Amundsens intime dagbok

– I historien om Roald Amundsen er 1924 et spesielt år, for dette er året han selv kalte «den mest pinlige, den mest ydmykende og i det store og hele den mest tragiske episode i mitt liv», forteller fagkonsulent ved Roald Amundsens hjem, Anders Bache.

Sitatet er hentet fra Amundsens bok «Mitt liv som polarforsker». 1924 var året Amundsen gikk dundrende og svært offentlig konkurs.

1924 er også året Amundsen begynner på den svært personlige dagboken, en kjærlighetserklæring til en gift kvinne. I motsetning til dagbøkene man ellers har etter Amundsen, som dokumenterer ekspedisjonene hans, er dette en annen side av historien.

– Han avslører, ja rent ut blottlegger seg i sitt savn og sin sjalusi, konkursen, forholdet til broren Leon og så videre, forteller fagkonsulent Anders Bache.

Han jobber nå med å tyde og transkribere dagboken, før den skal utgis i løpet av vinteren. I tide til 150-års jubileet for Amundsen. Boken forteller historien om den private Amundsen.

– Dagboken er helt spesiell, og viser en helt annen person enn polfareren vi kjenner fra før. Her er han forelsket og kroppslig, sier Bache.

Brev til Kiss

Dagboken er merket med seglet «Halvorsen & Larsen – Christiania», og er skrevet både med blekk og blyant. Den begynner slik:

«Påbegynt 19/9 1924. – Har sendt deg et langt brev i dag.»

Målet for polarheltens begjær er en gift kvinne, Kristine Elisabeth Gudde (gift Bennett) som han kaller Kiss. Forholdet var «hemmelig», men likevel døpte han to av småflyene sine etter henne, med hvert sitt fornavn, «Kristine» og «Elisabeth». I tillegg dedikerte han boken «NordOst-Passagen» til Kiss ved bruk av en kode: hennes fødselsdato, forteller Bache.

Dagboken har vært klausulert, lagt i en konvolutt med segl som sa den ikke kunne åpnes før i 1990. Først nå blir den transkribert i sin helhet.

Bache omgås til daglig Amundsens private papirer, leser brevene, oppdager nye gjenstander og transkriberer dagboken, som skal gjøres tilgjengelig for oss andre. Det har blitt jobbet både ved Follo museum og på Nasjonalbiblioteket for å tyde den noe utradisjonelle skrivemåten til Amundsen, høyrevendt steilskrift med en ganske spesiell stavemåte.

– Amundsens håndskrift og ortografi kan være vanskelig å komme inn i. Den har en særegen stil, men når man leser den skapes nesten en enda sterkere nærhet til historien. Så selv om det kan være vrient å jobbe med, gir det noe ekstra personlig, sier Bache.

Forsker på nye funn

De siste årene har det blitt gjort flere oppdagelser i Amundsens hus nederst i Roald Amundsens vei i Svartskog utenfor Oslo. I 2015 ble en kiste med over 1600 fotografier, brev, dokumenter og manuskripter starten på et større forskningsprosjekt som har resultert i mye ny kunnskap om huset, eiendommen, inventaret og ikke minst Amundsen selv. Dagboken gir enda en dimensjon til den private Amundsen.

– Ved Amundsens hjem forsker vi på hele livet hans, ikke bare polferdene, sier Bache.

Kistefunnet ble gjort i et av uthusene. På den ene siden av kisten var det skrevet: “Leon Amundsen, Kristiania, Norway. From Roald Amundsen, Nome, Alaska”. Funnet førte til starten på et større digitaliseringsprosjekt som ble lansert i 2020.

Huset Amundsen bodde i har stadig gitt ny innsikt i Amundsen som privatperson. Først fant man kjærlighetsbrev stukket inn i en portemoné. Det var kjærlighetsbrev til Amundsen som gutt, fra en fire år eldre jente. I 2019 gav Sigri Sandberg og Anders Bache ut boka «Polar kjærlighet». Her finnes kjærlighetshistoriene til flere polarhelter, og man kan lese at brevskriveren, Kamilla Schiørn, var 15 år da hun forelsket seg i Roald Amundsen, døpt Roald Engelbregt Gravning Amundsen. Han var da en 11-årig, blek guttunge.

Digitalisering

Anders Bache har fått arbeide med funnene etter Amundsen både på Follo Museum i Drøbak og i Amundsens eget hjem Uranienborg, huset som står slik det ble forlatt og fungerer som museum.

– Det å lese hans personlige tanker og følelser i Amundsens eget hjem gir selvfølgelig en ekstra dimensjon – som jeg håper alle andre som leser boken også kan oppleve, sier Anders Bache.

Follo Museum, en avdeling under MiA (Museene i Akershus), forvalter og søkte om midler til digital dokumentasjon og bevaring av Roald Amundsens hjem. Tanken var å gjøre huset og samlingen mer tilgjengelig for et større publikum og samtidig sikre kunnskap om huset og gjenstandene for ettertiden. I 2017 ble Amundsens hjem fredet av Riksantikvaren, og digitaliseringsarbeidet startet.

Nå er det mulig å besøke Amundsens hjem, se skrivebordet – der han sannsynligvis satt og skrev i dagboken sin – og bevege seg rundt i rommet. Man kan nesten berøre flagget på skrivebordet, studere kartet på veggen og oppleve huset slik det var da polarhelten bodde der. Hele huset, med inventar, innvendig og utvendig, er scannet og det er laget en så realistisk digital modell at du vil tro du vandrer opp de teppebelagte trappene og selv står foran skrivebordet med en åpen skuff.

I soverommet fikk han installert to ko-øyer, slik at det minnet om en kahytt. Alt er beholdt urørt, med en Agatha Christie-bok på nattbordet. Enkelte gamle brev må ha maskinhjelp for å tydes, men så langt har Roald Amundsens dagbok vært mulig å tyde med det blotte øye.

– Noen eldre brev blir transkribert av avanserte maskiner, men her har vi har brukt vår egen intelligens og ikke en kunstig, sier Bache med et smil.  

Mer i vente

Amundsen forsvant sporløst i isødet ved Svalbard 18.juni 1928, 56 år gammel, under redningsaksjonen for sin rival Umberto Nobile. Hans siste flamme sto på trappen til Uranienborg og ventet på ham.

Som en del av forskingsprosjektet på Amundsen jobbes det for tiden med dokumentasjon og samling av materiale fra hele verden.

– Puslespillet Amundsen er i ferd med å bli lagt, det er mye som skjer innen forskingen nå, så det er mye å følge med på her fremover, sier Bache.