Leseløftet 2011 – lesepolitikk med hovedfokus på barn

Det er aldri for tidlig å begynne: ”Jeg kan lese jeg… jeg kan to ulike bokstaver…jeg kan A og jeg kan T… skal jeg lese en bok for deg? Så kan vi se på bildene sammen…ikke sant, Lisa, vi kan lese …”

Av Ine Marit Torsvik Bertelsen, litteraturformidler og skribent. Illustrasjonsfoto: Trond Isaksen

Det er aldri for tidlig å begynne: ”Jeg kan lese jeg… jeg kan to ulike bokstaver…jeg kan A og jeg kan T… skal jeg lese en bok for deg? Så kan vi se på bildene sammen…ikke sant, Lisa, vi kan lese …”

 Av Ine Marit Torsvik Bertelsen, litteraturformidler og skribent. Illustrasjonsfoto: Trond Isaksen

Endelig har man innsett gjennom forskning at lesing for de minste fra ca ettårsalderen er viktig. Kanskje det er grunnen til at man nå velger å fokusere på lesetrening i barnehagen som et prioritert satsingsområde.

Gjennom fjorårets stortingsmelding om bibliotek (St.meld. nr. 23 (2008-2009)) vedtok Stortinget å markere året 2010 som et Nasjonalt Leseår. Meldingen ble fulgt opp i statsbudsjettet hvor vi kunne lese at ”I 2010 foreslår regjeringen en budsjettmessig oppfølging av bibliotekmeldingen. Dette omfatter midler til gjennomføring av et leseår i 2010 som start på et leseløft i perioden fram mot 2014” For leseløftet 2011 har man valgt ut bibliotek og lesestimuleringstiltak for barn som satsningsfelt.

Nasjonale lesekampanjer. Pisa undersøkelsen 2009 var oppløftende sett med Norsk øyne. Vi kan lese. Men undersøkelsen viser også at det fortsatt gjenstår mye arbeid for å komme opp på et akseptabelt nivå blant annet fordi få land har større kjønnsforskjeller enn Norge og kun 31 prosent av de norske elevene liker å oppsøke bokhandlere og bibliotek.

Det vi kan slå fast er at resultat fra undersøkelsen viser at de ulike kampanjene og prosjektene som har vært gjennomført de siste årene har en effekt på leseferdighetene. Lesepolitikken som føres er derfor viktig og nødvendig, ikke minst styrkingen av politikken i tiden fremover. De ulike nasjonale lesekampanjene vi har hatt og har i Norge, har rettet seg mot barn i skolealder. Jeg tror det nå er viktig å bruke mer tid og ressurser på barn i alderen ett til seks år for kunne løfte leseferdighetene til hele nasjonen.

Økt kunnskap og sektoroverbyggende tiltak. En helhetlig lesepolitikk som omfatter lesekompetanse, lesing, språk, litteratur og leseopplæring, er nødvendig for at hele befolkningen skal kunne tilpasse seg et samfunn med store endringer og omstillinger. For å imøtekomme samfunnets krav til lesekunnskaper, må ulike institusjoner og aktører på litteratur og språkfeltet endre og fornye sine handlingsmønstre. Dette krever økt kunnskap, og sektoroverbyggende tiltak.

I St.meld. nr. 35 (2007-2008) ”Mål og meining” står det at ”I dag skortar det difor neppe på prosjekt og kampanjar av ulike slag på dette området. Utfordringa er å utnytta og samordna den kompetansen og dei røynslene som finst, slik at prosjekta blir vidareutvikla og kvaliteten på formidlingsproduksjonane aukar.”

Gjennom å videreføre et nasjonalt leseløft ved hjelp av statlig koordinering og samarbeid av eksisterende tiltak og ordninger på tvers av ulike fagfelt, vil man klare å imøtekomme stortingsmeldingen som har som formål at ”språkpolitikken må difor vera å sikra det norske språkets posisjon som eit fullverdig, samfunnsberande språk i Noreg”. For å nå denne målsetningen, er det en forutsetning at lesekompetansen økes i hele befolkningen.

Lesesenterets barnehageprosjekt ”lesefrø”: ”Barna i prosjektbarnehagene har et signifikant bedre ordforråd enn barna fra kontrollkommunen, og dermed bedre enn det som er normalt for barn på deres alder”.

For å øke lesebevisstheten blant små barn, har vi i dag testet ut ulike leseprosjekter. Et prosjekt som har påvist lesefremmende resultater for barn i barnehagealder, er prosjektet LESEFRØ som Lesesenteret ved universitetet i Stavanger startet i 2008. Prosjektet tok utgangspunkt i at flere bibliotek etablert filialer i barnehager med stor andel minoritetsspråklige barn. Målet var at denne gruppen skal få best mulig utbytte av økt tilgang til bøker, faste leseaktiviteter og at gode leseopplevelser skal gi barna bedre ordforråd.

Hovedmålet med LESEFRØ var å øke språkstimuleringen for barnehagebarn ved hjelp av leseaktiviteter og leselyst. I prosjektet ble det lagt vekt på å lage rutiner som sikrer at alle barn blir lest for hver dag! Mange barn velger bort lesing, ofte fordi de ikke er språklig sterke i utgangspunktet. Systematikken i arbeidet som gjøres her er avgjørende for resultatene.

Lesesenteret har gjennom prosjektet LESEFRØ kommet til at leselyst er en av de viktigste faktorene med tanke på senere leseferdigheter, at lesing er en ypperlig språkstimuleringsaktivitet og ikke minst at utvikling av ordforråd gjennom høyt- og medlesing er aller viktigst når det gjelder den videre leseutviklingen.

Skal jeg lese litt til for deg? Å oppleve en barnehage hvor lesingen står sentralt hele dagen for alle barn, er en erfaring jeg unner alle. Personalet opplever en ny og mer utfordrende arbeidshverdag. Samarbeidet mellom barnehage og bibliotek fører ofte til at også foreldrene får et mer bevisst forhold til det å kunne lese med barnas fokus på bøkene.

Ved nå å satse på de minste barna vil vi ved neste Pisa undersøkelse oppleve nok en fremgang i leseferdighetene til våre barn. Ingen ting annet bør være viktigere.