Bibliotek med ekstra service

– Velkommen! Biblioteksjef Anne Marken ønsker velkommen til biblioteket som er plassert i samme bygg som Meråker videregående skole, kun atskilt av en kantine som også fungerer som kafe til bibliotekets gjester.

På den andre siden av skoleplassen ligger både barneskolen og ungdomsskolen. Biblioteket er med andre ord plassert i hjertet av det store skolemiljøet.

– Vi er et kombinasjonsbibliotek, både skolebibliotek og et folkebibliotek, understreker biblioteksjef Anne Marken. Hun synes dette er en svært god kombinasjon i en liten kommune som Meråker, hvor det bor om lag 2400 personer, og hvor nærmeste by, Stjørdal, ligger nesten fem mil lenger vest.

Da Bok og Bibliotek var på besøk, fikk vi møte mange forskjellige brukere av biblioteket: Elever fra barneskolen som løp over skoleplassen for å låne bøker. Vanlige lånekunder som kom for å låne bøker. Studenter som brukte biblioteket som kontor. Og gammel-lensmannen som ga hjelp til å fylle ut kompliserte skjemaer.

Topp service

Biblioteket vil gi brukerne, uansett hvem de er, topp service. Men høsten 2020 ble det for mye for henne.

– Som et bibliotek i utkant-Norge har vi fått mange ekstra oppgaver de senere årene, i takt med at samfunnet har endret seg, sier hun.

Postkontoret ble lagt ned, lensmannskontoret flyttet til Stjørdal. Banken forsvant. Det finnes ikke servicetorg. Og som om det ikke er nok, er NAV kun betjent noen timer i uka i Meråker. Folk som trenger hjelp de kunne fått på disse stedene, kommer til biblioteket.

– Kan du hjelpe meg med å betale med bankID? Hvordan kan jeg opprette bruker på UDI (Utlendingsdirektoratet) sine sider på internett, slik at jeg kan få permanent oppholdstillatelse i Norge? Når går det tog og buss til Steinkjer? Kan du hjelpe meg med å fylle ut fremtidsfullmakt?

Dette er bare noen av spørsmålene hun får fra brukerne, spesielt nye landsmenn og eldre mennesker.

– Storsamfunnet slipper individene i fritt fall, og vi må rykke inn og hjelpe dem. Vi har holdt mange kurs og drevet opplæring i bruk av data, sier hun.

Dårlig søvn

Men biblioteket får ikke tid til å hjelpe alle.

– Før jul fikk jeg nesten ikke sove, fordi det kom så mange vi ikke greide å hjelpe.

Hun legger vekt på at det oppstår etiske dilemmaer, blant annet når ansatte på biblioteket blir spurt om å hjelpe folk med å betale regninger, med andre ord se rett inn i deres nettbank, eller få opplysninger om de mest personlige ting ved utfylling av forskjellige skjemaer.

Biblioteksjefen kjenner en pensjonist som var lensmann i Meråker i en mannsalder. Hun spurte om han kunne komme til biblioteket for å hjelpe folk til å fylle ut skjemaer. Han sa ja.

Vi går til møterommet i biblioteket, hvor «skjema-veileder» Odd Magnar Horten sitter og hjelper folk. Munnbindet er på plass, i frykt for å bli smittet av koronaviruset, spesielt med tanke på at han er en eldre person i risikogruppen, som han selv uttrykker det.

– Hei! Jeg hjelper folk til å fylle ut skjemaer. I dag har jeg fått mange spørsmål om «Fremtidsfullmakt». Folk som har så dårlig helse at de ikke kan ivareta seg selv og sine interesser, kan oppnevne en annen person til å ivareta sine interesser i en fremtidsfullmakt, forklarer Odd Magnar Horten.

Han kjenner Meråker-samfunnet særdeles godt, fordi han var lensmann der fra 1992 til 2016. Nå er han pensjonist, en mann folk i bygda har tillit til. Tillit er særdeles viktig i slike saker, men han understreker at han ikke er en ekspert. Den som vil ha hjelp av ekspert, kontakter advokat.

– Hvorfor har du sagt ja til å hjelpe folk med å fylle ut skjemaer på biblioteket?

– Jeg er opptatt av å hjelpe folk i bygda med det jeg kan bidra med. Jeg har tid til det nå som pensjonist. Det er også trivelig å møte folk.

Et eldre ektepar kommer inn til gammel-lensmannen for å få hjelp til å fylle ut «Fremtidsfullmakt».

Vi takker for praten og lukker døra bak oss til møterommet, hvor han skal hjelpe dem med sensitive opplysninger.

Vi går tilbake til det store felles arealet til biblioteket og møter studenter som skal bli tannlege og lege. De sitter i fred og ro og leser på sine medbragte,bærbare datamaskiner.

– Jeg leser til eksamen i rotfylling i morgen, sier Margrethe Lillevold (25) som studerer odontologi for å bli tannlege.

– Jeg leser til eksamen i kirurgi i morgen, sier Charlotte Myhre (26) som studerer medisin for å bli lege.

Begge er hardt rammet av restriksjoner i forbindelse med fare for spredning av koronavirus. De er studenter i Riga, men universitetet er stengt. All undervisning foregår digitalt.

– Hvorfor sitter dere i biblioteket og studerer?

– Vi tar med oss matpakke og kaffe, og legger alt annet igjen hjemme. Vi bruker biblioteket som en arbeidsplass. Ofte. Her i dette biblioteket er de veldig flinke til å legge til rette for oss. De fikser alt! Da jeg manglet bøker i kardiologi, bestilte de disse bøkene til meg, slik at jeg kunne låne dem, gratis. Det er luksus, sier Charlotte Myhre.

– De som jobber her, er positive og blide. Kjentfolk. Alle kjenner alle i Meråker, fastslår studentene. De to har vokst opp i Meråker. De har brukt biblioteket i over 20 år!

Mens vi prater med studentene, kommer det skoleelever fra fjerde klasse til biblioteket. Vi snakker litt med dem.

Elevene låner bøker en gang i uka. De finner raskt hver sin favorittbok.

– Hva synes dere om skolebiblioteket her i Meråker?

– Bra. Det er artig å komme hit og finne seg bøker, spesielt når det er kjedelig å være i klassen.

Det mener de fem elevene Fillip Lillevold Størseth, Endre Reppe Amundstuen, Herman Østerås Hasselvold, Aksel Nikolai Merakerli og Ola Øhrbom. De låner forskjellige bøker, spesielt om sport og jakt.

En av dem vil lese boka «Rypejakt og jakten på den perfekte fuglhund», fordi han er interessert i jakt, spesielt ettersom han er med sin mor og far når de jakter både ryper og skogsfugl. En annen låner boka til keeper Ørjan Håskjold Nyland, «Ørjans keeperskole», fordi han skal bli en bedre keeper. Mens den tredje av de fem finner fram en bok av fotballspilleren Zlatan, for å bli en bedre spiss på fotballbanen.

Ett bibliotek

Meråker bibliotek ble bygget i år 2010. Da ble mange skolebibliotek og folkebibliotek i denne kommunen samlet til ett felles bibliotek for hele Meråker.

– Vi gir best tilbud med ett felles bibliotek, sier biblioteksjef Anne Marken.

– Snart blir det en ny opplæringslov i Norge. Forslag til ny lov innebærer at begrepet «skolebibliotek» tas ut av loven. Hva synes du om det?

– Her i Meråker er vi overbeviste om at det er best å ha et kombinasjonsbibliotek som rommer både skolebibliotek og folkebibliotek. Om det er riktig på andre, større steder, er jeg usikker på. Er skolen stor nok til å ha et bemannet bibliotek åpent hver dag med en person som kan faget sitt, så kan det være riktig med et eget skolebibliotek. Men med et ubetjent skolebibliotek med redusert åpningstid, uthules ordningen, og brukerne blir overlatt til Google.

– I 2019 ble dere kåret til Landets beste bibliotek. Hvordan opplevde du det?

– Jeg ble overveldet. Jeg har reist og sett mange bibliotek på forskjellige størrelser. Det finnes så mange flotte bibliotek. Vi er ikke så mye flinkere enn andre, sier hun.

Biblioteket ble målt på utlån per innbygger, totalt antall besøkende, deltagere på arrangementer og antall aktive voksne lånere, da de fikk prisen. Dette var en kåring i regi av Norsk kulturindeks, utarbeidet av Telemarksforsking, basert på tall hentet fra Folkebibliotekstatistikken til Nasjonalbiblioteket.

Som skolebibliotek gir de et tilbud til barneskolen, ungdomsskolen, den videregående skolen, desentralisert utdanning i regi av Nor-universitetet og andre studenter. Som folkebibliotek når de fram til de aller fleste lånegrupper, unntatt en.

– Vi er fornøyde med responsen på biblioteket vårt, men vi kunne ønsket at flere menn i alderen 20-32 år kom til biblioteket. De kommer hit før de blir 20. De kommer tilbake etter at de er blitt fedre, sammen med sine barn.

Måtte stenge

Meråker bibliotek måtte stenge noen uker da koronakrisen rammet Norge i mars 2020. Da satset de på take away.

– Det ble som et gatekjøkken. Brukerne ringte, sendte melding eller epost og bestilte. Vi leverte bøkene ut gjennom vinduet. I begynnelsen vasket vi bøkene. Med gode, frivillige medhjelpere, ble dette en suksess.

Antall utlån i 2019 var 23 506. Antall utlån i 2020 ble 20 395.

– Vi er gledelig overrasket over utlånet i 2020, sier biblioteksjefen. Med koronakrisen kunne utlånet sunket mye mer. Men Meråker har vært heldig. Biblioteket åpnet igjen etter noen uker, og har siden holdt åpent, selvsagt med noen begrensninger med tanke på å unngå smitte av koronaviruset.

Godt nok

Meråker bibliotek har tre ansatte. Den ene har ansvar for grunnskolen, den andre den videregående skolen og lydbøker. Anne Marken har personalansvar og styrer budsjettet, samtidig som hun betjener lånekundene.

– Med struktur og god planlegging kommer vi langt. God logistikk, gode rutiner og tydelig ansvarsfordeling er viktig.

– Greier vi å være et godt nok skolebibliotek til grunnskolen og den videregående skolen? Er vi oppdaterte og på hugget? Greier vi å innfri for brukerne av folkebiblioteket? Kanskje er vi noen ganger litt for mye en serviceinstans for brukerne? spør hun og svarer:

– Vi gjør så godt vi kan, fastslår hun.

Meråker bibliotek er godt nok til å hjelpe både skoleelever, voksne lånere og til å motta pris for jobben de utfører.