Skolebibliotek – Leseglede for alle
Støre-regjeringen foreslår ingen endringer i Opplæringsloven for å styrke elevenes leseglede og tilgang til skolebibliotek. Alle forskningsbaserte forslag til forbedringer er blitt skrinlagt. Behandlingen av ny opplæringslov er en gylden mulighet for Stortinget til å bedre situasjonen, skriver professor emerita Joron Pihl.
Først publisert i Klassekampen 13.5.2023.
Stortinget skal vedta ny Opplæringslov våren 2023. Stortinget bør innføre to elevrettigheter i ny Opplæringslov:
- Elevens rett til skolebibliotek ved egen skole med tilhørende forskrift som konkretiserer formålet med skolebiblioteket, en skolebibliotekstandard, finansiering, kompetansekrav, bemanning og kvalitetssikring (statistikk).
- Elevens rett til lystlesing/frivillig lesing i skolen.
Disse elevrettighetene vil gi et løft til elevenes leseengasjement og læring og det norske demokratiet.
Norske elevers leseengasjement bekymrer. Utviklingen er negativ fra 2000–2018. Halvparten av 15 åringene leser bare hvis de må. Elevenes leseengasjement er på bunnen i Norden og OECD. Elevene leser sjeldnere lengre tekster. Guttene leser vesentlig mindre enn jentene (PISA 2018).
Støre-regjeringen foreslår ingen endringer i Opplæringsloven for å styrke elevenes leseglede og tilgang til skolebibliotek. Lovens bestemmelser fra 1998, som har gitt en negativ utvikling, videreføres. Alle forskningsbaserte forslag til forbedringer har regjeringen skrinlagt.
Kommuner og fylkeskommuner har plikt til å gi elevene «tilgang til skolebibliotek». Men Kunnskapsdepartementet presiserer at dette ikke utløser en elevrettighet til skolebibliotek. En plikt som ikke utløser en rettighet, er lite verdt. Mange elever har ikke tilgang til skolebibliotek. Regjeringens lovforslag forsterker sosial ulikhet.
«Eit eventuelt krav om skolebibliotek i lokala til skolen vil ha økonomiske og administrative konsekvensar for kommunane» skriver Kunnskapsdepartementet. Ja, selvsagt. Kvalitet koster. Dette fordrer årlige, øremerkede statstilskudd til kommuner og fylkeskommuner. Overskuddet på statsbudsjettet i 2022 var 1117 milliarder kroner.
Støre-regjeringen skyver ansvaret for skolebibliotek over på folkebiblioteket. Skolebibliotek kan være på folkebiblioteket i følge lovforslaget. Men et folkebibliotek «tilrettelagt for skolen» blir ikke et skolebibliotek selv om Kunnspsdepartementet skriver det i lov og forskrift.
Et skolebibliotek er et bibliotek i skolens lokaler, tilrettelagt for elevene ved skolen, bemannet med kvalifisert skolebibliotekar i skoletiden. Skolebibliotekarens litteraturformidling forutsetter jevnlig kontakt med elever og lærere. Folkebibliotekarene er ikke til stede i skolehverdagen. De er heller ikke forpliktet av Opplæringsloven.
Stortinget bør gi alle elever rett til lystlesing/frivillig lesing i skolen og gode skolebibliotek ved egen skole, finansiert ved årlige, øremerkede statstilskudd. Dette vil styrke leseengasjement og læring blant 820 000 elever i skolen i løpet av 13 års skolegang. Slik kan Stortinget snu en negativ utvikling, med positive konsekvenser for elevene og demokratiet i Norge i det 21. århundre.
Joron Pihl
Professor emerita
joronpi@oslomet.no
