Pragmatikk og idealisme – bibliotekarer og fanatikere
Fri og gratis flyt på nettet er ett av temaene Anita Sandberg tar opp i
en artikkel i Bibliotekforum nr. 8/09, s. 8-10. Men hvem skal betale for
kalaset, og hvordan skal det gjøres? Hun gir dessverre ikke noe svar, men
vikler seg inn i en digital fanatisme som beint fram er lammende for biblioteksektoren.
– Av Odd Letnes, redaktør
Fri og gratis flyt på nettet er ett av temaene Anita Sandberg tar opp i
en artikkel i Bibliotekforum nr. 8/09, s. 8-10. Men hvem skal betale for
kalaset, og hvordan skal det gjøres? Hun gir dessverre ikke noe svar, men
vikler seg inn i en digital fanatisme som beint fram er lammende for biblioteksektoren.
– Av Odd Letnes, redaktør
Se for deg dette scenarioet: Et
stykke fram i tid utgis flertallet av bøker i digital form. De kan lastes ned
og leses på PC, mobiltelefon (lomme-PC), lesebrett. En digital bok har i
prinsippet ingen fysisk begrensning, men kan kopieres i det uendelige uten at
kvaliteten svekkes. Tilstanden er et eldorado for brukerne. Nå trenger de ikke
å gå til bokhandelen eller bibliotekene for å skaffe seg en bok. Det er bare å
logge seg på hjemme og gjøre noen tastetrykk og vips ligger boka på harddisken
eller lesebrettet.
Og
så billig det vil bli, tenker enkelte. Trykkerikostnadene forsvinner, det samme
gjør distribusjonskostnadene og lagerkostnadene. Det burde garantere for nesten
gratis bøker. Ja, hadde det ikke vært for disse brysomme forfatterne og deres
forleggere da…
Men
e-bøkene vil på langt nær blir gratis. Det bør de heller ikke bli. Forfatterne,
fotografene og redaktørene skal selvsagt ha betalt for den jobben de gjør. Det
samme skal forlagene for sin del av tilblivelsesprosessen: faglig
konsulentarbeid, språkvask, kvalitetssikring, lay out og annen tilrettelegging.
Bibliotekforum nr 8/09 har e-boka som tema. Bladet bringer blant
annet en interessant artikkel av Anita Sandberg, stipendiat ved Høgskolen i Oslo,
avdeling JBI. Artikkelen er interessant fordi den klargjør det jeg vil kalle "fri
flyt"-bevegelsens ekstreme liberalisme og dogmatiske protest mot at kvalitet koster penger.
Sandberg
virker på meg som en dypt "digital person", som er en parallell til det å være
en "dypt religiøs" person. Begge typene livssyn har det til felles at de ofte er
klebet fast til seig fanatisme. Den religiøse fanatismen er per definisjon
irrasjonell, og det godtar vi. Tro er tro, selv om diverse filosofer –
forgjeves – har forsøkt å bevise Guds eksistens. Det virker som om den digitale
fanatismen er preget av samme irrasjonalitet, men det er det langt vanskeligere
å godta.
Sandbergs bakteppe er en ideell verden hvor det ikke eksisterer
privat eiendom, og hvor profitt er noe suspekt. Hun spenner opp en teori som
tolker analog distribusjon av informasjon som et overgrep mot brukeren ved at
det er "selger som har markedsmakt". I den digitale fanatismen ligger også en
avvisning av DRM. Ved hjelp av DRM modifiseres den digitale teknologien slik at
den får analog karakter og dermed ekskluderende egenskaper. Videre går hun så
langt som å sidestille bruk av DRM og sensur.
Det
er mye det er vanskelig å forstå i Sandbergs artikkel.
Hun
skriver blant annet om "kapitalinteressene" at "det er ingen hemmelighet at
deres mål fremdeles er profitt". Nei, det er da ingen hemmelighet. Og hvorfor
skulle det være det? Det meste av de kulturelle opplevelsene vi kjøper er
et resultat av samspill mellom børs og katedral, skaper og selger. Tror
Sandberg at en roman, en film eller et profesjonelt foto blir til av seg selv i
en slags mystisk og kapitalfri prosess?
Jeg
regner med at Sandberg har kjøpt en analog bok eller musikk-cd en gang. Hvorfor
er hun ikke villig til å betale for tilsvarende opplevelser digitalt
distribuert. Er hun i det hele tatt ikke villig til å betale for noe hun liker,
ut fra mottoet: "Jeg vil ha, jeg vil ha, men jeg gir ikke noe tilbake."
La meg spørre deg rett ut: Hva er galt med en rettferdig
mikrobetaling? Det er muligens den, om noe, som kan redde for eksempel kvalitetsjournalistikken
på nettet.
Hva
blir igjen av kunsten og den profesjonelle faglige formidlingen, hvis alt
overlates til dugnad og frivillighet? Hva skjer med innholdet i en bok hvis alt
publiseres direkte, uten den friksjonen og kvalitetshevingen som skjer i
forlagene? Jo, det vil skje en gradvis forvitring, en nivåsenkning, som til
slutt vil rive hele grunnmuren vekk under informasjonssamfunnet. For vi kan
ikke kreve at skaperne skal jobbe gratis. Vi kan ikke kreve at forlagene skal
jobbe gratis. Vi kan heller ikke kreve at du skal jobbe gratis.
OK,
jeg har tolket deg noe vrangvillig, og muligens tillagt deg synspunkter som ligger altfor langt ute på høyresiden. Du legger jo an en mer konstruktiv tone
mot slutten av artikkelen. Men de løse trådene fortsetter å blafre i vinden og får
meg til å tenke på Venstres inntog i fildelingsdebatten. Men vi så jo også hvordan
det gikk med Sponheim & Co ved valget.
Sandberg skriver blant annet at hun går inn for en indirekte finansiering
og at: "…jeg mener at DRM uansett er en fell å gå i for bibliotekene, ikke pga
risikoen for såkalt piratkopiering, men fordi utlån basert på kunstig knapphet
faller på sin egen urimelighet. Jeg støtter i stedet forslaget om å utvikle et
nytt opphavsrettssystem eller alternative kompensasjonsordninger, for eksempel
i form av ikke-diskriminerende nasjonale lisenser og en utvidet
innkjøpsordning."
Det er formuleringer som dette, i god Sponheim-stil, som gjør meg urolig
på kulturens vegne. Hva ligger i uttrykket et "nytt opphavsrettssystem"? Det
høres besnærende ut, men hva i huleste betyr det, og hva skal systemet
inneholde? Og hva ligger i "alternative kompensasjonsordninger" og "ikke-diskriminerende
nasjonale lisenser" og en "utvidet innkjøpsordning" (av hva, forresten?)?
Dette
er stammespråk på høyt nivå, som man må være langt inne i JBIs innerste
gemakker for å forstå. Jeg tror ikke alle forstår det der heller. For å få til
en skikkelig debatt om dette, må den ned på et mye mer konkret nivå. Ellers
blir debatten like ekskluderende som den urimelige formidlingen Sandberg tar
avstand fra.
Jeg vil gjerne avslutte med å knytte en kommentar til Anne Hustads
leder i samme utgave av Bibliotekforum:
"Vi
må snarest få på plass avtaler som gjør at bibliotekene kan starte med formidling
av digitale filer. (…) Det må snarest avklares rettigheter og
verderlagsordninger slik at forfattere og utøvere får betalt for verkene og at
prøveprosjekter settes i gang. Om dette ikke er en løsning for all framtid, så
er dette en måte å starte på."
Jeg
håper, som Anne Hustad, at det snart blir fart på sakene, at bibliotekene får
anledning til å delta i den digitale formidlingen. Sannsynligvis vil dette
skje, i alle fall til å begynne med, men en form for DRM knyttet til filene. Oppfordring
til bibliotekarene er: Ha et pragmatisk forhold til DRM. Glem digital
fanatisme. Det er viktig at bibliotekene hopper om bord på toget, og ikke blir
stående igjen på perrongen og myse mot skyene og messe om en ideell
virkelighet.
Ikke la ideologien bli det godes fiende.
