Utgave: 4/2022

Bibliotek+ jobber aktivt mot matsvinn

Folkebibliotek kan spille en viktig og inspirerende rolle i kampen mot matsvinn. Det viser erfaringene fra Gladsaxes BIBLIOTEK+. Nylig lanserte danskene et omfattende program for å redusere matsvinn, men også for å skape måltidsfellesskap.

Gladsaxe bibliotek nord for København har startet et prosjekt mot matsvinn. Satsingen er basert på frivillighet, og målet er å skape fellesskap og redusere matsvinn.

Antallet innbyggere som ønsker å engasjere seg for å redusere matsvinnet i samfunnet, øker. Men manges engasjement begrenser seg ofte til eget kjøkken. Her kan folkebibliotekene spille en viktig rolle som plattform og kanal for å fange innbyggernes engasjement og interesse for matsvinn.

Gladsaxe er en by med cirka 70 000 innbyggere nordvest for København. I begynnelsen av oktober startet bibliotek her et samarbeid med Fødevarebanken, en ideell organisasjon som bekjemper matsvinn og matfattigdom i Danmark. Fødevarebanken driver for tiden sitt «måltidsfellesskap»-prosjekt i 45 boligområder over hele Danmark. Hver uke leverer de matvarer som grossister ikke kan selge til detaljistleddet, til biblioteket. I Danmark kastes det årlig cirka 385 000 tonn mat allerede på grossistnivå.

Fellesskap

– For mange som er alene, er dette en mulighet til å kunne møte andre for å spise sammen, sier Tanja Clausen, prosjektleder for satsingen i Gladsaxe.

Inflasjon og stigende matpriser gjør at mange husholdninger nå får det trangere. Tidspunktet for å sette i gang programmer og aktiviteter for håndtering av matsvinn er altså hensiktsmessig.

– Måltider er en viktig del av hverdagen, og hvis biblioteket kan bidra til å skape bedre forhold for innbyggerne og deres måltider, er det kjempebra, sier Tanja Clausen, barnebibliotekar, prosjektleder og koordinator ved Gladsaxe bibliotek.

Biblioteket og frivillige deler ansvaret for måltidsaktivitetene, fra mottak av råvarer, via matlaging til servering av felles måltid. Husholdninger med trang økonomi får et gratis måltid, og klimabelastningen blir redusert.

– Måltidet er også viktig for å skape fellesskap og motvirke ensomhet og fordommer, ved at ulike mennesker får mulighet til å møtes. Vi lager maten sammen, og vi spiser den sammen. Det betyr mye for mange som er alene.

Alle er velkomne

Gladsaxes nye kulturelle og sosiale møteplass har fått navnet BIBLIOTEK+. Her er bibliotek, sosiale aktiviteter, helsetjenester, foreninger, klubber og ildsjeler samlet under ett tak. De har også kjøkken, noe som er en forutsetning for biblioteker som ønsker å engasjere seg praktisk i matsvinnspørsmålet.

– Tilgang til forskjellige lokaler er viktigere enn man tror. Noen vil ikke sitte i store grupper, og da har vi mindre rom til dem. Alle skal kunne føle seg trygge og velkomne, sier Tanja Clausen.

På det meste kan 50–60 personer spise sammen. Prosjektet handler ikke bare om måltider.

– Nå i høst har vi for eksempel syltetøylaging og sylting av grønnsaker, hvor deltakerne kan lære av hverandre og få ulike tips.

Tilbudet er ikke helt gratis for innbyggerne. Biblioteket må ha litt inntekt for å kunne gjøre tilleggskjøp av råvarer og krydder slik at de kan tilberede måltidene på best mulig måte.

– De som hjelper til, vasker opp og rydder bort, kan spise gratis, mens de som bare kommer hit for å spise, må betale en symbolsk sum, kanskje 20 kroner, det er ennå ikke bestemt.

Frokost og kveldsmåltider er det som står på programmet i første omgang.

– Men det er også mulig å tenke seg andre aktiviteter, som å bake og lage forskjellige fruktretter, nå i løpet av høsten, og andre opplegg.

Biblioteket er fleksibelt med å gi tilgang til kjøkkenet.

– Det som er viktig for oss, er at innbyggerne tar initiativ og samles. Derfor er det mulig å bruke lokalene også på kveldstid og i helger. Fellesskapet er viktigst.

Hvem som helst er egentlig velkommen til å være med. Den eneste regelen som ikke kan endres, er at maten skal tilberedes og spises i lokalene.

Livskvalitet

Varene de mottar, er helt ferske og ikke utgått på dato. Men av ulike årsaker kan de ikke selges i en vanlig butikk, de kan for eksempel være feilmerket, eller emballasjen kan være ødelagt, forteller Tanja Clausen.

– Hvilken mottakelse har tiltaket fått blant innbyggerne i Gladsaxe?

– Flott! Mange har sluttet seg til nettverket vårt, og vi får inn masse gode ideer. Forhåpentligvis vil interessen øke når flere oppdager at dette tiltaket forbedrer livskvaliteten på mange forskjellige måter. Ikke minst for ensomme kan felles måltider spille en viktig rolle, men også for familier som noen ganger ikke helt takler hverdagen, sier Tanja Clausen.

– Hvordan sprer du informasjon om prosjektet?

– Gjennom sosiale medier, hovedsakelig Facebook. Mye av ansvaret for prosjektet ligger hos innbyggerne, som må skape og ta ansvar. Det er helt basert på frivillighet.

De som engasjerer seg, er i utgangspunktet mest eldre, men biblioteket håper på sikt også å tiltrekke seg ungdom, og ikke minst barn som kanskje vil bake eller lage en eller annen dessert.

– Hva bidrar dette initiativet med til lokalsamfunnet?

– Jo flere muligheter man gir folk til å være sammen, jo mer øker fellesskapet og livskvaliteten. Å være en del av et fellesskap betyr mye, og fellesskap rundt måltidene er en naturlig måte å komme sammen på, samtidig som man reduserer matsvinnet, avslutter Tanja Clausen.

Matsvinn i Norge

453 650 tonn spiselig mat ble kastet i Norge 2020, noe som utgjør omtrent 85 kilo per innbygger. Matsvinnet fordeler seg slik på de ulike leddene i matverdikjeden i kilo spiselig mat per innbygger: husholdninger: 40,3 kg; jordbruk: 7,8 kg; sjømatindustri: 2,3 kg; matindustri: 16 kg; grossist: 1,2 kg; dagligvare: 12,6 kg; servering: 2,6 kg; kiosk, bensin og servicehandel: 1,6 kg.

Kilde: Regjeringen.no

Powered by Labrador CMS