LåtLån-debatten som aldri dør

Er det slik at
hele den norske biblioteksektoren tar kollektiv avstand fra envher
formidling som innebærer DRM? Det
hadde vært spennende å høre hva bibliotekarene mener om temaet
"nettutlån av musikk fra biblioteket". Er det noe man ønsker å tilby
brukerne, for eksempel etter den danske modellen? Eller er den bare
helt forkastelig, siden den er forbundet med DRM?

På tampen av den forrige store LåtLån-diskusjonen, ble det lagt ut et tankevekkende innlegg (27.2.08) på Biblioteknorge. Her setter Jørn Helge B. Dahl fingeren
på et viktig punkt – kulturforskjellen som ligger i bunnen av
den lange og infløkte diskusjonen:

    "Thomas Gramstad mener at
bibliotekene som kunnskaps- og kulturallmenninger skal ta et fast
politisk standpunkt mot DRM (som har mer å gjøre med produktlåsing enn
kopiering, forresten), noe som vil måtte bety avvisning av alt innhold
med DRM, mens bibliotekene selv vil tilby brukerne i alle fall noe.

    At debatten til tider kan bli litt vel polemisk har nok noe med at man
rett og slett snakker forbi hverandre. Bibliotekene forstår ikke
standpunktet til Thomas Gramstad, delvis fordi det er stor mangel på
kunnskap om dette emnet i vår verden, og Thomas Gramstad gir ikke
inntrykk av å (ville) forstå bibliotekenes ærlige og oppriktig ønske om
å gi noe til brukerne, selv om det ikke er perfekt."

    Han avslutter med et ønske om debatt:

    "Jeg skulle gjerne sett en prinsipiell debatt om dette her sett fra
bibliotekarenes side, og ikke en diskusjon om hvorvidt enkelte konkrete
tjenester var gode eller ikke."

Bare propaganda?

I mai/juni dukket debatten igjen – i en noe annen drakt – opp på Biblioteknorge, med
utgangspunkt i brosjyren "Opphavsrett- og sikkerhetsguide for skoler og
universiteter."

    Også denne gangen uttaler Gramstad seg. Han går så langt som å
karakterisere hele initiativet som propaganda: Brosjyren
er utstyrt med PiracyKillsMusic-kampanjens logo (et dødningehode laget
av høretelefoner og avspillingsutstyr). Denne kampanjen er ren
propaganda(5.6.08).

    Min første reaksjon er at dette er ufint i forhold til
dem i biblioteksektoren som faktisk forsøker å finne ut av hva
som er riktig og galt i forhold til norsk lov.

Trenger nyanser

Siste nummer av Bok og Bibliotek (3/08) bringer blant annet en
artikkel som gir et glimt fra det danske tilbudet Netmusik.dk (se også
her på bokogbibliotek.no). Gjennom Netmusik.dk kan bibliotekbrukerne låne musikk – gratis og lovlig – fra biblioteket
via internett. I det danske bibliotekmiljøet ser man det som en
naturlig del av bibliotekenes samfunnsoppgaver. Jonna Holmgaard Larsen
ved Styrelsen for Bibliotek og Medier, sier det slik:

    –
Hva er alternativet, spør hun. – Ingen digital musikkformidling i det hele tatt?
Selv om vi kanskje bare når ut til 90 prosent av befolkningen, mener vi at det
er viktig at biblioteket kan tilby denne tjenesten. I vår biblioteklov er bøker
sidestilt med en rekke andre medier og uttrykksformer, blant annet musikk.

     –
Vi tar med andre ord bibliotekloven på alvor. Selv om vi ikke kan tilby
musikken til alle, vil vi heller ikke gjøre det beste til det godes fiende!

  Men i det siste har Danmarks største teleoperatør begynte å tilby
det samme som bibliotekene. Tar du opp et telefonabonnement, får du en
enorm mengde gratis musikk med på kjøpet. Om dette sier Susanne
Buus-Pedersen ved Danmarks Digitale bibliotek:

    –
Danmarks største teleselskap, TDC, har nylig hatt en kampanje hvor de har gitt
kundene tilgang på en enorm mengde ny musikk gratis ved nytegning av
mobilabonnement. Dette er klart en trussel for bibliotekene. Hvis kommersielle
selskap kan tilby folk det samme som bibliotekene, uten at det koster det
offentlige en krone, da vil snart noen spørre "hva skal vi med bibliotekene"?

    Disse sidene ved debatten mangler i Norge. Her ender vi opp med
å dunke hverandre i hodet. Det mest pussige er at de toneangivende
debattantene ikke er bibliotekarer, men folk med en helt spesiell "fri
flyt-agenda" hvor hensynet til rettighetshaverne ser ut til å mangle
fullstendig.

   
Bok og Bibliotek har plikt til å sette spørsmålstegn ved alle argumenter og konklusjoner i en debatt. Jeg spør derfor: Er det slik at hele den norske biblioteksektoren tar kollektiv avstand fra envher formidling som innebærer DRM? Det
hadde vært spennende å høre hva bibliotekarene mener om temaet
"nettutlån av musikk fra biblioteket". Er det noe man ønsker å tilby
brukerne, for eksempel etter den danske modellen? Eller er den bare
en verderstyggelighet, siden den er forbundet med DRM?

– Odd Letnes