Siste dag med open access og personalutvikling

(Torsdag 18.8.) “Libraries driving access to knowledge” var slagordet for IFLA-presidentskapet til Ellen Tise fra Stellenbosch-universitetet I Sør-Afrika. Torsdag var hennes siste dag som IFLA-president og hun inviterte til en gjennomgang av hva som har skjedd i hennes presidentperiode. Det foregikk i en iskald sal med plass til 1000 mennesker og med en håndfull frammøtte.

Av Lars Egeland, direktør for Læringssenter og bibliotek ved Høgskolen i Oslo og Akershus

(Torsdag 18.8.) “Libraries driving access to knowledge” var slagordet for IFLA-presidentskapet til Ellen Tise fra Stellenbosch-universitetet I Sør-Afrika. Torsdag var hennes siste dag som IFLA-president og hun inviterte til en gjennomgang av hva som har skjedd i hennes presidentperiode. Det foregikk i en iskald sal med plass til 1000 mennesker og med en håndfull frammøtte.

Av Lars Egeland, direktør for Læringssenter og bibliotek ved Høgskolen i Oslo og Akershus

– Bibliotekene og IFLA har sammen en viktig oppgave i å få nasjonale politikere til å vedta lover og bevilge penger for å sikre tilgang til informasjon. Vi opplever nye barrierer gjennom restriksjoner fra utgivere og distributører, og ikke minst gjennom økonomi, sa Tise. – Jeg sier ikke at all informasjon skal væøre gratis, men betalingsordninger må ikke stoppe tilgangen til informasjon for de som trenger den mest.

Tise hadde samlet et panel fra sin “IFLA-presidential working group” til en paneldebatt med salen. Bas Savenije er direktør for Nederlands Nasjonalbibliotek. Han understreket det ideologiske utgangspunktet til IFLA om at” allmenn tilgang til informasjon er avgjørende for sosial, utdanningsmessig, kulturell og økonomisk velstand og utvikling for enkeltpersoner og samfunn.”

Savenjii viste til arbeidet med lisensiering mellom land. Det finnes såkalte “Big deal” pakker der bibliotekene må ta alt eller ingenting fra en utgiver. Det blir oftest svært dyrt, og det reduserer . fleksibiliteten. Slike løsninger bør avvises, mente han. Ellers er HINARI et godt eksempel på å gjøre helseinformasjon tilgjengelig. Det er Verdens Helseorganisasjon som står bak HINARI som gir tilgang til en rekke helse- og medisinske databaser. Begrensingen er at dette bare gjelder land med et bruttonasjonalprodukt under et visst nivå.

Nasjonale lisenser

Vi har få eksempler på nasjonale lisenser. Vanligvis gjelder lisensiert tilgang prioriterte grupper som studenter og forskere eller næringsliv. Vanlige mennesker må basere seg på interbibliotek lån. Det er arbeidskrevende, dyrt og ineffektivt og utgiverne tjener ikke en krone på slike lån. Likevel strir de i mot å åpne for nasjonale lisenser som gir tilgang til alle.

Blant enkelte grupper av brukere, som for eksempel pasientgrupper, er det en økende politisk bevissthet om tilgang til informasjon. Forskningen er gjort for våre skattepenger, vi vil se resultatet!
Alternativet til lisensiering er Open Access som er gratis for brukeren, men som kan koste mye penger for bibliotekene som bygger opp Open-Access-basene. IFLA har nå et godt og effektivt samarbeid med store Open Access-initiativ over hele verden.

Den svenske riksbibliotekaren, Gunnar Sahlin, redegjorde for tilstanden i Sverige der Kungliga biblioteket (Nasjonalbiblioteket) har en rekke prosjekter gående. Han pekte på at det er viktig å følge to politiske veier: Å kjempe for åpen tilgang samtidig som det må bevilges nasjonale midler til felles lisenser.

Open Access

Om det var få i salen ble det en interessant diskusjon: Fra Nigeria ble det pekt på at Open Access ikke bare betyr tilgang til kunnskapskilder, men en mulighet for land i Sør å laste opp, få publisert og spredd sin egen forskning! Ekaterina Genieva fra Statsbiblioteket for utenlandsk litteratur i Moskva, sa at begrepet Open Access er farlig og har sprengkraft i Russland. Her er det klare konflikter mellom bibliotekene og politikere som vil redusere informasjon og gjøre informasjon til et sterkere kommersielt marked. Hun etterlyste støtte til bibliotekens kamp for Open Access!!

En nord-amerikansk indianer var imidlertid mer skeptisk til Open access.

– Vi har mye tradisjonell kunnskap som bør være beskyttet og som vi ikke vil dele med alle andre, sa hun.

Om det var god plass hos IFLA.presidenten var det fullt hus i naborommet der temaet var nesten det samme, nemlig innovative informasjonstjenester i det digitale miljøet. Der snakket blant annet Jens Thorhauge som er leder for den danske Biblioteksstyrelsen. Han fortalte om hvordan de det siste året hadde måtte legge ned to viktige portaler,  BIZI-gate for forretningsinformasjon og ARKADE for arkitektur og design. Flotte internett-tjenester, store samlinger, men ingen brukere utenom Thorhauge og hans kolleger. Det er to lærdommer av dette: 1. Vi må hele tida eksperimentere og akseptere at noe går galt. 2. De store portalenes tid er over, bibliotekene må bli en del av andre tjenester.

Personalutvikling og nye oppgaver
Ujala Satgor fra University of Pretoria, Sør-Afrika presenterte hva de hadde gjort på hennes bibliotek for å utvikle personalets kompetanse. Det var under en egen sesjon om Kontinuerlig personalutvikling.
Universitetet i Pretoria har 53.000 studenter og en stab på 4000. Biblioteket har 253 ansatte, en samling på 1,5 millioner bøker fordelt på 10 bibliotek. 2,5 millioner besøk, en halv million utlån og 6,4 millioner nedlasta elektroniske artikler. Sammenlignet med Høgskolen i Oslo og Akershus har vi omtrent det samme personalet i forhold til studentmengde. Vi har en atskillig mindre boksamling, som brukes mye mer effektivt. Studentene våre låner mer bøker, og kommer noe oftere på besøk. Men vi er langt fra å ha en så sterk bruk av elektroniske ressurser.  Biblioteksjefen rapporterer til vise-rektor for forskning, omtrent som på HiOA der jeg rapporterer til Forskningsdirektør. Men biblioteket har et formål som går langt utover å tilrettelegge tjenester for studenter og lærere. Formålet er “å lede organiseringen av akademisk informasjon og kunnskap og lede Universitetet i utviklingen av mer kunnskapsproduksjon”!

I Sør-Afrika må høytlønte betale en egen skatt som går til utdanning og kompetanseheving av annen arbeidskraft. Pengene går til et fond som utbetaler midler også til biblioteket ved Pretoria-universitetet! Det er stor oppmerksomhet mot å utvikle ferdigheter og kompetanse.
Satgor redegjorde for strategiske planer, bruk av benchmarking, selv-evaluering osv. Men det viktigste er å skape et miljø for de ansatte og ha det morsomt! Husk at å administrere er å kontrollere, å lede er å frigjøre!

Maxine Schmidt fra Universitetet i Massachusett fortalte om “Scientific boot-camp” der ansatte på fakultetene hadde et tre dagers crash kurs i sin vitenskap for bibliotekansatte. De fikk instruksjon om å snakke til godt utdanna, men ikke spesialiserte folk! Det hørtes spennende ut!

Avslutning
Så var det tid for avslutningsseremoni torsdag ettermiddag. Som seg hør og bør for en organisasjon som tar seg selv på alvor, var det takketaler til alle som går ut av IFLA-posisjoner, til Puerto Ricos nasjonale arrangementskomite og alle de frivillige, sågar vi bloggere måtte reise oss og motta applaus. Selvsagt var det stor takk til avtroppende president Ellen Tise. Det var gratulasjon av det nye Governing Board, og presentasjon av den nye presidenten Ingrid Parent fra Canada. Mens Tise hadde slagordet “Libraries driving access to knowledge”, er Parents slagord: Library  – a force for change. Parent fortalte om  folk som hadde beskyttet biblioteket I Vancouver mot rasering av fulle idrettspøbler etter at Canada hadde tapt mot USA. Folk sendte twittermeldinger om å komme å slå ring om biblioteket. Det er bra, men det blir likevel ikke helt det samme som når folk i Egypt slo ring om biblioteket i Alexandra under revolusjonen. Men Parent har selvsagt rett når hun sier at bibliotekene står i sentrum for demokratiseringen av tilgang til informasjon i verden. Jeg tenker at det er en posisjon som går langt ut over de folka som faktisk bruker biblioteket.

Neste år er det IFLA-konferanse i Helsinki. Nyheten om hvor konferansen skal være i 2013 ble avslørt på avslutningsseremonien: Singapore. Etter min mening gir det IFLA noen utfordringer når dfet gjelder fri tilgang til informasjon som slettes ikke finnes i Singapore.