Vi trenger et Ønskebok-liknende formidlingsverktøy
Tallenes tale viser lavere bruk av Ønskebok.no enn man hadde ønsket. Dette har fått Nasjonalbiblioteket til å legge ned tjenesten og sette i gang en evaluering som vil foreligge i løpet av første halvår i 2011.
Ønskebok har kostet flesk, for å si det på godt norsk. Ingen tvil om det. Som prøveprosjekt hadde Ønskebok en statlig støtte på 1,2 mill. kroner årlig. Det er derfor naturlig at tjenesten evalueres – og diskuteres. Den pågående debatten på Biblioteknorge-lista er derfor viktig, og det er interessant å se hvordan bibliotekfolk deler seg i en Ja-fløy og Nei-fløy med en gruppe Vet ikke midt i mellom. I så måte minner det om en god gammel norsk EU-avstemning, hvor skillene gjerne går på tvers av tradisjonelle partilinjer.
En av biblioteksektorens store tallknusere, Tord Høivik, gikk tidlig ut og mente at Ønskebok ikke var liv laga, og begrunnelsen var lave besøkstall: ”Etterspørselen etter tjenesten er for lav til fortsatt drift. Dessverre. Tiltaket var godt, og Opening the Book er en sympatisk og innovativ organisasjon. Men til syvende og sist er videreføring noe som brukerne avgjør. De stemmer med fingertuppene.” skriver han på Plinus-bloggen sin.
Det kom flere innlegg i debatten som ønsker en videreføring og videreutvikling av tjenesten – til tross for at brukstallene ligger mer på lyrikk-nivå enn i Stieg Larsson-klasse.
”Trafikktall og statistikkar er vel og bra,” skriver Kjellaug Bjerkli Haarberg i et perspektivrikt innlegg på Biblioteknorge. ”Men dersom nokon av desse «altfor få» Ønskebokbrukarane faktisk får ein ny start på lesinga si gjennom tenesta, kan det målast? Har det ein verdi i seg sjølv utanom reine tall? Og er ikkje ungdom den brukargruppa bibliotekene slit mest med å nå og hanka inn – med dei konsekvensane det har for brukartal og forventningsnivå? Skulle eg sett brukartalet for ungdomsavdeling 14+ i samanlikning med barneavdeling 6+ uten å ta omsyn til ulikskapen i brukargrupper, så kunne eg jo ha lagt ned heile avdelinga og fått betre plass. I staden gjer eg det eg kan for å halda avdelinga oppdatert og tiltalande, og forsoner meg med at statistikken vil vera lågare, men verdien for dei brukarane me faktisk har er særdeles høg.”
Gunn Evensen oppsummerer på Biblioteknorge på en varm og tankevekkende måte: ”Skal omsynet til slikt få den sterkaste stemma i det arbeidet me gjer burde me vel alle forlate skuta medan me kan. Og ja, mykje av det beste i verda hadde gått ned med mann og mus i eit slikt farvatn.
Gløden i eitt par augo bør kunne vege opp for likesæla i to par andre. Og me må hugse at Ønskebok er tiltenkt ei gruppe som har lite, men treng mykje. Og dei få tilboda som finst for desse må me hegne om, utvikle, foredle. Og ikkje minst bruke!
I den grad litteraturformidling virkelig skal være en kjerneaktivitet for bibliotekene, er det viktig at formidleren har verktøy og hjelpemidler som overskrider ens egne rammer og erfaringer. Bokelskere.no har vært trukket inn i debatten som et mulig alternativ. Bokelskere er en imponerende tjeneste, men nettstedet er for de innvidde, de som ikke først og fremst spør etter en ”en kul og spennende bok som ikke er for tjukk”.
Vi trenger et Ønskebok-liknende nettsted. Vi trenger en digital litterær formidlingstjeneste med en sosial profil som føyer seg inn i bibliotekenes demokratiske tradisjon. Ønskebok har riktig nok slukt penger i oppbyggingsfasen, men en slik tjeneste burde ikke kreve så mange ressurser i driftsfasen. Men den kanskje viktigste forutsetningen for suksess er at landets bibliotekarer er stolte av den, legger bøker inn i den og faktisk bruker den.
– Odd Letnes, redaktør
