Merkevarebygging av det moderne bibliotek
Vi innrømmer det selv. Det støver
av ordet. Si ordet bibliotek høyt, og bilder av endeløse reoler med kjedelige
bøker, en skranke med en gråhåret eldre dame med 70-talls briller og
palestinaskjerf dukker uunngåelig opp i hodet.
Av Frid Feyling og Rannveig Kvanum,
Asker bibliotek
Vi innrømmer det selv. Det støver
av ordet. Si ordet bibliotek høyt, og bilder av endeløse reoler med kjedelige
bøker, en skranke med en gråhåret eldre dame med 70-talls briller og
palestinaskjerf dukker uunngåelig opp i hodet.
Av Frid Feyling og Rannveig Kvanum,
Asker bibliotek
Noe av skylden for imageproblemet
må vi bære selv. Klart bibliotekene har sovet i timen! Med et
informasjonssamfunn i rivende utvikling, er det ikke bare enkelt å henge med i
svingene. For en bibliotekar av den gamle skolen kan oppgaven virke formidabel.
For husker vi ikke deilige fordums tider hvor man kunne barrikadere seg bak en
stabel med bøker og omgi seg med en eim av utilgjengelighet uten å ta hensyn
til brukernes ønsker og behov?
Vi
skriver 2007, og det stilles helt andre og nye krav til biblioteket. I dag er
bibliotekene en del av et pulserende samfunn som overøser oss med alle slags
tilbud, ikke minst kommersielle. Folk har ikke lenger problemer med å fylle
tiden. TV, internett, aviser, konserter, magasiner – døgnet krever mer enn 24
timer om en skal få med seg alt. I tillegg selger bokhandlene bøker som aldri
før. Så hvordan skal biblioteket posisjonere seg i en slik verden?
Markedsføringens fire P-er
Skjeler vi til teorien til markedsføringsguruen
Philip Kotlers teori om de fire P-er – pris, produkt, plass og promotion, ser
vi at biblioteket konkurransemessig kommer ut med svært gode kort på hånden.
Pris
– Det er gratis å benytte biblioteket! Hvilken konkurrent kan skilte med et lignende
konkurransefortrinn? Gratisprinsippet tilbyr lik bruk av bibliotekets produkter
og tjenester for fattig og rik. Det eneste du må passe på er å overholde
utlånsfristen.
Produkt
– Seilbøker? Henning Mankells siste? Noe for tenåringen, eller for de aller
minste? Biblioteket bugner av spennende lektyre i alle sjangere. Vil du se en
film, høre musikk, surfe på nettet eller bla i det siste interiørmagasinet, er
heller ikke det et problem.
Plass
– I likhet med mange andre bibliotek, nyter Asker bibliotek godt av en
kremplassering midt i sentrum. Biblioteket er et naturlig møtested for Askers
befolkning, et sted det er enkelt å stikke innom.
Promotion
– Her kommer utfordringen. Med alle de overnevnte konkurransefortrinnene,
skulle en tro at vi bibliotekarer bare kunne lene oss tilbake uten å anstrenge
oss. Folk vil jo uansett strømme til biblioteket og benytte seg av våre
tjenester uten at vi trenger å løfte en finger.
Men,
den nasjonale statistikken er klar og ubarmhjertig. 40 % av norske kvinner og 65 %
av norske menn bruker aldri folkebiblioteket1. Også når det gjelder brukerne,
ligger Norge langt bak våre nordiske naboer. Vi har helt klart en jobb å gjøre
når det gjelder markedsføring av biblioteket.
Den som ikke synes, finnes ikke
Asker biblioteks visjon er høytflygende
og krevende: "Vi skal være et bibliotek som verden ikke har sett maken til!" En
forpliktende ambisjon som setter høye krav til markedsføringen av biblioteket.
Så tar vi da også i bruk alle midler for å nå ut til befolkningen med denne
visjonen.
Synliggjøring
og merkevarebygging krever en bevissthet i forhold til alle sider ved et
bibliotek. Først og fremst må biblioteket visualiseres gjennom en klar og
tydelig grafisk design. En moderne logo gir, sammen med farger og grafiske retningslinjer,
en helhetlig visuell opplevelse. Lyse, luftige og innbydende lokaler er med på
å understreke helhetsinntrykket av et moderne bibliotek.
I
2004 flyttet Asker bibliotek inn i nye lokaler i det nybygde Asker kulturhus,
plassert midt i sentrum. Under planleggingen av biblioteklokalene sto plass
sentralt. Ikke for å fylle opp lokalet med media, men for å skape soner for
møter. Her er det plass til kollokvier, møte kjentfolk uten å stå i veien,
sette seg ned for å lytte til musikk, bla i en bok eller ikke gjøre noen ting.
Romslig plass i hyllene gir mulighet for å snu bøker med forsiden fram. For å
live opp lokalet og skape endringer, lages det kontinuerlige dagsaktuelle og
ambulerende utstillinger.
Det
skal være lett for brukerne å finne frem til bøkene i biblioteket. Asker
bibliotek har til en viss grad frigjort seg fra Dewey. Deler av fagboksamlingen
er kategorisert. Eksempler på kategorier er Hobby, Mat og drikke, Bygg og bo,
Barske glæder, Foreldre og barn, Kropp og sinn. I tillegg er skjønnlitteraturen
kategorisert, som i Vindu mot verden med bøker av Haruki Murakami og Amy Tan.
Kategoriene baserer seg på hva vi vet at folk er interessert i, og blir jevnlig
justert.
Vi byr på opplevelser
Arrangementer i og utenfor
bibliotekets åpningstid er en gylden anledning til å markedsføre biblioteket
som noe mer enn en boksamling. Folk kommer strømmende til Indisk aften med mat
og foredrag. De unge kommer for å male og spille med populære miniatyrfigurer
på Warhammer Workshop. I september ønskes hele familien velkommen til
spillkveld med Nintendo Wii og Xbox 360. "Kan biblioteket drive med sånt",
undrer fornøyde brukere seg. Selvsagt kan vi det, når hensikten er å trekke nye
brukere inn i biblioteket.
Barn
og unge rekrutteres i tidlig alder. Barn som leser 50 bøker belønnes med
Bokormkortet. Dette gir rabatter på billetter i den lokale svømmehallen, kinoen
og arrangementer i Asker kulturhus i ett år. Et godt eksempel på fruktbart
samarbeid; de unge strømmer til biblioteket for å få leseskjema og blir dermed
kjent med vårt tilbud. Kino, svømmehall, pizzarestauranter og kulturhus fylles
opp av bokormene.
Kreativ markedsføring til minimal
pris
Et bibliotek råder ikke over de
samme markedsføringsbudsjettene som private aktører. Vi utfordres derfor til å
tenke kreativt for å nå ut til flest mulig med minimale kostnader. Samarbeid
med andre kulturinstanser er et nøkkelord. Den årlige litteraturfestivalen er
et eksempel på samarbeid med Asker kulturhus. Her involveres ungdomsenheten,
kinoen og seniorsenteret, slik at vi sammen kan gi et stort og synlig tilbud
til Askers befolkning. Ellers i året er koordinering av arrangementer viktig
for å unngå konkurranse om det samme publikumet.
Vi
informerer om arrangementene gjennom nyhetsbrev via e-post. Plakater og flyers
som vi plasserer strategisk ved skranken og der folk ferdes, er en annen
kostnadseffektiv måte å markedsføre oss på.
Mange
bruker biblioteket fra sin egen stue. I en internettbasert verden er
hjemmesidene blitt en viktig informasjonskanal. Her kan brukerne søke i våre
baser, reservere bøker og holde seg oppdaterte om alt som rører seg på
biblioteket. Brukervennlig utforming og daglig oppdatering av hjemmesidene er
en selvfølge.
Omtale
i lokalpressen er et gratis og virkningsfullt markedsføringsverktøy. Tett
kontakt med journalistene resulterer i hyppige oppslag om våre arrangementer og
aktiviteter. Slike oppslag er gull verd for å synliggjøre biblioteket i
lokalmiljøet. Biblioteket leverer også ukentlig bokomtaler til avisen. Alt
dette er med på å posisjonere oss som en viktig leverandør av informasjon,
litteratur og opplevelser.
Den formidable bibliotekar
Viktigst i all markedsføring av
biblioteket, er de ansatte. Myten om "den stille og innadvendte bibliotekar"
står for fall. Dagens bibliotekarer må våge å møte framtidens utfordringer, noe
som innebærer å tørre å vise fram det vi virkelig er gode på; formidling av
informasjon og opplevelser.
Brukerne
skal møtes med kvalitet og imøtekommenhet i en hver kontakt med biblioteket. På
dette området har biblioteksutdanningen en utfordring. Bibliotekyrket er ikke
lenger en stille havn for lesehester som ønsker seg en rolig og beskyttet
arbeidsplass.
Støvet
er for lengst børstet bort fra bibliotekets skuldre. Det syder, bobler og
gnistrer av det moderne bibliotek. Dagens bibliotekarer er kontinuerlig på
hugget for å få inn spennende foredragsholdere, de følger trender og lager rå
hjemmesider. Vi er synlige og engasjerte. La oss ikke være redde for å vise
dette frem for omverdenen!
Asker bibliotek og PR-foreningen for nordiske biblioteker ønsker velkommen til
en idérik og stimulerende konferanse i Asker bibliotek 11. – 13. september 2008. Se programmet her.
1 Buskoven, Nina Kristin. 2006. Undersøkelse om bibliotekbruk.
Rapport 2006/14. Oslo: Statistisk sentralbyrå. Tilgjengelig fra URL: http://www.ssb.no/emner/07/02/30/rapp_200614/rapp_200614.pdf
