Befolkningens bruk av bibliotek

Under overskriften Sår tvil om bibliotektall ble det i Klassekampen 9. mars 2020 antydet at tallet som Kulturdepartementet opererte med i Nasjonal bibliotekstrategi 2020–2023, var for høyt. Tallet som ble diskutert, var hentet inn av Norstat og viste at 54 prosent av befolkningen svarte at de hadde besøkt et folkebibliotek det siste året. I Bok og Bibliotek 1/2020, publisert en måned tidligere, hadde Ragnar Audunson presentert et tall fra Sentio Resarch som viste at 60 prosent av befolkningen var bibliotekbrukere.

Den årlige bibliotekstatistikken som Nasjonalbiblioteket samler inn fra de enkelte bibliotekene, gir oss hvert år svaret på hvor mange besøk det er på folkebibliotekene. I årene fra 2013 til 2019 var besøkstallene stigende fra 20 millioner besøk til nærmere 25 millioner besøk. I pandemiåret 2020 var tallet 16 millioner besøk. Selv om disse tallene av og til brukes til å fortelle at nå er det flere eller færre som bruker bibliotekene, er ikke dette helt presist. Dette tallet sier bare noe om hvor mange besøk det har vært på bibliotekene det siste året. En person kan selvsagt besøke biblioteket flere ganger.

Befolkningsundersøkelser

Befolkningsundersøkelser er metoden når vi skal finne ut hvor stor del av befolkningen som bruker biblioteket. Metoden består i å ta direkte kontakt og spørre et tilstrekkelig antall tilfeldig valgte personer, og så regne seg fraem til et estimat for den virkelige verden. For å undersøke befolkningens bruk av bibliotek har Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomført en slik befolkningsundersøkelse hvert tiende år, på oppdrag fra Nasjonal bibliotekmyndighet. Den første ble bestilt av Statens bibliotektilsyn i 1978, den siste av Kulturdepartementet/Nasjonalbiblioteket i forkant av utarbeidingen av Nasjonal bibliotekstrategi i 2015.

Det laveste tallet som er lagt fram i disse undersøkelsene, er fra 1978, da 24 prosent av befolkningen svarte at de hadde brukt folkebiblioteket. Det høyeste var i 2006, da 48 prosent svarte det samme. I 2015 var tallet 40 prosent.

I tillegg til Bibliotekundersøkelsene gjennomfører også SSB sin egen kulturbruksundersøkelse, som også er en befolkningsundersøkelse. Under tittelen Norsk kulturbarometerpresenteres befolkningens bruk av kulturtilbud. I 2004 viste Norsk kulturbarometerat 54 prosent av befolkningen hadde brukt biblioteket. I 2016 viste det 46 prosent. Den siste utgaven av Norsk kulturbarometer ble gjennomført i 2021 og viste at andelen av befolkningen som hadde brukt biblioteket det siste året, var 37 prosent.

Som en del av evalueringen av Nasjonal bibliotekstrategi 2015–2018 ble det høsten 2018 gjennomført en befolkningsundersøkelse om bibliotekbruk. Undersøkelsen ble utført av Norstat, og her svarte 54 prosent at de hadde besøkt et folkebibliotek i løpet av det siste året. Dette tallet ble sammenlignet med tallene fra den siste befolkningsundersøkelsen om bibliotekbruk fra SSB i 2015, noe som gav en markant oppgang. Sammenligner vi tallet fra 2018 med Kulturbarometeret fra 2016, blir ikke oppgangen like markant, selv om vi også da ser en tydelig oppgang i andelen som har benyttet bibliotek i denne perioden. Nasjonalbiblioteket har etter evalueringen i 2018 fortsatt å gjennomføre slike befolkningsundersøkelser. I 2020 viste undersøkelsen at 51 prosent hadde besøkt et folkebibliotek det siste året. I 2021 var andelen 38 prosent og den siste undersøkelsen, gjennomført i juni 2022, viste at andelen nå er på 47 prosent.

Forskjeller mellom undersøkelsene

Selv om andelen av befolkningen som svarer at de har brukt biblioteket det siste året, varierer noe i de ulike undersøkelsene, ser det ut som om at det er en stor grad av samvariasjon. De går opp (og ned) samtidig. Norstats undersøkelse fra 2021 viste at 38 prosent av befolkningen hadde brukt biblioteket det siste året. Tilsvarende i SSBs Kulturbarometer var 37 prosent. Utover dette er det lite som kan sammenlignes mellom de to undersøkelsene.

Kulturbarometeret fra SSB er en større kulturbruksundersøkelse som handler om langt mer enn bibliotekbruk. Denne har vært gjennomført hvert 4. år. Nasjonalbiblioteket er representert i referansegruppa for undersøkelsen og har derfor hatt mulighet til å komme med innspill tilnår det gjelder hva det spørres om. Undersøkelsen har en grundig oversikt over hvem bibliotekbrukerne er, med kjønn, alder, bosted, utdanning, yrke, inntekt og husholdningstype. Dette gjør den veldig nyttig til flere ting, bl.a. å se om det finnes en endring i brukermassen basert på disse bakgrunnsvariablene. Brukerne blir også spurt om hva de gjorde sist de var på folkebiblioteket. Fordi Kulturbarometeret bryter ned resultatene på de samme bakgrunnsvariablene på alle sine felt, vil det også være mulig å finne likheter og ulikheter mellom brukerne av ulike kulturaktiviteter.

Frekvensen på gjennomføringen av Kulturbarometeret gjør imidlertid at ikke alle endringer i bibliotekbruk har blitt fanget opp. Oppgangen som Norstat og Sentio Resarsch påviste i årene etter 2015, ble ikke fanget opp av Kulturbarometeret, da det ikke ble gjennomført noen slik undersøkelse mellom 2016 og 2021. Her vil vi kunne forvente bedre samsvar mellom undersøkelsene framover, da det legges opp til at SSBs Kulturbarometer nå skal gjennomføres hvert annet år.

Undersøkelsene som Norstat har utført på oppdrag fra Nasjonalbiblioteket, har til en viss grad vært «ad-hoc». Først gang som en del av en evaluering av bibliotekstrategien, året etter som en del av en generell brukerundersøkelse om bruken av Nasjonalbiblioteket. I 2021 ble den gjennomført for å undersøke endringene i bruk av bibliotek gjennom pandemiårene. Fra 2022 mener vi at vi har funnet en god form på undersøkelsen, som i tiden framover vil bli gjennomført fire ganger i året.

Hvilken innsikt kan vi forvente?

I Kulturbarometeret for 2021 ble det gjort et arbeid for å finne gode spørsmål om hva folk brukte biblioteket til. Ved hjelp av spørsmål til brukerne om hvorfor de var på biblioteket (sist gang de var der), finner vi ut langt mer om bibliotekbrukerne enn hva vi gjør gjennom bibliotekstatistikken. Denne delen av undersøkelsen kan sikkert forbedres ytterligere, men allerede nå får vi vite noe vi ikke visste fra før, som at én av ti brukere går på biblioteket for å slappe av. Fortsatte undersøkelser vil kunne avsløre endringer over tid.

Nasjonalbibliotekets kvartalsvise undersøkelse vil være nyttig for å fange opp endringer raskt. Denne ser først og fremst på befolkningens holdning til og bruk av bibliotekene, og ikke på hva bibliotekbrukerne gjør. I undersøkelsen som ble publisert i juni 2022, har vi for første gang fanget opp hvor stor andel av befolkningen som sier at de bruker biblioteket kun digitalt og ikke fysisk. Det var 6 prosent av befolkningen. Sammen med de som også bruker biblioteket fysisk, betyr det at nå er det 52 prosent av befolkningen som sier at de bruker bibliotekene.

Kilder

1. Klassekampen mandag 9.3.2020: Sår tvil om bibliotektall https://www.nb.no/items/bb9fae474520aebeae9f9638aa3f621c?page=19&searchText=bibliotektall

2. Bok og Bibliotek 1.2020. Ragnar Audunson: Skaper digitaliseringen behov for fysiske møteplasser? https://digitalutgave.bokogbibliotek.no/journal/2020/1/m-1054/Skaper_digitaliseringen_behov_for_fysiske_m%C3%B8teplasser?

3. Undersøkelse om bruk av folkebibliotek 1978. Statistisk sentralbyrå, 1979 https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012082005047

4. Undersøkelse om bibliotekbruk. Statistisk sentralbyrå, 2006
   https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_dig bok_2013091606166

5. Undersøkelse om bibliotekbruk 2015. Statistisk sentralbyrå, 2015
   https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018102405006

6. Norsk kulturbarometer 2021. Statistisk sentralbyrå, 2022
   https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/kultur/artikler/norsk-kulturbarometer-2021

7. qqqAdvicia 18.01.2019. Jan Fredrik Rasmussen: rapport evaluering av nasjonal bibliotekstrateg i https://bibliotekutvikling.no/content/uploads/2020/01/Rapport-evaluering-nasjonal-bibliotekstrategi.pdf

8. Undersøkelse om bruk av folkebibliotek viser en positiv utvikling 2022 https://bibliotekutvikling.no/2022/06/23/undersokelse-om-bruk-av-folkebibliotek-viser-en-positiv-utvikling/