Ytringsfrihet på falske premisser
Jeg har besøkt nettbutikken til Legatum Publishing. Det jeg fant der gjør at jeg stiller meg tvilende til om deres avlyste publiseringsarrangement på Deichman Bjørvika ville blitt så informativt og åpent som forlegger Tore Rasmussen har påstått.
Dette er et debattinnlegg. Teksten står for skribentens regning. Bok & bibliotek deler ikke nødvendigvis holdninger og meninger som kommer til uttrykk.*
Jeg er enig med Tore Rasmussen i at begrunnelsen for å avslå deres søknad om å få holde lanseringsmøte på Deichmanske bibliotek i Oslo virker framprovosert (av organisasjoners varsling om demonstrasjoner, og bibliotekansattes utspill om at rasisme og oppfordring til vold ikke har noe på et offentlig bibliotek å gjøre). Men det at avgjørelsen framstår uprinsipiell, gjør den ikke feil.
LES OGSÅ
Rasmussen bommer selv i sin argumentasjon på bokogbibliotek.no, med å påstå at når Legatum nektes tilgang på grunn av presentasjon av en voldsideologi, ville det være konsekvent å nekte også forlag som utgir Koranen, tilgang på biblioteket. Den parallellen savner grunnlag: Legatum har spesialisert seg på utgivelse av litteratur innenfor et bestemt samfunnssyn, for ikke å si én historisk argumentasjonsrekke (det tør være det eneste forlaget som bruker hjemmesiden sin til å selge effekter med årstallet 1683 på, for å gjøre ståstedet helt klart). Hvilke norske forlag som har utgitt Koranen, ut over De norske bokklubbene som ga den ut som nr 2. i serien Verdens hellige skrifter i 2000, vet jeg ikke. Men ingen av dem har holdt lanseringsmøte på noe bibliotek for å fremme det ene verket.
Jeg har ikke lest Camus’ bok. Men Rasmussen redegjør ganske klart for essensen i innholdet i et innlegg i Dagbladet 10.5. Ut fra det jeg leser der, lar jeg meg ikke overbevise om at et lanseringsmøte på Deichman kunne fungert som et debattmøte til opplysning for allmenheten. Rasmussen velger å fokusere på at Camus’ utlegninger kalles konspirasjonsteorier, og det er jeg i grunnen enig med ham i ikke er noe argument. Det som er et argument mot å la Legatum holde lanseringsmøte på biblioteket, er at det ikke vil framkomme noe nytt, og ingenting som ikke kan diskuteres i andre fora. Påstanden om at dagens migrasjonsveier fra øst mot vest kan sammenliknes med osmanernes framstøt mot Europa som ble stanset ved Wien i 1683, er gammel. Og den forblir feil. En debatt rundet dette temaet krever uansett fagfolk, skolerte historikere. Jeg drømmer ikke om at norske avisredaksjoner har slik kapasitet blant sine journalister. Det regner jeg med at Rasmussen vet, også.
Jeg er ikke bibliotekleder. Men hadde jeg, med den bakgrunn jeg ellers har, vært i biblioteksjef Knut Skansen ved Deichman sin posisjon, hadde jeg avvist søknaden fra Legatum i utgangspunktet, med den begrunnelsen at den ble presentert på falske premisser. Rasmussens beskrivelse av Legatums virkeområde i Dagbladet 10.5., om å «utgi dannelseslitteratur for innfødte europeere», framstår som mer sentralt tema for diskusjon, enn Camus’ repetering av et lenge debattert tema.
Merete Sandvig Hoel
Cand.mag., studert til cand.polit., grunnfagsskolert i bibliotekfag
* Alle debattinnlegg og meiningsytringer i Bok & bibliotek som ikke er redaksjonelle vil heretter bli utstyrt med denne standardteksten. Det er tilfeldig at akkurat dette innlegget ble det første.
