Tord Høivik og Mari Toft maner til kamp mot Kulturrådet
Burde bibliotekarene
hate Kulturrådet og alt som lukter av statlige innkjøpsordninger for bøker? Det
ser ut som om Tord Høivik og Mari Toft mener det. Men hva mener bibliotekarene?
Burde bibliotekarene
hate Kulturrådet og alt som lukter av statlige innkjøpsordninger for bøker? Det
ser ut som om Tord Høivik og Mari Toft mener det. Men hva mener bibliotekarene?
Med jevne mellomrom dukker de statlige innkjøpsordningene for
bøker opp som diskusjonstema på epost-lista "Biblioteknorge". For lesere av bokogbibliotek.no, som står utenfor biblioteksektoren, kan det sies at Biblioteknorge
er et diskusjonsforum, rettere sagt en epost-liste, for bibliotekfolk. Den er i
prinsippet åpen for alle, men de fleste som er aktive i diskusjonene jobber
innenfor det norske bibliotekvesenet.
Når diskusjonene handler om statlige innkjøpsordninger –
stikkord: Kulturfondet – markerer to personer seg ofte som motstandere av disse
kulturpolitiske virkemidlene. De mener at innkjøpsordningene er et overgrep mot
bibliotekene hvor staten presser en masse uaktuell og irrelevant litteratur på
bibliotekene. De to personene er førsteamanuensis Tord Høivik ved Høgskolen i
Oslo, avd. JBI, og forfatter – "tung bibliotekbruker", som hun selv sier – Mari Toft (for mange mer kjent som
Syphilia Morgenstierne).
I den siste tiden har det pågått en debatt på Biblioteknorge
som – blant annet – handler om de statlige innkjøpsordningene. Toft sier: "Innkjøpsordningene er noe som skjer
over hodet og bak ryggen på bibliotekene. Bibliotekene er overhodet ikke med i
innkjøpsordningenes betraktninger, bortsett fra som fysisk destinasjon."
Videre sier hun: "Jeg kan fortsatt ikke forstå hvorfor de
mest toneangivende organer i bibliotekverdenen ikke bare passivt godtar dette,
men aktivt motarbeider forslag om at bibliotekene skal få innflytelse over en
slik ordning som i så stor grad bestemmer hvilke bøker som skal befinne seg i
biblioteket. Det ligner selvskading. Det lukter av "unnskyld at jeg er
til". Dersom en slik holdning til et slikt kulturelt virkemiddel virkelig
er en del av bibliotekarenes yrkesbilde, er det kanskje tid for
selvransakelse."
Høivik har vært mer krass i sin kritikk av innkjøpsordningene
tidligere, men han sier nå blant annet at "ordningen er tilpasset forlagenes og
forfatternes behov – ikke brukernes og bibliotekenes".
I denne både friske og aktuelle debatten har blant annet Steinar
Thorsen, biblioteksjef i Tvedestrand, spilt en aktiv rolle. Jeg synes Steinar
Thorsen har sagt mye interessant og viktig. Han er modig, han snakker ut fra erfaringer,
og slike synspunkter er det viktig å få fram. Blant annet har han stilt seg
spørrende i forhold til nedrakkingen av innkjøpsordningene. Han synes den
diskusjonen "er ganske overflødig, og stort sett noe bibliotekfolk bør holde
seg for gode til, i alle fall i den formen den legges fram her (på
Biblioteknorge, red.anm)".
Han sier videre: "Jeg mener fortsatt det er ganske på siden
å hevde at det vi får fra staten er et viktig problem, når hovedproblemet er
det vi ikke får fra eierne våre, kommunene."
Det Thorsen sier her får meg til å tenke: Er det slik at
både Tord Høivik og Mari Toft egentlig er litt på jordet i forhold til hva de
som jobber ute i bibliotekene mener? Er det slik at Høivik og Toft skyter mot
feil låvevegg?
Innkjøpsordningene blir vanligvis sett på som et viktig
kulturpolitisk virkemiddel. Men kanskje ikke innenfor biblioteksektoren, eller deler av den? Det er
på tide å få fram flere synspunkter på hva disse ordningene betyr og hvordan de
fungerer eller ikke fungerer.
Hva med å starte enkelt og åpent:
Opplever bibliotekarer
flest at innkjøpsordningene er et statlig overgrep, en lenke om foten, et
hinder for god og kreativ samlingsutvikling?
Ta stafettpinnen og løp den første etappen – ut av den profesjonsinterne
epost-lista – og si din mening her!
– Odd Letnes, redaktør
