Uten drahjelp fra Giske
Innledere på både Ung3.0 og Landskonferansen for
skolebibliotekarer oppfordret sterkt til å tenke kreativt og fordomsfritt i
møtet med ungdommens nye medievaner. For bibliotekarer i videregående skole må
det skje uten drahjelp fra Giske. De som akkurat nå lærer opp ungdommen som har
bærbar pc og nye vaner, får foreløpig ikke en krone fra det igangsatte
skolebibliotekprogrammet.
De har nye medievaner, nye bærbare pc’er og skal
bli overbevist om at skolebiblioteket byr dem nødvendige og relevante
tjenester. Illustrasjonsfoto fra læringssenteret ved Nannestad videregående
skole.
Tekst og foto: Eva Nordbye, journalist og bibliotekar
Innledere på både Ung3.0 og Landskonferansen for
skolebibliotekarer oppfordret sterkt til å tenke kreativt og fordomsfritt i
møtet med ungdommens nye medievaner. For bibliotekarer i videregående skole må
det skje uten drahjelp fra Giske. De som akkurat nå lærer opp ungdommen som har
bærbar pc og nye vaner, får foreløpig ikke en krone fra det igangsatte
skolebibliotekprogrammet.
Av Eva Nordbye, journalist og bibliotekar
Om kort tid har hver eneste elev i videregående skole en
bærbar pc i skolesekken. Det betyr at skolebiblioteket i dette skoleslaget er
inne i sin kanskje mest utfordrende periode. Riktignok er de fleste skolebibliotek
i videregående bedre bemannet og utstyrt enn dem i grunnskolen, men de er
fortsatt mest tilpasset bøker og utlånsbetjening. Skolebiblioteket i
videregående står ved veiskillet og må finne ny form og funksjon raskt.
I en tidligere artikkel her i Bok og bibliotek uttalte
seniorrådgiver Niels Damgaard at skolebiblioteket
står i fare for å eliminere sin eksistens, hvis det ikke innenfor de neste ti
årene tar rollen som webpilot. (Damgaard 2008). I videregående skole
foregår digitalisering og rollefordeling nå. Som fagutdannet bibliotekar i
videregående skole opplever jeg det skuffende dersom regjeringens skolebibliotekprogram
ikke skal gi prosjektmidler til å følge opp denne spennende utviklingen.
Skolebibliotekprogrammet
Behovet for nytt tankegods, nye metoder, tjenester og
innfallsvinkler i skolebiblioteket ble tydelig bekreftet av foredragsholdere på
to konferanser like før påske: Ung3.0
og Landskonferansen for
skolebibliotekarer. På sistnevnte konferanse presenterte seniorrådgiver
Ellen Sundt i Utdanningsdepartementet Program
for skolebibliotekutvikling. Kulturdepartementets
midler til skolebibliotekutvikling vil i denne runden bli tilgodesett
grunnskolen. Videregående skoler kan ikke søke prosjektmidler fra den potten
som har søknadsfrist nå i vår.
Skolebibliotekene trenger modeller og kompetanse for å ta en
aktiv posisjon i den digitaliserte skolehverdagen i videregående skole. Den
inspirasjon og støtte som ligger i å bli inkludert i et statlig utviklingsprogram,
ville betydd mye.
Digital skolehverdag
Framtidsforsker Eirik Newth advarte på Ung3.0 mot å beholde bildet av ungdommen
som sitter i godstolen med bok mellom hendene. Horten-lektor Kjetil Idås snakket
om lesebrettet som kan inneholde all pensumlitteraturen. På landskonferansen
inspirerte amerikanske Todd Ross. Et av hans hovedpoeng var at bibliotekarene
må fokusere skolebiblioteket som et sted for å omforme informasjon til
kunnskap. Disse og andre spennende konferanseforedrag ligger på nettet.
Ute på skolene skal vi sette ideene i praktisk bruk, legge
strategi og finne nye veier til litteraturformidling, kunnskapshåndtering, til opplæring
i informasjonskompetanse og web2.0-verktøy, administrere gode delings- og
publiseringsverktøy for elever og lærere og utvikle verksted for produksjon og
framvisning. Dette er skolebibliotekutvikling på sitt beste.. og vanskeligste.
Det er nå videregående skole skal overbevise ungdommen om at skolebiblioteket
er mer enn et oppholdsrom for å skumme Google og studere Facebook.
