Museumsbiblioteket på Tynset inneholder mange lokalhistoriske skatter. Førstekonsulent Arild Alander har bygd opp biblioteket, og skrevet noen av bøkene og heftene selv.
Selvskrevet. Arild Alander leser i en bok han selv har skrevet, her på tunet utenfor museumsbiblioteket.
– Jeg er lidenskapelig lokalhistorisk interessert, sier Alander der han står mellom reolene i biblioteket til Museumssentret Ramsmoen som hører til Anno museene i Hedmark.
Annonse
Museumssentret med stallen, fjøset og våningshuset var et gårdstun før i tiden. Biblioteket er plassert i tredje og øverste etasje i den ombygde stallen. I dette biblioteket er det 6.000 titler. De aller fleste bøkene har tilknytning til Nord-Østerdal og Rendalen nord i Hedmark fylke.
Mye litteratur gjenspeiler naturlignok livet i denne delen av landet opp gjennom historien. Befolkningen skjøt fart da det ble startet gruvedrift og bergverk på Kvikne i Tynset på 1600-tallet. Den siste gruven i Nord-Østerdal, Folldal Gruver, ble lagt ned for 26 år siden. Alander har tatt vare på en del av den historien i heftet som han har skrevet med tittelen «Folldal Gruver – kulturhistorisk tilbakeblikk fra 1906».
Annonse
Hesten
Jordbruker har vært svært viktig i denne delen av landet i uminnelige tider, og er det fortsatt. Han tar fram en ny bok som heter «Hest i Nord-Østerdalen». Utenpå boka er det et flott bilde av et hestefølge på det snødekkede fjellet, på vei til Rørosmartnan en kald vinterdag.
– Denne boka er skrevet av Egil Simensen i samarbeid med Anno museene i Nord-Østerdal, sier Alander.
Annonse
Museet har hjulpet forfatteren med å finne fram til kilder, for eksempel en matrikkel fra 1723 som forteller om antall hester på den tiden. Museet har også hjulpet forfatteren med å lese manus og gitt tilbakemeldinger underveis. Museet har ikke minst funnet fram mange fine, historisk interessante bilder som er brukt i boka.
I biblioteket er det fire lange rader med de 6.000 bøkene og heftene om historien som gjenspeiler livet i Nord-Østerdal opp gjennom årene.
– Her har vi lokalhistorisk litteratur i videste forstand, sier Alander.
Annonse
Museumsbiblioteket i Museumssentret Ramsmoen på Tynset i Hedmark – Anno museene i Nord-Østerdal. Dette er en del av Anno museene i Hedmark. Biblioteket bruker Deweys de simalklassifikasjon system. Foreløpig er alt på et regneark som kan søkes opp på museets hjemmesider. I nær framtid skal museumsbiblioteket over til Oria, slik at folk kan søke i biblioteket på internett. Årbøkene til museet ligger ute som PDF-filer på nettsidene. Biblioteket låner ikke ut bøker. Biblioteket kan derimot besøkes i museets åpningstid mellom klokka 09.00 og klokka 15.00 mandag til fredag.
Bygdebøker
Bygdebøker er svært viktige med tanke på historiske fakta fra bygdesamfunnene. Museet har alle bygdebøkene for Nord-Østerdal og Rendalen.
– Disse bøkene blir ofte brukt av museets ansatte, sier Alander.
Bygdeblader, menighetsblader, kommunale blader og andre lokale informasjonsblader står også i hyllene. For øvrig er det bøker om lokal byggeskikk, musikk, dialekter og mye annet.
Alander tar fram en annen bok han synes er spesielt interessant. Boka heter «Stedsnavn i Nord-Østerdal – med Rondane, Rørosfjella og Femundstraktene». Den kom ut 2015 og er skrevet av Jon Olav Ryen.
– En fantastisk oppslagsbok om stedsnavn, fastslår Alander. Boka inneholder til sammen 4.000 stedsnavn!
Historiske personer
Kjente historiske personer fra denne delen av landet er på plass i form av bøker i biblioteket, for eksempel Jacob Breda Bull fra Rendalen og Bjørnstjerne Bjørnson fra Kvikne i Tynset. Museet har mange bøker av Kjell Aukrust fra Alvdal på en hylle i biblioteket.
– Men hvor er bøkene som Gert Nygårdshaug fra Tynset har skrevet?
– Jeg må med skam bekjenne at vi ikke har en eneste bok av den verdenskjente forfatteren som er født og oppvokst på Tynset, sier Alander. Han forklarer at museumsbiblioteket toner ned skjønnlitterære bøker.
Gir ut bøker selv
Museet gir ut bøker. Nesten hvert år kommer det en årbok fra museet.
– Årbøkene er en viktig del av museets formidling av den lokale historien. Vi begynte å gi ut årbøker i 1979. Bøkene består av artikler som museets egne ansatte har skrevet og artikler som andre frivillige bidragsytere har levert.
Alander tar fram den ferskeste årboka, «Årbok for Nord-Østerdalen 2018». Utenpå den er det et fint bilde av en spesiell uniforms jakke i rødt og svart. En slik uniform kan ha blitt brukt av norske soldater i kampen mot de svenske karolinerne i år 1718. Det er ikke tilfeldig at bildet er utenpå boken. I denne årboken har forfatter Arne Dag Østigaard skrevet en artikkel som heter «Ei fælsleg jul» som handler om jula i 1718, med andre ord 200 års markering fra den gang da.
Alander har i samme årbok en artikkel om den verdensomspennende influensaepidemien spanskesjuken. Han skriver om spanskesjukens herjinger i Nord-Østerdal i 1918.
Denne årboka inneholder også blant annet en artikkel med utdrag fra Jon Ole Hokstads bok «Røstvangen Gruver». På Røstvangen i Tynset ble det bygd opp et lokalsamfunn rundt gruvedriften i løpet av noen år, før det ble konkurs, kanskje en av norgeshistoriens største konkurser for om lag 100 år siden.
Bygde opp biblioteket
Museumsbiblioteket er bygd opp sakte, men sikkert, siden tusenårsskiftet. Noen bøker er kjøpt. Noen er gaver eller bøker de har fått, fordi museet har vært med og hjulpet forfatteren med boken.
Mange bøker har museet byttet til seg fra andre museer og historielag, for eksempel på Røros, i Gauldalen, Gudbrandsdalen og nedre del av Østerdalen.
Forfatteren
Spennende sted. Førstekonsulent Arild Alander med årbøker for Nord-Østerdal foran den røde stallen hvor biblioteket holder til i tredje etasje på Museumssentret Ramsmoen i Tynset sentrum.
Arild Alander ønsker ikke å fremheve seg selv. Men han har skrevet til sammen 16 bøker og hefter som alle sammen er å finne i hyllene i museumsbiblioteket.
Alander er folldøl og bor i Folldal lengst vest i Nord-Østerdal, med Rondane i sør og Dovrefjell i vest. I bygdemiljøet i Folldal har han funnet mye interessant lokalhistorie å skrive om.
Han har revidert bygdeboka i Folldal. Han har skrevet bok om historien til Folldal Meieri fra 1917 til 2007, og en rekke hefter som handler om forskjellige samvirkelags historier i Nord-Østerdal.
«Skattemanntall frå Folldal» har han også skrevet, en utgivelse i regi av «Historielaget Fre-deriks Gave» hvor han er medlem. Gruvedriften startet i 1748 i Folldal, og Folldalsverkets første navn var Frederiks Gaves Kobberverk, derav navnet «Historielaget Frederiks Gave».
Alander har skrevet bok om «Garden og slekta Hyttebakk» på Innset, hvor hans kone kommer fra, og lignende hefter om Oddtrøen og Røstagrenda i Folldal.
Håndbibliotek
Museumsbiblioteket er et håndbibliotek for museets ansatte. Det inneholder også museumsfaglig litteratur.
– Biblioteket er til god hjelp for oss ansatte, både når vi skal skrive artikler, ha utstillinger og i mange andre sammenhenger, sier han.
Publikum kan ikke låne bøker fra dette biblioteket. Men alle som ønsker det, kan besøke biblioteket i museets åpningstider, og finne fram til de lokalhistoriske skattene i Nord-Østerdal og Rendalen i Hedmark.
