Lover bibliotekløft

– Vi vil gi
bibliotekene et løft. Jeg vil ha gode og levende folkebibliotek!

Ordene kommer fra vår nye kulturminister, Anniken Huitfeldt
(Ap), som i dette intervjuet letter på sløret og snakker om bibliotek.

Tekst: Odd Letnes, redaktør; Foto: Scanpix

– Vi vil gi
bibliotekene et løft. Jeg vil ha gode og levende folkebibliotek!

Ordene kommer fra vår nye kulturminister, Anniken Huitfeldt
(Ap), som i dette intervjuet letter på sløret og snakker om bibliotek.

Tekst: Odd Letnes, redaktør; Foto: Scanpix

Bok og Bibliotek:
Trond Giske fikk status som en svært bibliotekvennlig politiker i sin periode.
Føler du det nå som om du "hopper etter Wirkola"?

Anniken Huitfeldt:
Trond Giske har vært dyktig til å synliggjøre kulturen som eget politikkfelt.
Jeg kommer til å bygge videre på det arbeidet han har gjort, og den plattformen
som er skapt gjennom kulturløftet. Det er viktig å understreke at det er en
samlet rødgrønn regjering, og ikke enkeltstatsråder, som står bak
kultursatsingen. Det er en styrke for kulturløftet. Stortingsmeldingene om
bibliotek og digitalisering er grundige dokumenter som forteller hva
regjeringen ønsker å gjøre på dette feltet.

Bok og Bibliotek:
Trond Giske sa ved flere anledninger at bibliotekene ville få et løft gjennom
kulturløftet. Kan du garantere at de ikke blir glemt?

Anniken Huitfeldt:
Vi vil gi bibliotekene et løft. Jeg er opptatt av mangfold og inkludering, og
at kulturtilgang skal være uavhengig av sosial bakgrunn. Nettopp derfor er det
viktig å satse på fellestilbudene som er gratis og som formidler viktig kultur.
Dette gjelder ikke bare for barn og unge som er den gruppen som bruker
bibliotekene mest. Undersøkelser viser at de med minoritetsbakgrunn bruker bibliotekene
mer enn andre, og det understreker hvor viktige bibliotekene er.

Bok og Bibliotek:
Kritiske røster har hevdet at din forgjenger, Trond Giske, bedrev en statlig
sjekkheftepolitikk som ikke nådde fram til kommunene. Hvordan kan du som
bibliotekenes statsråd arbeidet for at et eventuelt bibliotekløft tilflyter de
kommunale bibliotekene?

Anniken Huitfeldt:
Kommunene må selv prioritere innenfor sine budsjetter. Den rødgrønne
regjeringen har styrket kommuneøkonomien. Dette bidrar til en styrking av bibliotekene.
Vi har ansvaret for den faglige utviklingen av bibliotekene, og det  bevilges det for neste året 3 millioner
kroner til bibliotekutvikling og en ordning med modellbibliotek.

Bok og Bibliotek:
En detaljert øremerking av penger til bibliotekformål er muligens en for
stivbeint og uaktuell løsning. Men det finnes andre statlige virkemidler, for
eksempel forskrifter og minstekrav. Vil du jobbe for at stortinget skal vedta
minimumskrav (minstestandarder) til folkebibliotekene ute i kommunene?

Anniken Huitfeldt:
Vi ønsker å endre folkebibliotekloven. Vi bør spesielt se på spørsmål rundt
aktiv formidling og bibliotekene som viktige møteplasser. Dette er ting jeg
ønsker å diskutere med bibliotekmiljøet framover. Jeg vil ha gode og levende
folkebibliotek, så får vi kommet tilbake til detaljer i lovendringen etter
hvert.

Bok og Bibliotek:
I bibliotekmeldinga og i budsjettproposisjonen for 2009-2010 kan vi lese at
departementet skal gjennomgå arbeidsfordelingen mellom ABM-utvikling og
Nasjonalbiblioteket. Når vil du starte det arbeidet? Kan du antyde noe om hva
dere først og fremst vil se på?

Anniken Huitfeldt:
Departementet, ABMU og Nasjonalbiblioteket er allerede i gang med dette
samarbeidet. Nå skal vi vurdere alle oppgavene på bibliotekområdet, plasseringen
av dem og hvilke utfordringer vi står overfor. Samtidig er gode
samarbeidsformer og klar ansvarsdeling mellom de to institusjonene, like
viktig.

Bok og Bibliotek:
Riksrevisjonen mener at mål- og resultatstyringen ikke makter å synliggjøre om
støtten til kulturformål virker, og om de kulturpolitiske målene nås. Ifølge
Dokument 1 (2009-2010) er Kontroll- og konstitusjonskomiteen i Stortinget
bekymret for dette. Hva kan du gjøre for å sikre best mulig måloppnåelse?

Anniken Huitfeldt:
Dette ligger tilbake i tid. Riksrevisjonen har bemerket at det tidligere ikke
var innarbeidet målformuleringer på kapittelnivå i budsjettproposisjonen. Det
har vi gjort noe med i budsjettene for 2009 og 2010, og skal selvfølgelig
fortsette med det. Målformuleringene følges også opp i tildelingsbrev og
regelmessige etatsstyringsmøter med underliggende institusjoner.

Bok og Bibliotek:
Du kommer fra Barne- og familiedepartementet. Betyr det at bibliotektjenester
til barn og unge kan vente et løft framover?

Anniken Huitfeldt:
Barn og unge er de mest flittige bibliotekbrukerne, og bibliotekene er allerede
veldig flinke til å tilpasse tjenestene sine mot dem. ABM-utvikling bidrar
allerede til mange gode formidlingstiltak rettet mot barn og unge, som
ønskebok.no, dataspillnatt og prosjektene "BOKTRAS" og "Lesefrø", som er
bibliotektjenester i barnehager. Det vil alltid være viktig og aktuelt å
arbeide for at barn og unge har gode litteratur- og bibliotektilbud. Men en
gruppe vi også må jobbe for å nå er voksne som leser lite, og som kanskje føler
at terskelen inn til bibliotekene er for høy. Det er viktig at alle føler seg
hjemme i biblioteket og finner tilbud der som passer dem. Dette kommer vi til å
vektlegge i planleggingen av Leseåret 2010.

Bok og Bibliotek:
Hvilke biblioteksaker vil du sette øverst på dagsordenen?

Anniken Huitfeldt:
Det aller viktigste er å få flere til å bruke bibliotekene. Vi kommer til å
styrke bibliotekene som arenaer for leselyst, læring og kulturopplevelser.
Folkebibliotekene får en sentral rolle i forbindelse med gjennomføringen av
LESEÅRET 2010. Kvaliteten og kompetansen i bibliotekene skal økes gjennom
direkte tilskudd, ordningen med modellbibliotek og bruk av ny teknologi. Vi vil
også vurdere et samlet program for utvikling av kompetanse i bibliotekene.

Intervjuet er gjort
via epost.