Ny bibliografi over et vitalt forfatterskap

"Jeg ble
umiddelbart imponert da jeg bladde i denne systematiske oversikten på 240 sider.
Jeg har alltid vært opptatt av gode bibliografier og arkivnøkler som effektive
og nyttige søkemidler i kulturforskning og praktisk museumsarbeid. Det er nyttig
med denne typen hendige ‘database’, både for bibliotekarer, i
forskningsvirksomhet og selvfølgelig for lesere som er opptatt av et gitt tema
– i dette tilfellet en bestemt skjønnlitterær forfatter," skriver Venke Åsheim Olsen
i denne omtalen av bibliografien, "Av och om Märta Tikkanen. Biobibliografi för
åren 1956-2008" (Åbo Akademi, 2010).

"Jeg ble
umiddelbart imponert da jeg bladde i denne systematiske oversikten på 240 sider.
Jeg har alltid vært opptatt av gode bibliografier og arkivnøkler som effektive
og nyttige søkemidler i kulturforskning og praktisk museumsarbeid. Det er nyttig
med denne typen hendige ‘database’, både for bibliotekarer, i
forskningsvirksomhet og selvfølgelig for lesere som er opptatt av et gitt tema
– i dette tilfellet en bestemt skjønnlitterær forfatter," skriver Venke Åsheim Olsen
i denne omtalen av bibliografien, "Av och om Märta Tikkanen. Biobibliografi för
åren 1956-2008" (Åbo Akademi, 2010).

Et omfattende
bibliografisk verk har nettopp kommet ut i Åbo om den finlandske forfatteren
Märta Tikkanen, født i Helsingfors i 1935 med pikenavn og tidlig skribentnavn
Märta Eleonora Cavonius. Forkortelsen Ca som signatur brukte hun også etter at
hun ble gift med kunstneren Henrik Tikkanen (1924-1984). Det er for øvrig hans
portretter av Märta Tikkanen som er gjengitt på for- og baksiden av
bibliografien. 

     Siv Storå, litteraturviter og pensjonert
sjefsbibliotekar ved Åbo Akademi, står bak det møysommelige arbeidet. Jeg ble
umiddelbart imponert da jeg bladde i denne systematiske oversikten på 240 sider.
Jeg har alltid vært opptatt av gode bibliografier og arkivnøkler som effektive
og nyttige søkemidler i kulturforskning og praktisk museumsarbeid. Det er nyttig
med denne typen hendige ‘database’, både for bibliotekarer, i
forskningsvirksomhet og selvfølgelig for lesere som er opptatt av et gitt tema
– i dette tilfellet en bestemt skjønnlitterær forfatter.

Bibliografen

Siv Storå har bak
seg flere bibliografier over både vitenskapelige utøvere og skjønnlitterære
forfattere. Hun skrev doktoravhandling i litteratur om svensken Olof Lagercrantz,
Lyriker med förhinder: studier i Olof Lagercrantz’ tidiga författarskap (1990).
Hun hadde allerede i 1977 gitt ut en bibliografisk oversikt over skriftene hans
i perioden 1933-1950. Olof Lagercrantz delte for øvrig Nordisk råds litteraturpris
for 1965 med William Heinesen fra Færøyene.

     Som litteraturviter har Siv Storå også skrevet
om Märta Tikkanen – fem anmeldelser i perioden 1975-1992 og fire artikler om
hennes forfatterskap i perioden 1990-2008. Hun gir Märta Tikkanen ros for
hennes private arkiv, som har vært viktig for å spore opp dokumentasjon. Ikke
minst har de eldste arkivmappene i privatarkivet vært til stor hjelp for Siv
Storå: "Jag är tacksam för det ogarderade förtroende som Märta Tikkanen har
visat mig." (s.7) Men bibliografen melder også om ulykksalige hendelser som har
skapt lakuner i privatarkivet til forfatteren. På en reise i Tyskland stjal
noen Märta Tikkanens veske som inneholdt materiale om Århundradets kärlekssaga
(1978), som var framført på et utall tyske scener. I forordet viser Siv Storå
ellers til rikssvenske og finlandske registre som hun har brukt som kilder og
takker særlig kolleger både ved Åbo Akademi og Turku/ Åbo Universitet.  

     Å få med mest mulig av Märta Tikkanens egne
originale og alle oversatte tekster på ulike språk var målet. Å få med alt er
bare en ønskedrøm, konstaterer Siv Storå (s.10).  Dessuten har hun behandlet illustratørene,
både tegnere og fotografer, ganske stemoderlig, bekjenner hun (s.13). Siv Storå
forteller at hun "är litterärt och biografiskt snarare än bibliofilt inriktad"
og derfor har hun ikke tatt med dato for utgivelse, størrelse på opplag eller
format, men har holdt seg til ISBN-koden. Antall sider har hun bare angitt for
første opplaget av de svenske originalene (s.11).

Nordiske og norske
lesere

Siv Storå har
nordiske lesere som målgruppe. Referansene til titler er hovedsakelig på
skandinavske språk og finsk, men inkluderer også færøysk, grønlandsk og samisk.
Dessuten finnes titler på utbredte språk som engelsk, fransk og tysk og mindre utbredte
som for eksempel estisk og polsk.

     Nordiske lesere er ikke bare mottakere, men
kan også være inspirasjonskilder: "Många intervjuer som gjorts med Märta
Tikkanen i samband med boklanseringar i Sverige, Norge och Danmark innehåller
frågor som en finländsk intervjuare knappast hade ställt. I dem kan läsare i
hemlandet möjligen upptäcka nya ingångar till hennes författarskap." (s.9) Jeg
ville jo tro at det tilsvarende ville være tilfelle for norske lesere som leser
intervju med Märta Tikkanen i de andre nordiske land – de kan finne nye muligheter
gjennom andres oppdagelser.

     Litteraturprofessor i Tromsø, Åse Hiorth
Lervik (1933-1997) ble sentral for Märta Tikkanens popularitet i Norge. Hennes yngre
kollega i Tromsø, litteraturprofessor Gerd Bjørhovde forteller om Åse Hiorth
Lerviks initiativ i januar 1979 for å samle inn penger til en "Nordiske
kvinners litteraturpris". 1) Den skulle være en alternativ pris til Nordisk råds
litteraturpris som hvert år fra og med 1962 bare var gitt til mannlige
forfattere. Märta Tikkanen fikk denne protestprisen i 1979 for diktsamlingen Århundradets
kärlekssaga. Forfatterskapet hennes ble da godt kjent i Norge, og posisjonen
hennes i "det norske litterære landskapet" ble styrket gjennom prisen, skriver
Gerd Bjørhovde i 2003.

     Kvinnelige forfatteres kandidatur til
Nordisk litteraturpris ble også styrket, om ikke overvettes mye. Statistikken
viser at i 1978 ble Nordisk litteraturpris for 17. gang på rad gitt til en
mannlig forfatter og at i 1979 var bare menn nominert, som vanlig to personer fra
hvert land. I 1980 nominerte hvert land en kvinne og en mann – Norge en mann og
en kvinne. Det året vant Sara Lidman med "Vredens barn". Etter henne har 20
menn og 10 kvinner fått prisen, sist Sofi Oksanen i 2010, den finskspråklige
kandidaten fra Finland, som har en kandidat fra hver språkgruppe. Märta
Tikkanen har ikke vært nominert til denne nordiske litteraturprisen.

Registreringssystemet

Det er ikke
vanskelig å finne fram i den nye bibliografien når en følger Siv Storås nøyaktige
instruksjoner. Betegnelsen biobibliografi signaliserer at kartleggingen av
Märta Tikkanens produksjon følger doble spor i selve verkoversikten (Verkförteckning
1956-2008, s.15-181). Parallelt med oversikt over tekster av Märta Tikkanen gir
Siv Storå en fortegnelse over publikasjoner om Märta Tikkanen og
forfatterskapet hennes, der nordisk materiale veier tyngst.

     I verkoversikten nevnes først Märta
Tikkanens egne tekster. Deretter følger ulike kommentarer av andre skribenter, fra
forlagsnotiser til grundige analyser. Disse er merket med asterisk*, så det er et
klart skille mellom Märta Tikkanens bidrag og andre skribenters tekster om
henne.

     Anmeldelsene står i en egen avdeling, Recensioner,
som omfatter to deler, bokanmeldelser og teateranmeldelser. Bokanmeldelsene
gjelder Märta Tikkanens originalverk samt oversettelsene til finsk, dansk,
islandsk og norsk. Anmeldelser på andre språk har ikke vært lett tilgjengelige.
Det har heller ikke anmeldelser i eldre nordisk materiale vært.

     Teateranmeldelsene gjelder både
dramatisering av bøkene hennes og hennes egne scenetekster. De er også hovedsakelig
fra nordiske forestillinger, men Siv Storå har likevel med "en handfull utomnordiska."
(s.211) Hun oppfatter oversikten som "ett anspråkslöst delförsök" og grupperer
etter språket på scenen.  Bare én forestilling
på norsk er med, Århundrets kjærlighetssaga på Torshovteatret, anmeldt i Nationen
10.5.1980 ved signaturen J.B.

     I noen av diktsamlingene til Märta Tikkanen
har de enkelte dikt ikke titler. I innholdsfortegnelsene til disse verkene har Siv
Storå gitt diktene egne ordningssiffror, for å få presise referanser til dikt
som er blitt oversatt eller som blir presentert i antologier.

Personregistre

Bibliografien har to
personregistre, alfabetisk ordnet. I registrene er ikke skribenter med signatur
eller initialer tatt med når de ikke kan identifisere skribenten. Derfor finner
vi for eksempel ikke J.B. som anmeldte forestillingen på Torshov i Nationen i
1980.

     Personregister 1956-2008 viser til navn i
selve verkoversikten – på (med)forfattere, redaktører, oversettere, intervjuere
eller illustratører, i tekster av Märta Tikkanen og om henne. Det andre
personregistret omfatter de anmelderne som har skrevet om Märta Tikkanens bøker
og teaterforestillinger. Også skuespillernavn blir tatt opp i dette
personregistret. Slår vi for eksempel opp på Lervik, Åse Hiorth, finner vi ti
verknumre, derav ni med asterisk*, altså om Märta Tikkanen. Det tiende
verknumret, 9305, er Märta Tikkanens eget dikt i festskriftet til Åse Hiorth
Lerviks 60-årsdag i 1993. Ørjasæter, Tordis har to referanser, 7011* og 7822.
Verknummer 7011* er en omtale i Dagbladet 1970, av Märta Tikkanens
fjernsynsstykke Eller vad tycker ni? (1970) som også ble vist i NRK det året.
Verknummer 7822 er Märta Tikkanens omtale av Tordis Ørjasæters ‘Boken om dag
Tore’ i Aftonbladet 11.6.1978.

     Det aller siste verknummeret er om Märta
Tikkanen, Tikkanen och Oksanen i Belgrad (Hufvudstadsbladet 30.12.2008). Det siste
verknummer av Märta Tikkanen er Balkan med Sofi (Västra Nyland 23.12.2008). Jeg
avrunder min presentasjon av biobibliografien med Siv Storås intensjon: "Tid,
liv och form samverkar i Märta Tikkanens författarskap – ett vitalt författarskap
som denna bibliografi vill stimulera till fortsatt läsning av och fördjupad
forskning i." (s.7)

1)  Gerd Bjørhovde: "Litteraturforskning og
aktivisme – i nord på 1970-tallet" (Kilden 2003) http://www.kampdager.no/arkiv/forskning/artikkel_bjorhovde.html

Omtalt bok:

Siv Storå: Av och
om Märta Tikkanen. Biobibliografi för åren 1956-2008

Åbo Akademis
bibliotek ISBN 978-952-12-2395-2. Åbo 2010.

(Distribution: Åbo
Akademis bibliotek. E-post: hblan@abo.fi)

Forfatteren av artikkelen, Venke Åsheim Olsen, er utdannet etnolog.