SNL og vi kunnskapsløse oljemillionærer
Oljefondet er i dag på mer enn 3000 milliarder kroner. Men å redde Store Norske Leksikon, har ikke staten råd til. Frankfurter Allgemeine Zeitung har vanskelig for å skjønne logikken.
– Av Odd Letnes, redaktør
Oljefondet er i dag på mer enn 3000 milliarder kroner. Men å redde Store Norske Leksikon, har ikke staten råd til. Frankfurter Allgemeine Zeitung har vanskelig for å skjønne logikken.
– Av Odd Letnes, redaktør
Det er ikke ofte norsk kulturliv blir omtalt i den tyske riksavisen Frankfurter Allgemeine Zeitung (FAZ). Men 19. oktober skjedde det og temaet er Store Norske Leksikon (SNL) – "Wer rettet das Große Norwegische?"
Olje og gass har gjort Norge til et av verdens rikeste land, men likevel har vi ikke penger til å redde SNL, poengterer FAZ.
Det finnes i dag ingen alternativer til SNL, skriver FAZ videre. Verken Wikipedia eller svenske eller danske leksika er noe alternativ. Dessuten er SNL en viktig hjørnestein i å bygge vår nasjonale kollektive hukommelse og er med på å holde vårt tynt befolkede og langstrakte land sammen. Her finnes for eksempel en liste over de viktigste fyrtårnene fra Hvaler i sør til Øst-Finnmark i Nord, tårnenes byggeår og rekkevidde på lyskasterne; oversikt over alle tunneler på mer enn 3000 meter; de lengste broene og vinnerne av norske veddeløp siden 1932, innen varmblod og kaldblod.
Noen vil kanskje humre over at slik informasjon føres fram som argumenter for SNL. Hovedpoenget til FAZ er imidlertid at SNL har hatt en viktig funksjon i forhold til den norske kollektive hukommelsen. Noe salgstallene kan være et uttrykk for. Hele 250 000 eksemplarer har blitt solgt av verket. Det er et imponerende tall i et land med drøyt fire millioner innbyggere. Omregnet til tyske forhold ville det bety et salg på fem millioner eksemplarer av det tyske leksikonet Brockhaus.
Tema for årets litteraturfestival i Stavanger, Kapittel 10, var hukommelse. Hva var da mer naturlig enn å diskutere vår kollektive hukommelse, som en kunnskapssamling et autorisert leksikon kan sies å være.
Med utgangspunkt i sitt essay «En ny kunnskapsorden. Tilbake til fremtiden med Store norske leksikon», publisert i tidsskriftet PROSA i oktober, startet litteraturforskeren Helge Jordheim debatten.
Et av hans hovedpoenger er at SNL ikke må ta mål av seg på å være et "leksikon live". Det greier VG og Dagbladet, og ikke minst Wikipedia, mye bedre.
Jordheim har gått til fortiden for å finne SNLs fremtid. Ikke minst har han hentet inspirasjon fra den franske filosofen Diderot, som på 1700-tallet var en av grunnleggerne av det som regnes som det første franske leksikon: den franske l’Encyclopédie. Diderot sa:
«Hensikten med en encyclopedi er å samle kunnskap spredt ut over kloden; å bringe dens generelle system videre til menneskene vi lever sammen med, og videreføre til dem som kommer etter oss, slik at arbeidet fra foregående århundrer ikke vil bli ubrukelig for århundrene som kommer; og slik at våre etterkommere, bedre utdannet enn oss selv, vil også bli bedre og lykkeligere mennesker, og at vi ikke skal dø uten å ha gjort menneskeheten en tjeneste.» (Mine uthevinger)
Det er håp i hengende snøre. De utstrakte hendene kommer i første omgang fra Fritt Ord og Sparebankstiftelsen DNB NOR, som har tatt et nasjonalt ansvar for SNL i en overgangsfase. Det blir nå viktig for prosjektgruppen å vise at SNL er intellektuelt bærekraftig. Ikke som en konkurrent til Wikipedia, men som et alternativ som går bak nyheten og kan tilby kunnskap av mer varig karakter.
Helge Jordheim skriver på Aftenposten.no:
"Antagelig trodde kulturminister Anniken Huitfeldt (Ap) at hun var på parti med fremtiden da hun fraskrev seg ethvert statlig ansvar for videreføringen av Store norske leksikon (SNL). Mon det. Muligens vil Fritt Ord og Sparebankstiftelsen DnB NOR om noen år fremstår som adskillig mer fremadskuende enn kulturministeren – både kunnskapsteoretisk, teknologisk og politisk. Mens Wikipedia, Huitfeldts favoritt, vil fortsette å være et overflødighetshorn av kunnskap, stort og smått, sant og halvsant, vil man med basis i SNL ha muligheten til å skape en ny kunnskapsorden for en digitalisert og globalisert virkelighet.
SNL kan ikke videreføres, det må gjenoppfinnes. På nett, selvfølgelig."
La oss spenne opp et scenario: SNL vil finne en naturlig plass i Nasjonalbibliotekets store bibliotekportefølje, som vår fremste kvalitetssikrede nasjonale kunnskapskilde. 1. januar 2014 er vi der – ved inngangen til året som skal markere 200-årsjubileum for grunnloven.
