Nagler i Windowskisten

Odd Letnes

Publisert onsdag 26. mars 2008 - 20:54 Sist oppdatert torsdag 16. september 2021 - 15:13

PRAKTISKE TIPS: Hvorfor betale i dyre dommer for programvare når det finnes gode løsninger som kan lastes gratis ned fra nettet? Vi gir her en veiviser til de mange "fri programvare-løsningene" som finnes i dag.

Eric Hebert/Thomas Gramstad viser deg hvordan du kan spikre igjen Windowskisten.

PRAKTISKE TIPS: Hvorfor betale i dyre dommer for programvare
når det finnes gode løsninger som kan lastes gratis ned fra nettet? Vi
gir her en veiviser til de mange "fri programvare-løsningene" som
finnes i dag.

Eric Hebert/Thomas Gramstad viser deg hvordan du kan spikre igjen Windowskisten.

For mange biblioteker er det en utfordring å organisere
samlingene av bøker og andre medietyper. Før hadde man kortkatalogsystemer som
holdt orden på ting, men som var krevende å vedlikeholde. Med dagens IT har
organiseringen av samlingene blitt mye enklere og mer effektiv. Men dette betyr
ikke at alle bibliotek bruker slike løsninger! Mange bibliotek har lite penger
og vil vanligvis prioritere å bruke pengene på å kjøpe inn bøker og andre media
til lånerne.

På grunn av kostnadene til både lisenser, installering og opplæring
forbundet med kommersiell programvare, er det mange bibliotek som ikke klarer å
være oppdatert i forhold til den siste og nyeste teknologien og programvaren. Men
hvorfor ikke vende seg til fri programvare-bevegelsen og ta i bruk noen av de
mange fri programvare-løsningene som finnes. Men hva er nå det?

Mye av programvaren rundt oss er proprietær eller
produsenteid. Det betyr at programvaren koster penger (f.eks. i form av betalingslisenser)
og at selve kildekoden eller "innholdet" i programvaren er
bruksbegrenset og ofte hemmelig, slik at koden ikke kan endres, tilpasses,
utvikles, kopieres, fomidles eller deles.

Deling og samarbeid

Fri programvare er det stikk motsatte. Hele ideen med fri programvare
er at den skal stimulere og befordre deling og samarbeid. For det første er fri
programvare tilgjengelig for alle og enhver som vil ha den. Men ikke bare det,
vel så viktig er det at alle og enhver også har friheten til å kopiere, endre, tilpasse,
videreutvikle og videreformidle fri programvare. Dette gir en radikal økning
for programvarens potensial og nytteverdi.

Mange og store grupper av programmerere har spesialtilpasset
og videreutviklet enkle grunnleggende dataprogrammer til det de ønsket seg, og
gitt endringene tilbake til fri programvare-samfunnet slik at atter andre kan
bygge videre på programvaren. På denne måten har det blitt bygd mye sofistikert
og funksjonell programvare som samtidig har blitt gjennomtestet og etablert som
stabile og sikre løsninger.

I dag finnes det massevis av aktuelle fri
programvare-løsninger som er klare til bruk i biblioteket. Det finnes f.eks.
operativsystemer, tekstbehandlings- og dokumentprosesseringsprogrammer. Det
finnes nettpubliseringsverktøy (CMS: Content Management System) og databasedrevne
organiseringsverktøy.

Hvorfor er det mange bibliotek som ikke kaster seg over
disse løsningene? Svaret på dette spørsmålet er ironisk nok: manglende
informasjon og kunnskap. Målet for denne artikkelen er å presentere noen av de mest
aktuelle fri programvare-løsningene for bibliotek, og vise hvilken rolle de kan
spille i et moderne bibliotek og hvordan man kan komme i gang med å ta dem i
bruk.

Grunnleggende
programvare

Ubuntu[1] er for tiden den mest populære utgaven av Linux.
Linux er fri programvare-svaret på Microsofts Windows operativsystem. Ubuntu er
en utgave av Linux, dvs. en pakkeløsning som inneholder Linux-operativsystemet
pluss en del ekstra programvare og grensesnitt som til sammen utgjør den
brukervennlige Ubuntu-pakken. Ubuntu er bygd på Debian, av mange ansett som den
beste Linux-versjonen.

Ubuntu er en ideell løsning f.eks. for bibliotek som har
gamle datamaskiner som kjører gamle, utdaterte versjoner av Windows, som de
trenger å oppgradere. Ubuntu er liten og effektiv og kan derfor kjøre også på
gamle datamaskiner slik at man ikke er nødt til å kjøpe nye datamaskiner ved
oppgradering til ny programvare. Tenk f.eks. på publikumsmaskiner som kun skal
brukes til å la lånere/brukere få tilgang til Internett. Hvorfor betale for
alle de dyre og unødvendige tingene på Windows når alt som trenges er tilgang
til Internett? Ubuntu-installasjonshjelpen for bibliotekarer[2] hjelper deg i
gang.

Med Ubuntu på plass er neste sak nettleseren. Det blir
Firefox[3]. Se etter et ikon med en orange rev. Firefox er altså alternativet til
Internet Explorer, og kan brukes både på Windows, Linux og Mac. Firefox er en
mye tryggere og sikrere nettleser enn konkurrenten "Internet Explorer",
og er allerede oppe i 15-20 % på bruksstatistikken for nettlesere. Kanskje det
aller beste med Firefox er alle programvaretilleggene (plug-ins) som enkelt kan
legges til Firefox for å dekke brukernes mange ulike behov. Forøvrig finnes
mange spesialprogrammer på Windows tilgjengelig som plug-ins for Firefox.

OpenOffice.org (OOo)[4] finner du også i Ubuntu-pakken.
Dette er en kontorpakke som bl.a. inneholder den samme funksjonaliteten som mange
er vant til fra Word, Excel og PowerPoint, og kan håndtere alle filformatene
derfra. I tillegg inneholder OOo kalkulator, tegneprogram og matematikkprogram,
og det er lett å lagre filer i PDF-format. Det ser ut som vi bare kan glemme
Windows, og ennå har vi ikke brukt en eneste krone — Ubuntu kan som sagt
lastes ned fra nettet, fritt, gratis og lovlig.

Thunderbird[5] er fri programvare-alternativet til
Microsofts Outlook-programvare. Det er altså en epostklient og er laget av Mozilla
Foundation, de samme som lager Firefox. Dette er det fjerde verktøyet som kan
hjelpe deg med å oppnå full Windows-avrusing og rehabilitering. Thunderbird ser
ut og fungerer akkurat som Outlook, og i tillegg får du nå en trygg og sikker epostløsning.
Og akkurat som med Firefox finnes det mange programtillegg for å tilpasse
Thunderbird akkurat slik du vil ha den. For epost på desktopen (i motsetning
til webmail) er Thunderbird en utmerket løsning. Windows — hvem er det?

Songbird[6], den femte og siste naglen i Windowskisten, er
en mediespiller som du kan bruke til å spille av lyd- og videofiler. Også denne
kan tilpasses til dine behov med diverse programtillegg. Songbird kan spille
alle filformater (i tilfelle du har en bunke med WMA-filer liggende fra din
mørke, lukkede Windows-fortid), har støtte for mange ulike språk og tegnsett,
og har en innebygd nettleser som en del av mediespilleren. Finn frem
svartdressen og la oss ha et øyeblikk med høytidelig stillhet mens vi spar jord
over Windows.

Videregående

Så har vi installert Ubuntu og fått på plass all den
grunnleggende frie programvaren som gjør det meste av de dagligdagse tingene
som folk flest gjør på datamaskinen, eller publikumsmaskinen. Hva mer kan vi få
til?

Et viktig, men kostbart program for mange er Adobe
Photoshop, som brukes til bildebehandling. Da kan vi installere fri programvare-alternativet
Gimpshop[7]. Det er like lett å bruke som Photoshop, men har en del færre
funksjoner. Gimpshop kan ikke møte alle behovene til profesjonelle fotografer,
men det er godt nok til folk flest sine daglige behov for bildebehandling.

Audacity[8] er plattformuavhengig fri programvare for å ta opp
og redigere lyd, og lar brukeren klippe, kopiere, redigere, spleise og
kombinere lyder i en mengde ulike formater.

Avidemux[9] er plattformuavhengig fri programvare for å
redigere video, og dekker enkle, ikke-profesjonelle behov. Brukeren kan klippe,
filtrere og kode i mange ulike formater. Bibliotekarer kan lage f.eks.
promoteringsvideoer for biblioteket, brukerveiledninger og bokanbefalinger på
video.

Ved å installere og tilby denne frie programvaren kan
bibliotekets brukere få et variert og rikt tilbud på biblioteket. Deler av programvaren
(spesielt for redigering av bilde, lyd og video) kan være vanskelig å sette seg
inn i for førstegangsbrukere. Da blir det opp til de ansatte på biblioteket å
sette seg inn i og kunne veilede brukerne om programvaren. Dette er jo noe av
det mest sentrale et bibliotek kan tilby: hjelp med å finne og lære å bruke tilgjengelige
verktøy og informasjon.

Disse programvareverktøyene er ikke bare nyttige for
bibliotekets brukere, men også for bibliotekets egen virksomhet og funksjoner. Det
vil gagne biblioteket og ansatte at de ansatte bruker den samme programvaren
til bibliotekformål og læres opp i og får godt kjennskap til de ulike
programvarene. Denne kunnskapen kan deles med brukerne. Men hva med
bibliotekets egne IT-behov? Fortsatt gjenstår det å se nærmere på sentrale
behov for organisering og katalogisering. I tillegg trenger et bibliotek en
sterk og tydelig tilstedeværelse på Internett.

Integrerte
biblioteksystemer

Koha[10] er et biblioteksystem basert på fri programvare som
brukes av biblioteker over hele verden. Det er nylig etablert et norsk
bruker-forum, Koha-Norge[11], og det er nettopp blitt bevilget midler til å
oversette Koha til norsk. Koha gjør slutt på produktinnlåsing[12], gir
reduserte utgifter, åpner for lokal tilpassing av biblioteksystemet, og at det
enkelte bibliotek får mye større innflytelse over biblioteksystemet, og
samarbeid mellom bibliotek om videreutvikling.

Evergreen[13] er et annet fri programvarebasert biblioteksystem.
Det er et stor-skala alternativ for store bibliotek eller konsortier.

VuFind[14] er et nytt fri programvarebasert brukerkatalog-grensesnitt
(OPAC[15]), og er ifølge dem selv "møtestedet mellom web 2.0 og
bibliotekets brukerkatalog". VuFind muliggjør totale søk i alle
bibliotekets ressurser på en gang via et webgrensesnitt. VuFind er modulær,
dvs. at man kan selv velge hvilke komponenter av VuFind man vil ha og ta i
bruk. VuFind er basert på fri programvare-søkemaskinteknologi som heter Solr
Energy og Apache Solr.

Nettpubliseringsverktøy

WordPress[16] begynte som rask, gratis og fri programvare
for blogging. Nå har det utviklet seg til en utmerket løsning for å bygge opp
et nettsted fra grunnen av. WordPress har et stort og aktivt bruker- og
utviklersamfunn. WordPress kjennetegnes av et svært brukervennlig grensesnitt
og CMS som gjør det enkelt å publisere tekst og bilder. Nettstedet kan ha mange
forfattere, med hver sin egen brukerlogin og tilgangsrettigheter. Videre
støtter WordPress RSS for oppdateringer til abonnenter, og har et kommentarsystem
som lar lesere og lånere gi tilbakemeldinger på nettstedets innhold og
tjenester.

Drupal[17] er et annet fri
programvare-nettpubliseringsverktøy. Drupal er spesielt fokusert på å bygge opp
og ivareta et brukersamfunn i forbindelse med et nettsted. Drupal-baserte nettsteder
er typisk brukersamfunn-drevne og omfatter f.eks. webportaler,
diskusjonssamfunn, og nettsteder i intranett. Også Drupal har et stort og
aktivt bruker- og utviklersamfunn.

MediaWiki[18] er den frie programvaren som ligger til grunn
for Wikipedia, og som legger til rette for at brukere kan skape og redigere
informasjon på et nettsted, gjennom et svært enkelt og brukervennlig
tekstbasert grensesnitt. Det finnes en rekke andre wikier. Felles for dem alle
er at de legger til rette for å skape store brukerdrevne geografisk uavhengige
produksjonskollektiver og nettsamfunn. Et bibliotek kan f.eks. la en del av
sitt nettsted være en wiki, der man legger inn informasjon som skal oppdateres ofte
av ulike personer. Det kan f.eks. være dokumenter for opplæring, veiledning
o.l., som endrer seg over tid etterhvert som bibliotekets rutiner, utstyr og
teknologi oppdateres. Biblioteket kan bygge opp en bruker-assistert
dokumentsamling med spørsmål og svar, trøbbelskyting av problemer som oppstår
osv.

Konklusjon

Det ser ut til at det er flere kraftfulle løsninger
tilgjengelig i dag som kan skape sterkere og mer ressursrike bibliotek, uansett
om det dreier seg om fagbibliotek eller folkebibliotek og uansett om det dreier
seg om et lite bygdebibliotek eller et stort nasjonalbibliotek. Ved å bruke fri
programvare i biblioteket kan penger som ellers ville gått med til kommersielle
lisenser og kunstig høye priser pga. produktinnlåsing i stedet brukes på andre viktige
formål og ressurser, som f.eks. innkjøp av flere eksemplarer og medietyper,
opplæring av ansatte og lånere/brukere, og evt. teknisk tilpassing og
videreutvikling av den frie programvaren.

I tillegg får biblioteket større kontroll over sine verktøy
og dermed over sine egne ressurser, samt tilgang på det skapende arbeidet og
oppdateringene fra store internasjonale brukersamfunn og datafirmaer i form av
oppdateringer, utvidelser og videreutviklinger av den frie programvaren, som
pågår og publiseres kontinuerlig. Dette inkluderer en brukerdrevet utvikling av
bibliotekprogramvare der bibliotek over hele verden utgjør brukerne.

Alt dette utgjør en vinn-vinn-situasjon for biblioteket, men
det er fremdeles noen kneiker og snublesteiner vi må over. Forhåpentligvis kan
denne artikkelen bidra til å vise vei i hvordan et bibliotek kan avvenne seg
fra tradisjonell, lukket, produsenteid programvare og dykke ned i havet av fri
programvare som er tilgjengelig i dag.

Noen utfordringer har å gjøre med installering, opplæring og
vedlikehold i forbindelse med en overgang til fri programvare. Slike utgifter
slipper man uansett ikke unna, når leverandøren av den produsenteide
programvaren bestemmer seg for å avvikle gammel programvare (f.eks. Windows XP)
til fordel for en ny og annerledes serie med programvare (f.eks. Windows
Vista). Brukervennlighet har i dag en høy prioritet i utviklingen av fri programvare,
dels drevet frem av de mange fri programvare-brukerne som ikke er
programmerere, utviklere eller IT-folk, og dels av de mange små og etter hvert
større datafirmaene som er basert på fri programvare og som øker
kundegrunnlaget basert på brukervennlighet og enkelt vedlikehold.

Slik som det ofte er med teknologi er det mange som frykter
eller har motstand mot det de ikke kjenner og er vant til. Forhåpentligvis vil
bibliotekene omfavne fri programvare-bevegelsen, -samfunnet og -markedet etter hvert
som fagfeller og folkeopplysere når frem med budskapet om både hva som finnes
av fri programvare og om de mange felles kjerneverdiene som fri programvare har
med biblioteket[19].

Av Eric Hebert

Oversatt og bearbeidet av Thomas Gramstad, leder for EFN

[1] http://www.ubuntu.com/

[2] http://www.librarian.net/stax/2042/do-you-ubuntu/

[3] Norsk utgave: http://www.firefox.no/

[4] http://www.openoffice.org/

Norsk
utgave: http://no.openoffice.org/

[5] Norsk utgave: http://www.firefox.no/

[6] http://www.songbirdnest.com/

[7] http://gimpshop.blogspot.com/

[8] http://audacity.sourceforge.net/

[9] http://avidemux.sourceforge.net/