ein prosess for å harmonisere lovverket på bibliotekfeltet
  vil Kultur- og kyrkjedepartementet også vurdere justeringar
  i folkebiblioteklova.

• Kultur- og kyrkjedepartementet vil stimulere til samarbeids-
  og samordningsløysingar i biblioteknettverket lokalt og
  regionalt. Målet er å prøve ut ulike
  organisasjonsmodellar, og gje rom for kreativ og fleksibel utprøving
  med basis til dømes i vertskommunemodellen.

• Det skal etablerast ei ordning med friviljuge samarbeidsavtaler
  om bibliotekutvikling mellom staten og fylkeskommunane som verktøy for å gjennomføre
  nasjonal politikk og stimulere til fylkeskommunale og kommunale
  bibliotekplanar.

• Kultur- og kyrkjedepartementet og Kunnskapsdepartementet
  vil i fellesskap vurdere kva for tiltak som er nødvendige
  for å styrkje og utvikle den samla kompetansen i biblioteksektoren.
  Eit samla kompetanseutviklingsprogram for heile biblioteksektoren
  vil verte vurdert.

• Kultur- og kyrkjedepartementet og Kunnskapsdepartementet
  vil i fellesskap vurdere behovet for å evaluere grunnutdanninga
  i bibliotekfag på ny.

• Kultur- og kyrkjedepartementet vil i samråd med
  relevante departement og styret for ABM-utvikling vurdere om det
  kan vere tenleg med ei nærare samordning eller samanslåing
  av bibliotekoppgåver i Nasjonalbiblioteket og ABM-utvikling – eventuelt
  om det kan vere ei løysing å overføre
  bibliotekoppgåver frå ABM-utvikling til Nasjonalbiblioteket.

• Det skal utviklast eit samla grep når det gjeld kartleggingar
  og analysar av abm-feltet. Dette skal kunne gje samla tilstandsrapportar
  om abm-feltet som kan tene som grunnlag for å vurdere vidare
  politikkutforming.

• For å etablere eit godt grunnlag for nødvendig samordning
  av digitaliseringsarbeidet, vil Kultur- og kyrkjedepartementet etablere
  eit råd samansett av sentrale aktørar på abm-feltet. Departementet
  vil utarbeide mandat for rådet.

• Kompetanse på opphavsrett og personvern skal samlast
  i Nasjonalbiblioteket og i Arkivverket. Desse kompetanseeiningane
  skal yte tenester til andre abm-institusjonar ved behov.

• Kultur- og kyrkjedepartementet og Kunnskapsdepartementet
  vil i fellesskap vurdere eit samarbeid om forsking og utvikling
  på arkiv-, bibliotek- og museumsfeltet.

2.4 Biblioteket som møtestad, lærings- og kulturarena

Vidare har alle bibliotek, og særleg folkebiblioteka,
ein dimensjon som legg vekt på
biblioteket som
møtestad, lærings- og kulturarena.Dette
perspektivet er spesielt viktig med tanke på bibliotek som
eit fysisk rom. Fordi dei skal fungere som læringsarena
for forskarar, studentar og andre brukarar, har fagbiblioteka spesielle
utfordringar. Skulebiblioteka og folkebiblioteka har både
utfordringar og eit stort potensial når det gjeld leselyst,
lesestimulering og kulturformidling.

I kap. 11 vert det vist til at bibliotekrommet i stor grad vert
nytta både som møtestad, læringsarena
og sosial arena. Både i folkebiblioteka og i biblioteka
i utdanningssektoren ser ein at aktivitetane kjem inn i større
monn. Biblioteka har på mange måtar endra rolle
frå å vere rom for individuell fordjuping til å vere
rom for aktivt fellesskap, og det fysiske biblioteklokalet har kvalitetar
som ikkje utan vidare kan erstattast av digital distribusjon av
informasjon. Den sosiale møtestaden for alle representerer
ein kvalitet som må utviklast.

I meldinga vert tiltak som kan styrkje biblioteket som ein stad
for oppleving, læring og kunnskapssøk drøfta
nærare. Det er lagt til grunn at folkebiblioteket i større
monn enn i dag bør kunne gå inn i ei sentral rolle
for heile det lokale kulturfeltet. Utviklinga av folkebiblioteket
både som digital tenesteformidlar og som ein fysisk møtestad understrekar
at kommunane bør tenkje både samhandling og samlokalisering
for dei aktivitetane og oppgåvene som dei utfører
på heile kulturfeltet. I særleg grad må folkebiblioteka
vere lett tilgjengelege der folk ferdast, og dei kan også gjerne
vere integrerte eller samlokaliserte med kjøpesenter, kino,
togstasjon, kulturskular, museum eller andre arenaer.

Kultur- og kyrkjedepartementet vil vidareutvikle biblioteka som
offentleg møtestader og arbeide for å synleggjere
og framheve bibliotek med god funksjonalitet, møtestadfunksjon
og gode partnarskap. Ei ordning med modellbibliotek vil verte nærare
konkretisert. Departementet vil også vurdere å etablere
eit prosjekt for å styrkje folkebiblioteka som samfunnsmessig
brubyggjar, og stimulere til breiare samarbeid og samhandling mellom biblioteka
og det friviljuge organisasjonslivet.

Biblioteket som læringsarena kan definerast ut frå at
mange brukar biblioteket som arbeids- og studiestad, men også at
dei brukar tid på å lese, bla i og orientere seg
i samlingane. Medan biblioteka i utdanningssektoren er viktige bidragsytarar
for den formelle læringa, er folkebiblioteka særleg
viktige for den uformelle læringa gjennom å gje
fritt tilgjenge til kunnskap og informasjon. Folkebiblioteket kan
vere ein stor ressurs og samarbeidspartnar i lokale strategiar for
utdanning, læring og kompetanse- og næringsutvikling.

I meldinga vert det streka under at folkebiblioteka kan vere
viktige arenaer for digital kompetanse. ABM-utvikling har med støtte
frå Fornyings- og administrasjonsdepartementet fått
midlar til å utvikle biblioteka som arena for digital kompetanse.
Prosjektet vil kunne leggje grunnlaget for slike satsingar i alle
større folkebibliotek.

Skulebiblioteket er læringsarena for barn og unge i
grunn- og vidaregåande skule. Kunnskapsdepartementet har
sett i verk eit nasjonalt program for skulebibliotekutvikling for
perioden 2009–2012. Programmet omfattar tiltak for å styrkje lesing,
kompetanseutvikling og kunnskapsdanning, informasjonskompetanse
og statistikk, regelverk og samarbeid.

I kapitlet vert også biblioteka som arena for leselyst
og lesedugleik for både barn, unge og vaksne, drøfta.
Det vert understreka at biblioteket har stort potensial for å samarbeide
med både skule og barnehage om å utvikle leselyst
og lesedugleik. Det vert gjort framlegg om å utnemne Norsk
forfattersentrum som nasjonal aktør for litteratur i Den
kulturelle skulesekken.

Kultur- og kyrkjedepartementet og Kunnskapsdepartementet vil
i fellesskap leggje til rette for at 2010 vert eit nasjonalt leseår,
som start på eit leseløft i perioden 2010–2014
retta mot både barn, unge og vaksne. Dette vil i stor grad
handle om å etablere ei nasjonal ramme for dei mange ulike lesesatsingane
som i dag skjer i regi av ulike aktørar. Departementet
vil vidare undersøkje nærare om det er behov for
ordningar som kan medverke til klarare og betre rammer for kultur-
og litteraturformidling i biblioteka.

Endeleg vert spørsmålet om å opprette
ei artotekordning, ei ordning for utlån av kunst i norske bibliotek,
nærare drøfta.

Tiltak og strategiar

• For å vidareutvikle biblioteka
  som offentleg møtestad og synleggjere folkebibliotek med god
  funksjonalitet, møtestadfunksjon og gode partnarskap, vil
  Kultur- og kyrkjedepartementet opprette ei ordning med modellbibliotek.

• For å stimulere til breiare samarbeid og samhandling
  mellom biblioteka og det friviljuge organisasjonslivet, vil Kultur-
  og kyrkjedepartementet etablere eit eige prosjekt som kan styrkje
  folkebiblioteka som samfunnsmessig brubyggjar og møtestad
  for grupper som i dag i liten grad deltek i kultur- og organisasjonsliv.

• ABM-utvikling har fått støtte frå Fornyings-
  og administrasjonsdepartementet for å utvikle biblioteka
  som arena for digital kompetanse. Prosjektet vil kunne leggje grunnlaget
  for slike satsingar i alle større folkebibliotek.

• Frå 2010 vil fylkeskommunane forvalte meir av spelemidlane
  som skal gå til regionale møteplassar og formidlingsarenaer
  for kultur. Departementet vil utarbeide nye retningsliner for bruken
  av midlane.

• Kunnskapsdepartementet har sett i verk eit nasjonalt program
  for skulebibliotekutvikling for perioden 2009–2012. Programmet
  omfattar tiltak for å styrkje lesing, kompetanseutvikling og
  kunnskapsdanning, informasjonskompetanse og statistikk, regelverk
  og samarbeid.

• Kultur- og kyrkjedepartementet vil styrkje leselyst og lesedugleik
  ved å utnemne Norsk Forfattersentrum som nasjonal aktør
  for litteratur i Den kulturelle skulesekken, og ved å utvikle
  folkebiblioteka som arena for lesing og litteraturformidling.

• Kultur- og kyrkjedepartementet og Kunnskapsdepartementet
  vil i fellesskap leggje til rette for at 2010 vert eit nasjonalt
  leseår, som start på eit leseløft i perioden
  2010–2014 retta mot både barn, unge og vaksne.

• Kultur- og kyrkjedepartementet vil undersøkje nærare
  om det er behov for ordningar som kan medverke til klarare og betre
  rammer for kultur- og litteraturformidling i biblioteka.

2.5 Bibliotektenester til alle

Bibliotektenester til det samiske folket, nasjonale minoritetar
og andre minoritetsspråklege er nærare omtalt
i kap. 12. Etter biblioteklova har folkebiblioteka ansvar for å gje
eit tilfredstillande tilbod til minoritetsspråklege i sine
kommunar. Mange gjer eit godt arbeid, og departementet vil understreke at
dette arbeidet må halde fram. Mange folkebibliotek har
likevel ikkje kompetanse, eller mange nok innbyggjarar med andre
morsmål enn norsk, til å gje eit breitt nok tilbod.
Staten skal difor medverke til at minoritetsspråklege får
bibliotektenester. Departementet vil understreke at Det flerspråklige bibliotek
er eit viktig nasjonalt kompetansesenter og ein unik nettverksbyggjar
i nasjonal samanheng. Biblioteket har funksjonar og relevans for dei
minoritetsspråklege i alle landets kommunar, og dette bør
utviklast i tida framover.

Sametinget undersøkjer no om det vil vere mogeleg å innføre
ei innkjøpsordning for samisk litteratur, korleis ei slik
ordning bør organiserast, og kva omfang ho eventuelt bør
ha. Departementet vil sjå til at det samiske perspektivet
vert innarbeidd i nasjonale satsingar på bibliotekområdet. Departementet
vil også vidareføre den noverande ordninga med
statstilskot til Finsk bibliotekteneste, og vil vurdere norsk-russisk
bibliotekteneste i Kirkenes innanfor ramma av handlingsplanen for
norsk-russisk kultursamarbeid.

Biblioteka har ei tosidig oppgåve i det fleirkulturelle
samfunnet. På den eine sida skal biblioteka gjere sitt
til inkludering gjennom litteratur- og kunnskapsformidling, og på den
andre sida skal dei formidle kunnskap om breidda av det kulturelle
mangfaldet i Noreg. For å styrkje biblioteka som bidragsytarar
til inkludering, integrering og kulturelt mangfald er det behov
for meir utviklingsarbeid og kompetansehevande tilbod. Det bør
også satsast meir på forsking for å undersøkje
potensialet som ligg i biblioteket som ein aktiv møtestad
og samfunnsmessig brubyggjar.

Kap. 13 omhandlar tilrettelagd litteratur og bibliotektenester
i fengsel og i helseinstitusjonar. Det er eit mål at både
dei fysiske biblioteka og dei tenestene som biblioteka tilbyr, skal
vere tilgjengelege for alle. Dette er eit viktig perspektiv som
må byggjast inn i alle planar for å utvikle biblioteka
i framtida. Arbeidet som vert utført i Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek,
er av stor verdi og skal utviklast vidare.

Dei siste åra er det gjort mykje godt arbeid for å utvikle
bibliotektenester i fengsla, men det vil framleis vere behov for å styrkje
tenestene ved nokre av dei eksisterande fengselsbiblioteka. Departementet
vil følgje opp plan for bibliotektenester i fengsel slik
at alle innsette får eit godt bibliotektilbod.

Departementet viser til at vi i dag har eit mangfald av helseinstitusjonar
på ulike forvaltningsnivå, og at dei ulike målgruppene
ved institusjonane har ulike behov. Departementet meiner at det
i framtida særleg må leggjast vekt på å sikre
bibliotektilbodet til barn og unge, langtidspasientar og pasientar
innan rehabilitering. Departementet meiner at ansvaret
for drift og finansiering av bibliotektenester i helseinstitusjonar
bør leggjast til helsevesenet.

Tiltak og strategiar

• Kultur- og kyrkjedepartementet vil
  syte for at det samiske perspektivet vert vareteke i nasjonale satsingar
  på bibliotekfeltet.

• Nasjonalbiblioteket vil arbeide vidare med å utvikle
  ein felles samisk bibliografi i samarbeid med dei andre nordiske
  nasjonalbiblioteka og eventuelt det russiske nasjonalbiblioteket.

• Sametinget vil undersøkje om det skal innførast
  ei innkjøpsordning for samisk litteratur, korleis ei slik
  ordning bør organiserast, og kva omfang ho eventuelt bør
  ha.

• For å styrkje biblioteka som bidragsytarar til inkludering,
  integrering og kulturelt mangfald, er det nødvendig med
  meir systematisk utviklingsarbeid på dette området.

• Kultur- og kyrkjedepartementet vil styrkje og utvikle Det
  flerspråklige bibliotek som eit nasjonalt kompetansesenter
  for bibliotektenester til minoritetspråklege. Biblioteket
  kan i aukande grad medverke som kursarrangør og koordinator
  for prosjekt og nettverksarbeid.

• Norsk-russisk bibliotekteneste i Kirkenes vil verte vurdert
  innanfor ramma av handlingsplanen for norsk-russisk kultursamarbeid
  som vart signert i januar 2009. Det flerspråklige bibliotek
  ved Deichmanske i Oslo vil framleis ha det nasjonale ansvaret for
  russiske bibliotektenester.

• Kultur- og kyrkjedepartementet vil sjå til at produksjonsnivået
  ved NLB vert halde oppe, og at tenestene vert utvikla i takt med
  den teknologiske utviklinga.

• Kultur- og kyrkjedepartementet vil fullføre planen
  for bibliotektenester i fengsel slik at alle innsette får
  eit godt bibliotektilbod.

• Kultur- og kyrkjedepartementet vil overføre ansvaret
  for drift og finansiering av bibliotektenester i helseinstitusjonar
  til helsevesenet.

  Hele meldingen finner du her.