Unyansert om skolebibliotekarer

Jeg er ikke enig med deg, Øivind Frisvold! Ære være allmennpraktikeren, hva skulle vi gjort uten dem. Men når du definerer skolebibliotekaren som allmennpraktiker, mener jeg – med 12 års erfaring som skolebibliotekar i grunnskole og videregående skole – at det er et par punkter som bør tydeliggjøres…

Åsne Hestnes, Avdelingsleder Bibliotek Dønski videregående skole; sekretær NBF avdeling Skole

I Bok og Bibliotek 2/2011 uttaler dekan ved bibliotekarutdanningen Øivind Frisvold, HiO, at “90 % av det som skjer i et skolebibliotek, skjer i alle bibliotek. (…) En skolebibliotekar er en allmennpraktiker, og på HiO har vi en utdanning som er generell og som dekker bredden i det du gjør i alle bibliotek.” Kommentaren er å betrakte som et svar til dem som mener at bibliotekarutdanningen ved HiO vier skolebibliotekkunnskap liten oppmerksomhet.

Jeg er ikke enig med deg, Øivind! Ære være allmennpraktikeren, hva skulle vi gjort uten dem. Men når du definerer skolebibliotekaren som allmennpraktiker, mener jeg – med 12 års erfaring som skolebibliotekar i grunnskole og videregående skole – at det er et par punkter som bør tydeliggjøres:

● Skolebiblioteket er skolens fagbibliotek – det er ikke det samme å jobbe der som i en barne- og ungdomsavdeling i folkebiblioteket. Målsettingen for et skolebibliotek er til enhver tid sammenfallende med skolenes målsetting, og et skolebibliotek skal hele tiden bidra til å oppnå de læringsmål nasjonale og lokale læreplaner fastsetter for elevenes læring. Som i andre fagbibliotek må vi tilegne oss moderinstitusjonens språk og kultur, men i tillegg bør bibliotekarer i skolen gå mye lenger enn å stille informasjon og skjønnlitteratur til rådighet.

● Skolebibliotekarene er en del av utdanningssektoren, som er en sektor svært forskjellig fra kultur. Vi er ikke et kulturkontor i skolen, men en integrert del av skolen. Hovedaktiviteten i et skolebibliotek dreier seg om læring og tilegnelse av kunnskap. Som samarbeidspartnere for lærerne må vi også kunne undervise og ikke minst: kunne mye om hvordan elever tilegner seg lærdom, slik at det vi formidler omdannes til kunnskap hos den enkelte elev,

● Et godt skolebibliotek fungerer også som en ressurs for øvrig pedagogisk personale som veivisere i digital kompetanse og samarbeidspartnere i undervisning i bibliotek og klasserom om litteratur og kildebruk.

For å kunne realisere punktene ovenfor kreves kunnskaper og ferdigheter ut over de 10 prosent spisskompetanse Frisvold mener skolebibliotekaren trenger:

● kunnskap om skolen som organisasjon

● kunnskap om læreplanen

● høy digital kompetanse

● generelle pedagogiske kunnskaper

● mer spisset pedagogisk kompetanse som feks veiledningspedagogikk

● evne til alliansebygging

Rekkefølgen i listen er tilfeldig og kanskje er noen punkter overlappende. Kanskje kan det også føyes flere punkter til her. Men listen representerer summen av alt det jeg forsto at jeg IKKE kunne da jeg begynte å arbeide i skolebibliotek. Og listen er en pekepinn på hva som kreves for at man – sammen med skolens ledelse, pedagogisk personale og it-avdeling – kan skape et skolebibliotek som matcher de utfordringene dagens læreplaner og undervisningsmetoder krever.

I en tid der biblioteksektoren generelt spør seg selv hva som skal være fremtidens bibliotek, er det grunn til å stille spørsmålstegn ved de såkalte tradisjonelle – eller allmennpraktiske – oppgavene. Hvis man ikke er i stand til å sette dette i sammenheng med læreplanmål, vil mange skolebibliotek fortsette å være en stat i staten. Kunnskapsløftet er en læreplan full av kompetansemål knyttet til kildekritikk og kildebehandling. Dette innebærer at pedagogene i sterkere grad enn før beveger seg over i bibliotekarenes landskap, godt støttet av den teknologiske utviklingen. Bibliotekarer i skolen må bedre rustes til å komme lærerstanden i møte.

Hvis skolebibliotekarer fortsetter å bruke 90 % av sin arbeidstid på tradisjonelle bibliotekaroppgaver, er det ikke mulig å komme på banen som en pedagogisk og digital samarbeidspartner. Det er ikke mulig å løfte skolebibliotekvirksomheten opp på et nivå der man kan snakke om biblioteket som en integrert del av skolens pedagogiske virksomhet. Definerer vi 90 % av jobben vår til allmennpraktisk bibliotekarbeid, utspiller vi vår rolle i skolen.

Jeg hilser Ragnar Audunsons visjonære tenkning velkommen når han i samme nummer (2/2011) av Bok og Bibliotek sier at “vi kan se for oss en felles modul i bachelorutdanningen for lærerstudenter og bibliotekarstudenter.” (s.10) Funnene i det beskrevne Multiplisitet-prosjektet er forøvrig gammelt nytt for oss som har erfaring fra godt bemannede skolebibliotek i grunnskolen.

– Åsne Hestnes, Avdelingsleder Bibliotek Dønski videregående skole; sekretær NBF avdeling Skole