Trenger bibliotekene ABM-utvikling?

Stortingsmelding 23 (2008-2009).

Det ser ut til at Trond Giske
ønsker å redusere B’en i ABM-utvikling til et minimum. Jeg mener sektoren nå er
tjent med en debatt om rollene og arbeidsfordelingen på statlig nivå.

– Av Jannicke Røgler, bibliotekar

Stortingsmelding 23 (2008-2009).

Det ser ut til at Trond Giske
ønsker å redusere B’en i ABM-utvikling til et minimum. Jeg mener sektoren nå er
tjent med en debatt om rollene og arbeidsfordelingen på statlig nivå.

Tekst: Jannicke Røgler, bibliotekar

Foto: Odd Letnes

Med en nylig avlevert masteroppgave
omhandlende etableringen av ABM-utvikling, så jeg med spenning fram til å lese
hva Bibliotekmeldingen hadde å si om arbeidsdelingen på det nasjonale nivået.

     Med
denne Bibliotekmeldingen kan det se ut som statsråd Giske ønsker å redusere
"b"en i ABM-utvikling til et minimum. Departementet skal nå gjennomgå
ABM-utviklings bibliotekoppgaver med sikte på enten en samordning, sammenslåing
eller overføring av arbeidsoppgaver fra ABM-utvikling til Nasjonalbiblioteket.

     Det
hersker neppe noen uenighet om at det er nødvendig med en gjennomgang av
oppgavene, men spørsmålet blir om de løsningene som KKD kommer fram til, blir
til beste for hele biblioteksektoren. Jeg mener sektoren nå er tjent med en
debatt om rollene og arbeidsfordelingen på statlig nivå.

Halvbroren
Det er neppe veldig kontroversielt å mene at ABM-utvikling er lillebroren
(eller halvbroren) i samarbeidet mellom NB og ABM-utvikling på
bibliotekområdet.  Bibliotekmeldinga refererer mye til evalueringen av
ABM-utvikling foretatt av DIFI i 2008, og viser blant annet til at
Nasjonalbiblioteket og Bibliotekarforbundet: "…meiner at etableringa av
ABM-utvikling er uheldig for bibliotekområdet" (meldingen, s. 118).
Meldingen beskriver ansvarsforholdet mellom ABM-utvikling og NB slik: "Som
nemnt er det nedfelt i vedtektene at ABM-utvikling skal samarbeide fagleg med
Nasjonalbiblioteket, og tilpasse eiga verksemd til den kompetansen og dei
funksjonane som Nasjonalbiblioteket har" (meldingen, s. 115). Det er altså
ABM-utvikling som skal tilpasse sin virksomhet til  NBs oppgaver og ikke
omvendt.

     Etter
å ha lest kapittel 10 om ABM-utvikling sitter jeg igjen med et inntrykk av at
"b"en i ABM-utvikling nærmest skrives ut av Bibliotekmeldingen.

     På
en rekke områder hvor jeg ville sett at det ville vært naturlig å legge
oppdraget til ABM-utvikling står det i stedet at det er KKD som skal ivareta
denne oppgaven. Er det slik at departementet planlegger et eget bibliotekkontor
internt i departementet? Generalsekretæren i NBF peker på nettopp dette i et
intervju han gjorde med NTB: "-30-40 steder i meldingen står det at ting
skal vurderes eller utredes videre. Det tilsier egentlig en bibliotekavdeling i
Kulturdepartementet for å få gjort dette innen rimelig tid" (Aftenposten,
kultur, 18. april, s. 8).

     Det
er viktig å følge opp det som står i meldingen. Hvem skal gjøre dette? Vil NB
ha kapasitet til å gjennomføre en bibliotekreform? Hovedfokuset for NB som
nasjonens hukommelse vil naturlig måtte være på digitalisering i mange år
framover. Selv om NB er en stor organisasjon finnes det grenser for hvor mange
oppdrag de vil kunne makte å påta seg, og gjennomføringen av en bibliotekreform
er ingen liten oppgave.

Utvikling kontra forvaltning
I kapitlet om ABM-utvikling pekes det på at hovedoppgaven for organet er å
drive aktivt, strategisk utviklingsarbeid. Samtidig innrømmer departementet at
selv om intensjonen var at forvaltningsdelen skulle tones ned, så er
situasjonen i dag slik at ABM-utvikling har fått flere forvaltningsoppgaver.
Dette er stikk i strid med den opprinnelige intensjonen med etableringen. Når
stadig mer tid bindes opp i forvaltning så får det naturligvis konsekvenser for
andre deler av virksomheten.

     Meldingen
reduserer ABM-utvikling til en passiv part som kun deler ut penger. Også i
tilfeller der ABM-utvikling har tatt initiativet til prosjekter som f. eks å
utvikle modeller for vertskommuner reduseres ABM-utviklings rolle til rollen
som pengeutdeler. Hovedintensjonen med etableringen av ABM-utvikling kan dermed
ikke sies å være oppfylt. Dersom KKD aldri har gitt ABM-utvikling de
rammebetingelsene ABM-meldingen målbar, så er det problematisk, ikke bare for
KKD, men også for resten av biblioteksektoren.

Analyse- og statistikkontor

Dersom man studerer nærmere hvilke
oppgaver KKD ser for seg at ABM-utvikling skal ha på bibliotekområdet, er det
analyse, statistikk og utvikling av kvalitetsindikatorer som framheves. Det er
ingen tvil om at dette er viktige områder for bibliotekene. Få bibliotek
benytter seg i dag i tilstrekkelig grad av de mulighetene som ligger i analyse
av f. eks de data som biblioteksystemene genererer. Likevel mener jeg at det er
viktig å stille spørsmål ved om det er riktig å begrense oppgavene til kun å
omhandle disse områdene.

     Med
departementets valg av oppgaver for ABM-utvikling kan det se ut som de ønsker å
rendyrke forvaltningsoppgavene og gi institusjonen et sterkere preg av
direktorat. Dersom kun et fåtall bibliotekoppgaver blir igjen i ABM-utvikling,
hvilke følger vil det få for det tverrsektorielle samarbeidet?

Bibliotekenes behov
Min mening er at bibliotekene trenger ABM-utvikling.  ABM-utvikling er et
viktig virkemiddel i arbeidet med å få gjennomført alle tiltakene som foreslås i
meldingen. Dette vil også være i samsvar med intensjonen i ABM-meldingen.

     ABM-utvikling
skal være en tenketank for utviklingsarbeidet i bibliotekene. Vi trenger et
organ som kan utvikle nasjonal policy på feltet. Vi trenger noen som kan tenke
strategi og drive koordinering på nasjonalt nivå. Det er også stort behov for
omverdenanalyser som grunnlag for tilstandsanalyser i det enkelte bibliotek.
Dette for å sikre at bibliotekene levererer de tjenestene omverden har behov
for.

     Prosjektmidler
framheves som spesielt viktig i rapporten fra DIFI om evalueringen av
ABM-utvikling. Ja, det er stort behov for prosjektmidler samtidig som vi ikke
må la dette bli en sovepute i arbeidet med å drive kontinuerlig
utviklingsarbeid i bibliotekene. Det er også nødvendig å analysere 
prosjektene i langt større grad enn det som har vært tilfelle til nå, for blant
annet å utvikle en "beste praksis" for sektoren. Dette punktet ble
også spesielt framhevet av Giske på pressekonferansen.

    Avslutningsvis er jeg ikke av den oppfatning at ABM-utvikling skal eksistere for enhver pris. Men det er nå biblioteknorge må gi svar på hvilke tjenester det er behov for på nasjonalt nivå – og ikke minst hvem som skal levere disse tjenestene.