Vil e-bøkene true gratisprinsippet?
Når tilbudet av e-bøker blir stort – etter hvert altomfattende – vil
gratis utlån i bibliotekene kunne bli en torpedo mot hele bokbransjen. Vil
politikerne og bokbransjen gå med på det?
–
Odd Letnes, redaktør
Når tilbudet av e-bøker blir stort – etter hvert altomfattende – vil
gratis utlån i bibliotekene kunne bli en torpedo mot hele bokbransjen. Vil
politikerne og bokbransjen gå med på det?
–
Odd Letnes, redaktør
Den norske bokbransjen er i gang
med å samle seg om hvilken politikk den skal legge seg på i forhold til
e-bøker. Hvordan skal de distribueres, hva skal de koste, hvordan skal
forfatternes rettigheter og lønn sikres? Dette er spørsmål som før eller siden
må besvares for at vi skal få en e-bok-boom.
Siden
ingen løsninger foreløpig er på plass, er det rom for å tenke høyt: I de
nærmeste åra vil vi ha en fase med parallellutgivelser, hvor bøker får både en
digital og en papirbasert versjon. Går vi enda et stykke fram vil tilbudet
bestå av digitale versjoner, i tillegg til en og annen bibliofil utgave på
papir. De digitale utgavene vil ligge i en nasjonal database. Herfra gjøres de
tilgjengelig for salg direkte til brukeren – som sitter hjemme og kjøper sine bøker.
Dersom bibliotekene fortsatt skal ivareta gratisprinsippet, kan det
oppstå et dilemma: Siden e-bøker ikke har noen fysiske begrensninger, vil hver
bok kunne lånes ut (kopiere) et uendelig antall ganger, i motsetning til i dag
hvor antall eksemplarer av papirboka setter en grense for antall utlån.
Konsekvensen
av dette blir at bibliotekene – i siste instans betyr det kommunene/staten –
går bokbransjen rett i strupen, ved å subsidiere det folk tidligere kjøpte i
bokhandelen. For hvorfor kjøpe en bok, når den kan lånes gang på gang på gang –
gratis, vil mange spørre.
I
praksis vil dette kunne reguleres ved at biblioteket må betale en viss avgift
for hvert utlån. Man kjøper den siste bestselgeren av Jo Nesbø for x antall kroner, med en klausul om at
fila kan kopieres (lånes ut) y antall
ganger. Når y er nådd, stenges boka for utlån. Det er prinsippet bak
bibliotekenes utlån av musikk i Danmark.
Det er det prinsipielle ved saken som her er det mest interessante. Gratisprinsippet
har alltid vært en fanesak for bibliotekene, en demokratisk grunnpilar. Men
prinsippets økonomiske fundament bygger på en analog virkelighet. Et stort
spørsmål blir nå: Kan det overleve i en digital tid, hvor de fysiske
begrensningene ikke setter grenser for utlånene? Vil det offentlige
være villig til å sørge for gratis og ubegrensede bibliotektjenester, selv om
det innebærer at subsidiene er med på å underminere hele bokbransjen?
Finnes det noen alternativer? Hvordan unngå at de offentlige bibliotekene sakte men sikkert graver sin egen grav ved "å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet egnet materiale gratis til disposisjon for alle som bor i landet" (Bibliotekloven, §1)?
Det er lett å spørre, det er vanskelig å svare. Om noen har noen tanker og ideer om denne problemstillingen, send meg gjerne et innlegg – eller bruk kommentarfeltet nedenfor.
