Statistikk, flerkultur og fri tilgang til informasjon

I går fikk IFLA 1,5
millioner dollar av Bill og Melinda Gates Foundation. Pengene skal brukes til å
styrke nasjonale bibliotekforeninger. En viktig del av dette arbeidet er å
styrke statistikkarbeidet, slik at man kan dokumentere viktigheten og omfanget
av bibliotekvirksomheten.

Av Lars Egeland, læringssenterdirektør, Høgskolen i Oslo

I går fikk IFLA 1,5
millioner dollar av Bill og Melinda Gates Foundation. Pengene skal brukes til å
styrke nasjonale bibliotekforeninger. En viktig del av dette arbeidet er å
styrke statistikkarbeidet, slik at man kan dokumentere viktigheten og omfanget
av bibliotekvirksomheten.

Av Lars Egeland, læringssenterdirektør, Høgskolen i Oslo

Overskuddet fra Bill Gates Microsoft drysser dermed også på
IFLAs statistikk-seksjon der Tord Høivik sitter. Han er innvalgt i et mindre
arbeidsutvalg som skal lage et undervisningsprogram for bedre
biblioteksstatistikk.

     Det
er ikke mange norske bidrag ved denne konferansen. Men Kirsten Leth Nilsen fra
det Flerspråklige Bibliotek startet mykt med å vise bilder fra boka og fortelle
om utstillingen "Det magiske teppet" – en reise gjennom islamsk kunst. Det er
en bok oversatt til 22 språk og en utstilling som også kan vises i bibliotek. Hennes
paper kan leses her: http://www.ifla.org/files/hq/papers/ifla75/158-leth-en.pdf

Romani. Under samme tema var det for øvrig en presentasjon fra
Vesnja Injac fra Nasjonalbiblioteket i Serbia. Hun fortalte om deres arbeid med
å skape en digital samling om og av romani-befolkningen. Dette er et europeisk
prosjekt under det som nå er Europarådets tiår for inkludering av
romanibefolkningen. Av 46 nasjonalbibliotek i Europa var det imidlertid bare
fem som hadde bidratt med innhold. Men Injac fortalte at de bl.a. hadde fått en
privat samling med hele 50.000 bilder og en ordbok skrevet for hånd i
Auschwitz.

     Den
første boka om romani-folket kom ut i England i 1547, i Serbia kom den første
boka i 1893 – som den 9 boka som i det hele tatt var gitt ut i landet.  I
oktober dette året lanseres en portal om romanifolket på det europeiske digitale
bibliotekets nettsider.

Miljøvennlige bibliotek. Ellers deltok jeg på en samling om
miljøvennlige bibliotek. Spania har gjort mye på dette området, ved å bygge et
nettverk basert på kunnskapssentra i forbindelse med naturvernområder. Det er
særlig skolering innenfor miljøkompetanse som mangler.

Opphavsrett og fri tilgang til informasjon er også et tema for
flere forelesninger og diskusjoner. Problemstillingene er ofte klare, men jeg
synes jeg har hørt dem før: Hva skal til for å komme videre fra analyse til
politisk handling?

     Harald
Müller fra Max Planck-instituttet i Tyskland la fram dilemmaene for
bibliotekene:

     –
Fri tilgang på internett eller blokkering av visse sider?

     –
Skal biblioteket ha ansvar for brukernes brudd på opphavsrett?

     –
Skal brukerne være sikret anonym tilgang?

     –
Hva med internettbrukernes rett til personbeskyttelse?

     Samtidig
med at mange land erklærer høylytt at borgerne skal ha rett til fri tilgang til
informasjon, vedtar mange land regler som innebærer sensur. USA har en lov for
å beskytte barn mot skadelig internett-innhold. Loven pålegger alle offentlige
institusjoner som tilbyr internett-bruk for barn, å installere filtre og andre
begrensninger. Det samme gjelder Tyskland og en rekke andre land.

     Müller
reiste spørsmålet om hvem som er ansvarlig ved illegal downloading, plagiering,
illegal publisering. Han fortalte om et bibliotek i Tyskland som hadde fått
rettslige krav mot seg fordi filmen "Mädchenpensionat" var blitt ulovlig lastet
ned til en av bibliotekets PC’er. I EU foregår det diskusjon om datalagringsdirektivet
som krever at data om internettbrukere blir lagret for framtidig bruk. Det er
klart i strid med både politikk fra EBLIDA, IFLA og også både den
internasjonale og den europeiske menneskerettserklæringen, mente Müller.

IP-gjenkjenning. Stuart Hamilton fra IFLA fortalte at han som
engelskmann hadde pleid å ha BBC som startside på nettet. For noen uker siden
innførte BBC geografisk gjenkjenning på IP-nr som avslørte at Hamilton ikke
satt i England når han prøvde å nå BBC sin side. Da fikk han i stedet en side
med internasjonale nyheter. Denne styringen av brukernes tilgang er ikke
begrunnet i politikk, men i økonomi: Reklamen skal nå brukerne mest effektivt.
Han advarte sterkt mot IP-gjenkjenning.

     Et
annet grelt eksempel gjaldt eboklesere som hadde kjøpt George Orwells bok
"1984" fra Amazon for noen uker siden. Det viste seg at Amazon ikke hadde rett
til å selge teksten, derfor gikk de inn i alle kjøpernes ebøker og slettet
teksten!

Gårsdagens kveldsarrangement gikk for øvrig utmerket. Alle stygge
mistanker om italienernes evne til å organisere, ble avkreftet. Effektive og
vennlige kelnere serverte enkel men smakfull mat på en rekke små restauranter.
Kl. 21 samlet vi oss i den praktfulle Milano-domen til konsert med harpe og
fiolin. Ikke hvilkensomhelst fiolin heller, denne var bygd av Stradivarius og
var atskillig mer kjent enn utøveren. Ganske annerledes enn fjorårets bråkete
rockekonsert i Quebec der nasjonalbibliotekar Vigdis Mo Skarstein var en av de
få som nøt å svinge seg i dansen.

     Ellers
er Milano en stille by i juli og august. Milaneserne reiser vekk på ferie hvis
de har sjansen. Halvparten av butikkene er stengt på grunn av ferieavvikling.
Men museene er fulle av venezianske kjøpmenn og madonnaer med barn, ja, her kan
man også se Michelangos ufullendte siste marmorskulpur Pieta.