Trenger bibliotekene ABM-utvikling?
        Stortingsmelding 23 (2008-2009).
Det ser ut til at Trond Giske
 ønsker å redusere B’en i ABM-utvikling til et minimum. Jeg mener sektoren nå er
 tjent med en debatt om rollene og arbeidsfordelingen på statlig nivå.
– Av Jannicke Røgler, bibliotekar
 
 
 
 
 
 
Stortingsmelding 23 (2008-2009).
Det ser ut til at Trond Giske
 ønsker å redusere B’en i ABM-utvikling til et minimum. Jeg mener sektoren nå er
 tjent med en debatt om rollene og arbeidsfordelingen på statlig nivå.
 
Tekst: Jannicke Røgler, bibliotekar
Foto: Odd Letnes
 Med en nylig avlevert masteroppgave
 omhandlende etableringen av ABM-utvikling, så jeg med spenning fram til å lese
 hva Bibliotekmeldingen hadde å si om arbeidsdelingen på det nasjonale nivået.
      Med
 denne Bibliotekmeldingen kan det se ut som statsråd Giske ønsker å redusere
 "b"en i ABM-utvikling til et minimum. Departementet skal nå gjennomgå
 ABM-utviklings bibliotekoppgaver med sikte på enten en samordning, sammenslåing
 eller overføring av arbeidsoppgaver fra ABM-utvikling til Nasjonalbiblioteket.
      Det
 hersker neppe noen uenighet om at det er nødvendig med en gjennomgang av
 oppgavene, men spørsmålet blir om de løsningene som KKD kommer fram til, blir
 til beste for hele biblioteksektoren. Jeg mener sektoren nå er tjent med en
 debatt om rollene og arbeidsfordelingen på statlig nivå.
Halvbroren
 Det er neppe veldig kontroversielt å mene at ABM-utvikling er lillebroren
 (eller halvbroren) i samarbeidet mellom NB og ABM-utvikling på
 bibliotekområdet.  Bibliotekmeldinga refererer mye til evalueringen av
 ABM-utvikling foretatt av DIFI i 2008, og viser blant annet til at
 Nasjonalbiblioteket og Bibliotekarforbundet: "…meiner at etableringa av
 ABM-utvikling er uheldig for bibliotekområdet" (meldingen, s. 118).
 Meldingen beskriver ansvarsforholdet mellom ABM-utvikling og NB slik: "Som
 nemnt er det nedfelt i vedtektene at ABM-utvikling skal samarbeide fagleg med
 Nasjonalbiblioteket, og tilpasse eiga verksemd til den kompetansen og dei
 funksjonane som Nasjonalbiblioteket har" (meldingen, s. 115). Det er altså
 ABM-utvikling som skal tilpasse sin virksomhet til  NBs oppgaver og ikke
 omvendt.
      Etter
 å ha lest kapittel 10 om ABM-utvikling sitter jeg igjen med et inntrykk av at
 "b"en i ABM-utvikling nærmest skrives ut av Bibliotekmeldingen.
      På
 en rekke områder hvor jeg ville sett at det ville vært naturlig å legge
 oppdraget til ABM-utvikling står det i stedet at det er KKD som skal ivareta
 denne oppgaven. Er det slik at departementet planlegger et eget bibliotekkontor
 internt i departementet? Generalsekretæren i NBF peker på nettopp dette i et
 intervju han gjorde med NTB: "-30-40 steder i meldingen står det at ting
 skal vurderes eller utredes videre. Det tilsier egentlig en bibliotekavdeling i
 Kulturdepartementet for å få gjort dette innen rimelig tid" (Aftenposten,
 kultur, 18. april, s. 8).
      Det
 er viktig å følge opp det som står i meldingen. Hvem skal gjøre dette? Vil NB
 ha kapasitet til å gjennomføre en bibliotekreform? Hovedfokuset for NB som
 nasjonens hukommelse vil naturlig måtte være på digitalisering i mange år
 framover. Selv om NB er en stor organisasjon finnes det grenser for hvor mange
 oppdrag de vil kunne makte å påta seg, og gjennomføringen av en bibliotekreform
 er ingen liten oppgave.
Utvikling kontra forvaltning
 I kapitlet om ABM-utvikling pekes det på at hovedoppgaven for organet er å
 drive aktivt, strategisk utviklingsarbeid. Samtidig innrømmer departementet at
 selv om intensjonen var at forvaltningsdelen skulle tones ned, så er
 situasjonen i dag slik at ABM-utvikling har fått flere forvaltningsoppgaver.
 Dette er stikk i strid med den opprinnelige intensjonen med etableringen. Når
 stadig mer tid bindes opp i forvaltning så får det naturligvis konsekvenser for
 andre deler av virksomheten.
      Meldingen
 reduserer ABM-utvikling til en passiv part som kun deler ut penger. Også i
 tilfeller der ABM-utvikling har tatt initiativet til prosjekter som f. eks å
 utvikle modeller for vertskommuner reduseres ABM-utviklings rolle til rollen
 som pengeutdeler. Hovedintensjonen med etableringen av ABM-utvikling kan dermed
 ikke sies å være oppfylt. Dersom KKD aldri har gitt ABM-utvikling de
 rammebetingelsene ABM-meldingen målbar, så er det problematisk, ikke bare for
 KKD, men også for resten av biblioteksektoren.
Analyse- og statistikkontor
 Dersom man studerer nærmere hvilke
 oppgaver KKD ser for seg at ABM-utvikling skal ha på bibliotekområdet, er det
 analyse, statistikk og utvikling av kvalitetsindikatorer som framheves. Det er
 ingen tvil om at dette er viktige områder for bibliotekene. Få bibliotek
 benytter seg i dag i tilstrekkelig grad av de mulighetene som ligger i analyse
 av f. eks de data som biblioteksystemene genererer. Likevel mener jeg at det er
 viktig å stille spørsmål ved om det er riktig å begrense oppgavene til kun å
 omhandle disse områdene.
      Med
 departementets valg av oppgaver for ABM-utvikling kan det se ut som de ønsker å
 rendyrke forvaltningsoppgavene og gi institusjonen et sterkere preg av
 direktorat. Dersom kun et fåtall bibliotekoppgaver blir igjen i ABM-utvikling,
 hvilke følger vil det få for det tverrsektorielle samarbeidet?
 
 Bibliotekenes behov
 Min mening er at bibliotekene trenger ABM-utvikling.  ABM-utvikling er et
 viktig virkemiddel i arbeidet med å få gjennomført alle tiltakene som foreslås i
 meldingen. Dette vil også være i samsvar med intensjonen i ABM-meldingen.
      ABM-utvikling
 skal være en tenketank for utviklingsarbeidet i bibliotekene. Vi trenger et
 organ som kan utvikle nasjonal policy på feltet. Vi trenger noen som kan tenke
 strategi og drive koordinering på nasjonalt nivå. Det er også stort behov for
 omverdenanalyser som grunnlag for tilstandsanalyser i det enkelte bibliotek.
 Dette for å sikre at bibliotekene levererer de tjenestene omverden har behov
 for.
      Prosjektmidler
 framheves som spesielt viktig i rapporten fra DIFI om evalueringen av
 ABM-utvikling. Ja, det er stort behov for prosjektmidler samtidig som vi ikke
 må la dette bli en sovepute i arbeidet med å drive kontinuerlig
 utviklingsarbeid i bibliotekene. Det er også nødvendig å analysere 
 prosjektene i langt større grad enn det som har vært tilfelle til nå, for blant
 annet å utvikle en "beste praksis" for sektoren. Dette punktet ble
 også spesielt framhevet av Giske på pressekonferansen.
Avslutningsvis er jeg ikke av den oppfatning at ABM-utvikling skal eksistere for enhver pris. Men det er nå biblioteknorge må gi svar på hvilke tjenester det er behov for på nasjonalt nivå – og ikke minst hvem som skal levere disse tjenestene.