Olsen og kundefokuset

Her på Bok og Bibliotek sitt nettsted skriver Morten Harry Olsen om overdrevet kundefokus og faren ved å anta et
behov for ebøker som ennå ikke er der, eller slik tolker jeg iallefall Morten.
Jeg fikk mange tanker i hodet samtidig når jeg leste dette innlegget…

Av hovedbibliotekar Thomas Brevik

Her på Bok og Bibliotek sitt nettsted
skriver Morten Harry Olsen om overdrevet kundefokus og faren ved å anta et
behov for ebøker som ennå ikke er der, eller slik tolker jeg iallefall Morten.
Jeg fikk mange tanker i hodet samtidig når jeg leste dette innlegget.

   Såvidt
jeg husker var det få eller ingen som hevdet at det var et stort behov for film
på biblioteket dengang, på sent nittenåttitall, da to bibliotek startet utlån
av de første filmene på VHS. Dette var en satsing på en trend visjonære
bibliotekarer så i samfunnet rundt seg. Det kom stadig flere videospillere i
hjemmene, og det var et stadig økende tilbud av videofilmer. Noen tok ansvaret,
slik biblioteklovens § 1 krever, og utvidet bibliotekets tilbud med
aktualitet og kvalitet.

   Dengang var det mange som mente det samme som Morten,
det er ikke nødvendig å satse på film, det er usannsynlig at det blir noe stort
behov for film i bibliotekene. Idag er det få eller ingen som hevder at film
ikke er en del av et godt bibliotektilbud.

Reaksjon nummer to var å tenke på hvem Morten Harry Olsen egentlig taler
for. Han har de etablerte og publiserte forfatternes interesser som
hovedmotivasjon for det han skriver. Han har egentlig ingen interesse av at
bibliotekene blir en del av den nye medieøkologien som nå ser ut til å vokse
fram. Bevaring av etablerte strukturer og støtteordninger er forlagene og
forfatterenes felles kamprop.

   Hvor skal bibliotekene stå oppe i alt dette? Vi har en svært viktig rolle.
Vi må gjøre som de visjonære på åttitallet og studere utviklingen, som peker i
retning av at stadig flere leseinnretninger blir kjøpt og kommer på markedet.
Morten mener at iPad og Kindle ikke er noen massefenomen, det er etter min
mening alt for tidlig å si noe om dette, men uansett er mobiltelefonen
definitivt et massefenomen. Mobiltelefonen er også en leseinnretning. Det
kommer også stadig flere elektroniske tekster på markedet. Jeg ser iallefall en
klar trend det er lurt å studere og prøve ut løsninger for.

   Morten sørger over forfallet i kvalitet og mener tydeligvis at kun et forlag
kan supplere kvalitet i tekster. Her blir det selvsagt spekulasjon fra min
side, men det ser ut til at på stadig flere områder kommer kvalitetskontrollen
fra en stor masse framfor fra enkelte eksperter. Det vil si at en bok i
framtiden kan bli til i en dialog med en større masse lesere framfor i dialog
med en enkelt forlagsredaktør. Det ene er ikke nødvendigvis bedre enn det
andre, og resultatene vil bli forskjellige, men å hevde at det ikke finns flere
veier til gode tekster er etter min mening sneversynt.

Bibliotekenes primære jobb i årene framover blir å sørge for at de som
ønsker å få tilgang til informasjon og kulturuttrykk finner det de leter etter,
får veiledning i å både finne og bruke når de trenger det og kan konsumere det
de ønsker uten unødvendige hindringer og begrensninger pålagt av en tredjepart
som setter egne økonomiske hensyn framfor kulturbrukerens tilgang. Selvsagt er
de i sin fulle rett til å sette sin egen agenda og hevde sine interesser. Men
da må de også tåle at bibliotekene hevder bibliotekbrukernes interesser.

   Ved å hevde at bibliotekene må passe seg for å kaste seg over en "trend" som
kanskje ikke kommer til å bli så stor gjør Morten seg til talsmann for de som
ønsker å stikke hodet i sanden og helst foretrekker at alt dette nye går over
av seg selv.

   Jeg skal være enig med Morten i en ting. Majoriteten av de som
idag kjøper bøker – bedrestilte, bedreutdannede, bedrebemidlede kvinner over 40
– er neppe de som er primærmålgruppen for ebøker. Og siden majoriteten av norske
forfattere har nettopp denne gruppen som hovedinntektskilde, så er det vel
ingenting å si på at de føler seg temmelig trygge på at papirboken fortsetter
sitt hegemoni en god stund framover. Så, om målet for forfattergjerningen er
trygghet og en stadig krympende leserkrets, så er det vel bare å si takk for
følget og lykke til videre. Vi i bibliotekene har tenkt å ta en annen vei.

Innlegget er også publisert på Blogg og Bibliotek