Negativt bibliotek-bilde

Publisert Sist oppdatert

Biblioteket er viet betydelig oppmerksomhet i Kulturrådets oppdaterte e-bokrapport. Alt går dessverre ikke i bibliotekenes favør.

Biblioteket er viet betydelig oppmerksomhet i Kulturrådets oppdaterte e-bokrapport. Alt går dessverre ikke i bibliotekenes favør, og her bør noen svare offentlig før det fester seg et bilde av at biblioteksektoren er dominert av “forlagsfiendskap”. Et slikt negativ bilde vil lett kunne sette bibliotekene på sidelinja  i den framtidige diskusjonen rundt e-boka. Vi siterer her innledningen til kapittel III.5. Biblioteket:

«Biblioteket har blitt et springende punkt i e-bok-spørsmålet. På forfatter- og forlagssiden er man bekymret for at økt tilgjengelighet, lovlig privatkopiering og eventuelt piratkopiering av bibliotekeksemplarer kan få sterke konsekvenser for salg og dermed inntekter. I tillegg vil salget til bibliotekene gå ned på grunn av at eksemplarer av populære titler ikke lenger trenger å bli erstattet pga. slitasje, skader og tap. Forretningsmodeller hvor innkjøp av e-bøker først skjer ved forespørsler fra lånere kan lett skape økt fokus på bestselgerne, til fortrengsel for de smalere titlene. Biblioteket har også mulighet til, ved utlånsbegrensnin- ger, å inkludere en kjøpsmulighet i sine systemer, og dermed etablere seg som en bokhandel. I tilfelle vil det ikke være utenkelig at de skulle ønske seg en form for provisjon. I USA leker enkelte statsbiblioteksjefer med tanker om å etablere eget forlag og utvikle en arena for forfatteropptredener spesielt for egne forfattere.1

Enkeltavdelinger har i årevis klaget over at de mottar for mange titler fra innkjøpsordningene som aldri blir lånt ut. E-boka utløser spørsmålet om hva Nasjonalt lånekort egentlig skal brukes til; de 1000 eksemplarene i f.eks. voksenordningen trenger ikke lenger fordeles på avdelinger, med mindre man legger inn avtalebegrensninger, men kan lånes ut der behovet er til stede. Dette kan også gå ut over salget av smalere titler, som ofte kan ha et geografisk avgrenset marked. Spørsmålet om biblioteket er nasjonalt, regionalt eller lokalt blir forsterket av e-boka.

Det har også i visse kretser i biblioteksektoren vokst frem noe som nærmest må betegnes som forlagsfiendskap. Den fremstående bibliotekbloggeren Thomas Brevik skriver i et innlegg på Bok og Biblioteks nettsider2: «Jeg mener altså at vi i bibliotekene også kan foreta en «bypass» og hoppe over forlagene. Det er mange talenter som ikke når fram i den flaskehalsen forlagene er. Disse har idag mange muligheter til å skrive og publisere likevel, men mangler en kanal å nå leserene gjennom. Biblioteket kan være denne kanalen.» Han er ikke alene om å ha slike oppfatninger.

Alt dette peker mot at biblioteket nærmer seg markedet på forskjellige måter, og vil være en helt annen type aktør i tiden som kommer. Kulturrådets nære samarbeid med biblioteksektoren, og innkjøpsordningenes avhengighet av denne, vil uten tvil bli berørt, og kreve mer dialog og felles løsninger fremover.»

1 COSLA: eBook Feasability Study for Public Libraries, PinpointLogic, 30.6.10

2 http://www.bokogbibliotek.no/index.php?option=com_content&view=article&id=1467:ebokene- kommer-hva-gjor-vi&catid=1:aktuelt

Les hele rapporten her.

Powered by Labrador CMS