Da koronapandemien traff Norge i mars 2020 stengte bibliotekene dørene. Hvem tok egentlig denne beslutningen? Hvordan opplevde de bibliotekansatte nedstengingen? Og hvilke deler av virksomheten ble opprettholdt? Sviktet biblioteket samfunnsoppdraget, slik Ragnar Audunson hevdet i Bok og Bibliotek nr. 4 2020? Dette er spørsmål som ble belyst gjennom undersøkelser foretatt av forskere ved OsloMet.
En gruppe forskere ved ABI ønsket å finne ut hvordan pandemien påvirket tilsatte i biblioteksektoren, og hvordan de oppfattet at bibliotekets tjenester, deres arbeidsoppgaver og arbeidsforhold endret seg på grunn av pandemien.
Tre spørreskjemaer, som var rettet mot ansatte i folkebibliotek, fag- og forskingsbibliotek og skolebibliotek, ble sendt ut i løpet av juni 2020. Til sammen fikk vi henholdsvis 380, 344 og 119 svar.
For å ivareta anonymitet, har vi ikke data om hvor den enkelte er ansatt. Respondentene representerer i denne sammenhengen seg selv, og ikke sitt arbeidssted. Samtidig ser vi at vi har bred dekning for ulike bibliotekstørrelser og stillingskategorier.
I mars 2020 stengte det meste av det offentlige Norge, og vi ble alle del av en såkalt dugnad der vi gjennom minimal sosial kontakt skulle redusere spredningen av Covid-19. Sentrale myndigheter ga beskjed om at skoler og barnehager skulle stenge – sammen med blant annet kultur- og idrettsarrangement, frisører og treningssentre. Den generelle oppfatningen var at nedstengingen også gjaldt bibliotekene, med den følgen at alle landets bibliotek låste dørene i løpet av de neste dagene. Gjennom plakater og oppslag ble det meldt at «Biblioteket er stengt». Hva innebar denne nedstengingen? I Bok og bibliotek kalte Ragnar Audunson det «et svik mot bibliotekbrukerne», andre har påpekt alt det kreative som likevel skjedde bak og utenfor de lukkede dørene (se for eksempel Karlsvik, 2020).
Annonse
Sommeren 2020 spurte vi bibliotekarer og andre bibliotekansatte om hvordan de opplevde det som skjedde i mars og april. Vi fikk inn et stort materiale fra både folke-, fag- og skolebibliotekansatte, og mange hadde mye på hjertet.
Biblioteket stenger
Annonse
I ettertid viser det seg at det ikke eksplisitt ble sagt fra noen sentral myndighet at bibliotekene skulle stenge.
Det hersket i de hele tatt stor usikkerhet om hvem som hadde overordnet myndighet i biblioteksektoren de første månedene inn i pandemien. Dette gjaldt både for åpning og stenging av bibliotekene, og regler for smittevern. Da det i mai kom en smitteveileder for bibliotek, var det Norsk bibliotekforening og Bibliotekarforbundet som sto bak (2020). Vi ser, fra kommentarer i undersøkelsene og i debatten ellers, at mange i biblioteksektoren har etterlyst en klarere ansvarsfordeling nasjonalt i en slik situasjon. I tekstkommentarer til undersøkelsen kommer det frem at mange bibliotekansatte savnet en instans som kunne ta styring på feltet, enten det nå var Nasjonalbiblioteket, Kulturdepartementet eller andre. Det er spesielt bibliotekansatte i folkebiblioteksektoren som etterlyser bedre koordinering, men også ansatte ved skolebibliotek og fag- og forskningsbibliotek savner retningslinjer. Her peker de fleste på Nasjonalbiblioteket, men også fylkeskommuner for skolebibliotek og moderorganisasjoner for fag- og forskningsbibliotek nevnes, noe som kommer frem i kommentarene under:
«Burde kommet klare retningslinjer fra fylkeskommunen rundt åpning av skolebibliotekene, skolene håndterte dette ulikt» (Informant skolebibliotek).
Annonse
«Nasjonalbiblioteket må gjøre mere for å veilede de enkelte bibliotek […] Nasjonalbiblioteket bør går foran med felles «Koronaveiledning»» (Informant fag- og forskningsbibliotek).
«Vi kan snu oss fort og bibliotekansatte er løsningsorienterte. Men vi trenger nasjonale føringer fra NB. De bør være den som snakker med myndighetene og raskt får ut info til Bibliotek-Norge.» (Informant folkebibliotek).
Tilbake til kjerneoppgaver?
Annonse
Ganske raskt etter stengingen 12. mars kommer en god del av bibliotekvirksomheten i gang igjen. I undersøkelsen ser vi en tendens til at bibliotekene i stor grad går tilbake til de tradisjonelle ‘kjerneoppgavene’ og konsentrerte seg om å få disse på plass først. Folke- og skolebibliotekene ble opptatt av å få lånt ut bøker. 82 % av respondentene fra folkebibliotek svarer at de fikk på plass en eller annen form for fysisk utlån etter et lite opphold. Vi har ikke detaljerte utlånstall for denne perioden, men Nasjonalbiblioteket melder at de digitale tjenestene fikk en boost.
Bare et lite antall av respondentene i folkebibliotek oppgir at de nokså umiddelbart greide å tilby (digitale) arrangementer, mens noen flere fikk i stand slike tilbud etter et opphold. Over halvparten oppgir at det ikke ble tilbudt noen form for arrangement før sommeren.
Fag- og forskningsbibliotekene vektla å få på plass digital undervisningogveiledning. Dette ertjenester de allerede hadde digitalisert til en viss grad, men som nå ble utviklet videre. Mange nevner blant annet at de revitaliserte chat-tjenester, mens noen opprettet dette for første gang.
De delene av samfunnsoppdraget som bibliotekene ikke fikk gjennomført er de som krever et fysisk rom.
Gamle og nye dører åpnes – Bibliotekansattes kompetanse og oppgaver
Bibliotekansatte, uansett sektor, synes å være fornøyde med egen digital kompetanse. Ansatte i fag- og forskningsbibliotek er imidlertid mer fornøyde med egen kompetanse (79 %) enn både skolebibliotekarer (68 %) og folkebibliotekarer (72 %). Mange oppgir uansett at de har måttet lære seg nye måter å arbeide på i denne perioden, og relativt mange har også fått endrede arbeidsoppgaver, særlig i folke- og skolebibliotek. De fleste opplevde at de fikk støtte fra ledelsen hvis de hadde behov for å heve egen kompetanse, ved behov for utstyr og programvare og til støtte for digitale problemer/opplæring.
I folkebiblioteksektoren melder 14 % av respondentene at de ble beordret til andre stillinger i kommunen, og ble dermed på et vis en del av den umiddelbare samfunnsberedskapen. En gruppe ble beordret til administrativt arbeid direkte knyttet til pandemien (håndtering av korona-telefon, drift av lager for smittevernsutstyr, koordinering av frivillige etc.), en annen ble satt til mer generelt administrativt informasjonsarbeid i kommunen, mens en mindre gruppe gikk inn i kommunens kriseledelse. Dette viser en anerkjennelse av de bibliotekansattes kompetanse knyttet til informasjonsarbeid og logistikk. Samtidig ser vi at en gruppe av respondentene ble beordret til ulike former for omsorgsarbeid ved pleiehjem og i omsorgsboliger. Enkelte rapporterer også at de fikk renholds- og vedlikeholdsoppgaver.
I skolebibliotekene ble 35 % av respondentene beordret til andre oppgaver. Ikke uventet ble flere omdisponert til å ta undervisningsoppgaver. Andre ble satt til å være eksamensvakter, utføre renhold, matutkjøring, assistenter for enkeltelever og informasjonsarbeid.
I tabellen nedenfor har vi presentert en oppsummering av funn fra undersøkelsen. Vi kommer tilbake med flere detaljer og funn i senere artikler. Vi ser at de fleste respondentene opplevde at de ble ivaretatt godt av lederen sin. Det var noe mindre andel av ansatte i skolebibliotek som var fornøyd med dette, noe som korresponderer godt med andre funn i undersøkelsen. Det er størst andel innen fag- og forskningsbibliotek som er tilfreds med hjemmearbeidssituasjonen, det vil si litt over halvparten av respondentene. Det var også disse som i størst grad jobbet hjemmefra. Vi ser at dette naturlig nok henger sammen med hvor godt arbeidsgiver la til rette for hjemmekontor. Respondentene innen folke-, fag- og forskningsbibliotek var svært fornøyde med arbeidsmiljøet i de første månedene under korona, her svarer bare litt over halvparten av bibliotekansatte i skolebibliotek at de var Svært fornøyd eller Fornøyd.
Kritisk funksjon i samfunnet?
I Bok og Bibliotek nr 4 2020 hevder Ragnar Audunson at bibliotekene sviktet sitt samfunnsoppdrag da de stengte dørene for brukerne. Han viser til at Helsedirektoratet pekte på at dette var en avgjørelse som hver kommune måtte ta og at ingen nasjonale myndigheter krevde full nedstenging. Audunsons hovedargument er at bibliotekene burde holde oppe det sosiale rommet folk trenger i en krisetid. Videre mener han at virtuelle møter ikke oppfyller lovens krav om å være en møteplass i lokalsamfunnet. Biblioteker burde, ifølge Audunson, ha tatt rollen som «offentlighetsarenaer i en krisetid».
I forbindelse med nye tiltak som ble iverksatt høsten 2020, for å demme opp for den såkalte «andre bølgen», virker det å være en større bevissthet rundt denne delen av bibliotekets rolle og virksomhet. Raymond Johansen sier blant annet i en pressekonferanse 6. november at bibliotekene, som en av få steder og institusjoner, holdes åpent for å «skjerme barn og unge» (Oslo Kommune, 2020, fra 5:20). Det oppstår også en debatt i sektoren om hvorvidt bibliotekene bør holdes åpne for å bidra til den «demokratiske infrastrukturen» (Lund, 2020) eller stenges på grunn av manglende retningslinjer for smittehåndtering.
Stengt bibliotek. Vi mener det er grunn til å stille noen spørsmål ved måten bibliotekene løste koronakrisen på, og den rollen de inntok. I en situasjon som ikke bare var en helsekrise, men også en informasjonskrise, virker det lite konstruktivt å henge opp plakater om at «Biblioteket er stengt».Foto: Colourbox
Under pandemien ble det tydelig at ivaretagelsen av bibliotekenes funksjon som møteplass og fysisk arena var krevende. Frustrasjonen over manglende retningslinjer og informasjon fra helsemyndigheter eller andre myndigheter lokalt og sentralt er uttrykk for dette. Mange ble sittende alene med avgjørelser om praktisk håndtering av utlån og interaksjon med brukerne. En respondent fra et skolebibliotek uttrykker det slik:
«Vart i altfor stor grad overlatt til meg sjølv å finne ut av kva reglar vi skulle ha for bibliotekbruk når skulen skulle opne opp att. Sakna ansvar frå leiinga. Biblioteket vart ikkje nemnt i den generelle infoen frå rektor til elevane, der alle andre rom i skulen var nemnt alt frå garderobar til klasserom og kantine» (informant, skolebibliotek).
På tross av uttalelser som dette er de bibliotekansatte selv godt fornøyd med hvordan koronakrisen ble håndtert. Kun drøyt 5 % av respondentene i folke, fag- og forsknings-bibliotek er misfornøyd med måten krisen er håndtert på. Skolebiblioteket skiller seg noe ut, her svarer om lag 15 % at de er litt eller svært misfornøyd med håndteringen.
Vi mener det er grunn til å stille noen spørsmål ved måten bibliotekene løste koronakrisen på, og den rollen de inntok. I en situasjon som ikke bare var en helsekrise, men også en informasjonskrise, virker det lite konstruktivt å henge opp plakater om at «Biblioteket er stengt». Undersøkelsen vår peker samtidig på aspekter som nyanserer inntrykket av at de «sviktet» oppdraget sitt. Mange bibliotek klarte å stable på bena et tilbud i løpet av kort tid, særlig innenfor de tradisjonelle kjerneområdene (utlån for folkebibliotek, veiledning for fag- og forskningsbibliotek). Den digitale delen av disse tjenestene var godt støttet av sentrale midler fra Nasjonalbiblioteket, for eksempel til flere e-bøker. I tillegg gir undersøkelsen vår et klart inntrykk av et beslutningsvakuum i bibliotek-Norge som kan ha bidratt til en viss handlingslammelse. I sitt forslag til en svensk bibliotekstrategi fra 2019 hevder Kungliga biblioteket friskt at bibliotekene er en naturlig del av landets sivilforsvar og har en viktig rolle i krisesituasjoner (Kungliga Biblioteket, 2019). Hvis vi har de samme ambisjonene for biblioteksektoren i Norge må vi vurdere og diskutere hvorvidt sektorens organisering, kommunikasjonskanaler og lederskap er rustet for en slik oppgave.
Litteratur
Karlsvik, M. (2020). Biblioteksdrift i et nedstengt land. Bibliotekutvikling. https://bibliotekutvikling.no/2020/04/15/biblioteksdrift-i-et-nedstengt-land/
Kungliga biblioteket. (2019). Nationell biblioteksstrategi. Kungliga biblioteket. https://www.kb.se/samverkan-och-utveckling/biblioteksutveckling/nationell-biblioteksstrategi.html
Lund, V. (2020). Hold bibliotekene åpne! Kommunal Rapport. https://www.kommunal-rapport.no/debatt/hold-bibliotekene-apne/125718!/
Norsk bibliotekforening, & Bibliotekarforbundet. (2020). Smittevernveileder for bibliotek. Norsk bibliotekforening og Bibliotekarforbundet. https://www.bibforb.no/wp-content/uploads/2020/05/Smittevernveileder.pdf
