Nasjonal samling – på nett
Norsk biblioteksektor taler ikke bare med to tunger, men flere hundre. Det ene argumentet slår det andre synspunktet i hjel. Det er på tide å tenke nytt. Med Nasjonalbibliotekets nye mandat har vi fått samling «på topp», det er nå på tide med samling «i bånn».
– Av Odd Letnes, red.
Det dukket opp en melding på Biblioteknorge i midten av oktober, av Jonas Svartberg Arntzen: ”Det er viktig å dele! Derfor har vi laget en ny blogg: digital.deichman.no Her dokumenterer vi litt av det vi driver med på Deichman, og skriver om ting relatert til bibliotek og EDB. Vi setter stor pris på kommentarer og andre tilbakemeldinger, så kom med dem!”
Norske bibliotekblogger kan fortelle at det finnes 118 aktive bibliotekblogger. Bloggansvarlig Vegard Krogh Pedersen forteller i Bok og Bibliotek nr 5/10 at 160 bibliotek nå er på Facebook. Hvor mange som er på Twitter, er fortsatt uklart, men det er nok ganske mange.
Vi har tre bibliotektidsskrifter i Norge. Bibliotekaren som er et fagforeningstidsskrift, Bibliotekforum som utgis av interesseorganisasjonen Norsk bibliotekforening, og Bok og Bibliotek som er et uavhengig tidsskrift og utgis av forlaget ABM-media as. De tre tidsskriftene utfyller hverandre på en god måte, men jeg har også fått signaler om at det ”blir for mye å gape over”. Du har ikke tatt det ene ut av postkassa før det andre dumper inn.
Så har vi bladenes nettsteder – hvor NBF-veven atpåtil står på egne bein i forhold til Bibliotekforum – pluss gode gamle Biblioteknorge, som alle tar sikte på å være til for hele biblioteksektoren fra Lindesnes til Kirkenes. Her avløser den ene debatten den andre med et imponerende innholdsspekter både innenfor fag og politikk.
Hva er så poenget med oppramsingen ovenfor? Poenget er å vise hvor fragmentert og ukoordinert biblioteksektoren er på nettet. Det er som om sektoren henger fast i sin fysisk spredte struktur når de går på nett. Med trange fjorder og lange daler og utrolig mange kommuner, er det ikke rart at norsk biblioteksektor har blitt svært desentralisert. Men hvorfor trenger vi å føre denne strukturen videre på nettet? Er det ikke på tide å samle kreftene nå i stedet for å stå på hver vår ølkasse og rope på oppmerksomhet?
Vi leser ofte uttalelser fra folk innenfor sektoren om at nå må bibliotekarene bli mer synlige i den offentlige debatten, det er vi som er spesialister på informasjon og formidling. Men biblioteksektorens indre fragmentering gjør at slike utsagn ikke får den tyngden og definisjonskraften de fortjener, de preller av på beslutningstakerne som hagl på en paraply.
Hva er det vi trenger som kan samle sektoren og redusere den utmattende surfingen fra blogg til blogg, nettsted til nettsted?
Kanskje kunne løsningen være et stort nasjonalt nettsted som samler og formidler, skaper og deler. Et sted hvor brukeren kan låne alt som etter hvert vil finnes av elektroniske medier; et sted for stillingsannonser, ”beste praksis”, juridisk veiledning, tips om innredning, kokebok i effektiv møtepraksis, hvordan arrangere seminarer; anmeldelser av bøker, musikk og film, siste nytt på digitalfonten; nettbokhandlere, formidling fra Bibliotekforum, Bibliotekaren, Bok og Bibliotek, siste nytt fra Nasjonalbiblioteket, Norden, verden, kalender – og debatt.
Hva om vi så på et slikt nettsted som en del av landets offentlige infrastruktur. Jeg er ikke sikker, men det kunne vært forankret ved eller under (med armlengdens avstand?) Nasjonalbiblioteket.
Det ville koste penger. Det vil kreve – uten at jeg har forsket på det – en redaksjon på 20 personer. Men i et hunderårsperspektiv ville det være en fornuftig satsing. Fortsetter den pulviseringen vi har vært vitne til de siste årene, vil aldri sektoren få den etterlengtede tyngden.
Det er fint at det diskuteres i det skjulte. Det er fint at det blogges friskt og freidig og at ildsjeler holder oss oppdatert med lenker til viktige nyheter. Det er fint at bibliotektidsskriftene fyller spaltene sine med interessant stoff. Men de mange løse bidragene blir likevel som høstblader i en elv, som danser viljeløst av sted. Det gjelder å demme opp elva, utnytte dens krefter. Det kan bare en mer samlet biblioteksektor klare.
