Følges innholdet i Nasjonalbibliotekets notat opp, er
ABM-utvikling ved veis ende. Jeg er sikker på at det er enighet i departementet,
både på politisk nivå og blant byråkratene, om at dette kan være en interessant
løsning.
– Hans Martin Fagerli, daglig leder, ABM-media
Følges innholdet i Nasjonalbibliotekets notat opp, er
ABM-utvikling ved veis ende. Jeg er sikker på at det er enighet i departementet,
både på politisk nivå og blant byråkratene, om at dette kan være en interessant
løsning.
– Hans Martin Fagerli, daglig leder, ABM-media
Etter at det "hemmelige" notatet fra
Nasjonalbiblioteket er avdekket, kan man gjøre seg to refleksjoner:
For det første ble det rimelig klart, med
det omfang forslagene fra NB hadde, at saken ikke dreide seg om ei mulig
samordning av oppgaver, men i ytterste konsekvens om ABM-utviklings eksistens
ved at hele B-en ble overført NB.
Det interessante i dette er ikke NBs utspill,
men at notatets innhold passerer departementet og sendes til ABM-u for
kommentar. Dette kan ikke tolkes annerledes enn at notatets innhold i
utgangspunktet har departementets aksept. Man må dessuten se saken fra
departementets side, hvor tidligere kulturminister Giske klart uttrykte overfor
Bok og Bibliotek, at for han er det viktigste at statens oppgaver løses på en
god måte. Huitfeldt er sikkert enig.
ABM-utvikling er en ung institusjon tuftet
på en ide om at abm-feltet skal utvikles sammen. Det første tilbakeslaget kom
da departementet måtte akseptere at en sammenholdt utviklingsavdeling i ABM-u
ikke var en god ide, og måtte deles opp i tre avdelinger. Det var et skritt
tilbake til tiden før ABM-utvikling. Følges innholdet i NBs notat opp, er
ABM-utvikling ved veis ende. Jeg er sikker på at det er enighet i departementet,
både på politisk nivå og blant byråkratene at dette kan være en interessant
løsning.
For det andre er det blitt rimelig klart at
saken ikke interesserer bibliotekfolket. Et par redaktører forsøker å oppildne
til debatt. Landets mer enn 500 biblioteksjefer, jeg får starte med dem,
forholder seg i ro. Likeså et 50-talls forskere ved landets varianter av
bibliotek-, museums- og arkivutdanninger. Dette til tross for at sakens videre
utvikling kan ha betydning. Eller er dette likegyldig?
Når politikere og departement rører ved andre
deler av samfunnslivet, eksempelvis intern organisering av Nasjonalmuseet,
overfylles aviser og fagblader med innlegg fra et spredt spekter av berørte.
For ikke å nevne hva som skjer når noen føler at utsikten fra et gatehjørne
i Gamlebyen i Oslo ikke blir like god når nytt Munchmuseum bygges!
Vi, derimot, samler flere rundt en formålsløs
debatt på VG-nett om et skrullete bibliotektema bedre egnet som sosialt spill
med venner på en fredagskveld med god mat og rikelig med vin.