Litteraturformidlerens dilemma – barne- og ungdomsbøker for hvem?

Rune Belsviks siste barnebok, "Tjuven", er
grensesprengende. Boken omhandler seksualitet blant og med barn – og utfordrer oss
som litteraturformidlere på en helt ny måte, mener Ine Mari Torsvik Bertelsen.

Rune Belsviks siste barnebok, "Tjuven", er
grensesprengende. Boken omhandler seksualitet blant og med barn – og utfordrer oss
som litteraturformidlere på en helt ny måte.

Av Ine Mari Torsvik
Bertelsen, litteraturformidler

Den kjente forfatteren
Rune Belsvik har nylig kommet ut med en ny barnebok, "Tjuven". Boken er ifølge
forfatteren og forlaget beregnet på unge barn, helt nede i 7-årsalderen.
"Tjuven" framstår som en lettlest bok med enkel tekst og med vakre
illustrasjoner som utfyller teksten. Boken er av høy litterær kvalitet.

Grensesprengende: Jeg opplever at innholdet og tematikken er
grensesprengende i forhold til den uttalte målgruppen, når en sammenligner med
den litteraturen som allerede eksisterer. Det eksplisitte innholdet som
omhandler seksualitet blant og med barn utfordrer litteraturformidlerens
formidlingsform.

Hva jeg personlig måtte
mene om boken er ikke viktig. Men hvordan jeg som litteraturformidler formidler den er det – fordi jeg anser boken
som viktig, den må formidles, og ikke minst leses.

Bokens innhold er
grensesprengende. Språket er nakent, vakkert og enkelt. Bokens form hentyder at
målgruppen er mindre barn, den fremstår også som en høytlesningsbok. Det er
naturlig for meg som litteraturformidler å spørre om det er samsvar mellom
forfatterens valgt målgruppe og form. Her mener jeg ut fra min erfaring som
litteraturformidler at boken er vanskelig tilgjengelig for målgruppen fordi
leseferdighetene ikke er gode nok til de yngste, og at formatet ikke tiltaler
de litt eldre. Jeg vil mene at noe høytlesing fortjener ikke boken, heller ikke
barna.

Jeg er sikker på at
denne boken blir lest, lest av mange. Men jeg vil også tro at dette er en bok
barna vil lese selv, uten innblanding av en voksen. Og ja helt klart vi trenger
denne type bøker, bøker som utfordrer oss, bøker vi som voksne syntes er
ubehagelig, Dem har vi ikke nok av i Norge i dag.

Det vanskelige
temaet: Seksualitet innen litteraturen. Litteraturformidlerens grunnlag for å vurdere denne type litteratur – seksuallivet
i bøker for barn i nyere litteratur – er ikke særlig stort. Boken til Belsvik
er den første i sitt slag for så små barn. Bokens innhold gir et godt bilde på,
og ikke minst problematiseres, litteraturformidlerens rolle.

Sist høst kom
forfatteren Bjørn Arild Ersland med boken"Pølseidioten". Denne boken ble omtalt
og presentert av media som en erotisk roman for barn. Dette er en lettlestbok
beregnet for barnet selv å lese, med illustrasjoner. Hovedpersonene er 11 år.
Den omhandler "kikking" på det annet kjønn. Den har meg bekjent ikke skapt noen
sterke reaksjoner verken hos leser eller formidler.

Njuter av allt sex: Men hvis vi ser til Sverige, kom det sist høst
en lignende nasjonal diskusjon som den vi ser i etterkant av Belsviks bok, med
flere ytringer også blant den menige mann rundt tematikken til ungdomsboken "Nu
heter jag Nirak" av Peter Pohl, som er en anerkjent forfatter i Sverige. Boken
utfordrer leserens forståelse av seksualitet, men krever også mye av litteraturformidleren.

Den svenske avisen
"Expressen" skriver: "Det är inte utan att
man undrar vad Peter Pohl är ute efter med sin nya ungdomsroman, redan mycket
omdebatterad. En 13-årig flicka inleder en sexuell relation med en äldre man,
tillika mammans älskare. Hon njuter av allt sex och ger sig frivilligt in i
lekarna och maktspelen, trots att mannen helt uppenbart är pedofil".

Det må understrekes at
tematisk kan ikke disse bøkene sammenlignes, men reaksjonene til
voksengenerasjon er påfallende lik. Barne- og ungdomslitteratur diskuteres ikke
i media verken i Sverige eller i Norge. Men når bøker omhandler seksualitet har
folkeopinionen en helt klar mening om boken uten å ha lest den.

Litteraturen diskuteres
dermed ikke på litteraturens egne premisser men er prisgitt medias vinkling av
tematikken. Dette legger store føringer på litteraturformidlerens arbeid. Vi må
forholde oss ikke bare til en vanskelig tekst, men også hva folk flest mener om
boken. Og er det gunstig for barne- og ungdomslitteraturen at kun det grensesprengende
aspekten ved den blir belyst?

Flere
eksperimentelle bøker: Innenfor
barne- og ungdomslitteraturen i Norge i dag er mangfoldet og variasjonen stor.
Det kommer ut ca 800 barne- og ungdomsbøker av varierende kvalitet. Det er
litteraturformidlerens oppgave å kjenne den nye litteraturen, samt å kunne
velge ulike former for formidlingen overfor de ulike målgruppene.

Bokmarkedet i dag er
preget av at det kommer flere eksperimentelle bøker, som ofte er
grensesprengende. Det kan se ut til at det tradisjonelle bokformatet endres.
Grensene mellom de ulike sjangrene viskes ut. Så litteraturformidlerens
kunnskap om litteraturen, er viktigere enn noen gang. Å kunne sette den enkelt
bok i en kontekst og kunne formidle den, er nesten en forutsetning for at eksperimentelle
bøker leses.

Prisbelønte barne- og
ungdomsbøker som "Andungen og jeg (torsdag)" av Emilie Christensen, "Garmanns
sommer" av Stian Hole og "Avstikkere" av Øyvind Torseter vekker internasjonal
oppsikt. Dette er eksempler på eksperimentelle bøker som holder høy litterær
kvalitet. Men denne type bøker er også en utfordring for litteraturformidleren
– bøkene må formidles. Dette er bøker hvor den innskrevne voksenleseren er
meget tydelig.

Treffer disse bøkene
litteraturformidleren mer enn barnet?

Bestillingsverk: Samtidig som den eksperimentelle litteraturen
får større plass, ser vi en tendens til at bestillingsverk innenfor vanskelig
temaer øker, det være seg vold mot barn, incest osv. "Sinna mann" av Gro Dahle
og "Jeg sa ikke kom inn" av Eli Rygg, er eksempler på bestillingslitteratur.
Barnelitteraturen blir med andre ord mer og mer kompleks, slik som resten av
samtidslitteratur oppfattes.

Barnelitteraturen burde
derfor behandles med en større helhet innenfor den litterære sfæren enn det vi
ser i dag.

Viktigheten av
bredde: Litteraturforsker Trude Hoel ved
Lesesenteret på universitetet i Stavanger har påpekt viktigheten av å formidle
en brede innenfor barne- og ungdomslitteraturen. Nå ser vi en tendens til at
barnelitteraturen igjen tematiserer problemer. "Barna trenger et variert tilbud
av barnelitteratur. Hvis vi gir barna både tradisjonelle og eksperimentelle
barnebøker, så vil de utvikle sin egen litterære smak. Vi må ha tillit til
barns evne til å velge vekk litteratur selv, sier Hoel.

En bok som voksne kan
oppfatte som lite passende, kan barna ha stor interesse og glede av. – Den
eksperimentelle barnelitteraturen henvender seg til barnet ut ifra en
forestilling om at barnet er klokt og reflektert og har et litterært og
språklig potensial, sier Hoel.

Utfordringen i Norge er
å formidle barnebøker i langt større skala enn det vi gjør i dag. Det er ikke
mange nok litteraturformidlere med kunnskap om barne- og ungdomslitteraturen
rundt om i landet. Tilgangen på ny barnelitteratur er relativt dårlig i forhold
til våre naboland.

Holdningsendring: Viktigheten av å formidle barnelitteratur er vel
dokumentert gjennom forskning. Ved å lese mye litteratur øker leseferdighetene.
Det er overraskende lite som skal til for å øke interessen for ny
barnelitteratur ovenfor barn, pedagoger og foreldre. Det viktigste er å ha et
bevist forhold til og et ønske om å bruke den nye litteraturen. Tilgangen til
nye bøker gjennom blant annet skole- og folkebibliotek er en selvfølgelighet
for å kunne stimulere til økt lesing. Men bruken av den nye litteraturen krever
en holdningsendring blant folk flest.