Bibliotek og demokrati i en digital tid

I artikkelen Den digitale offentligheten i kultur- og bibliotekpolitikken, har Per Aleksander Solheim og jeg både vært interessert i hvordan den digitale informasjonsteknologien byr på utfordringer for offentligheten og demokratiet, og hvordan man i kultur- og bibliotekpolitikken presenterer mulige løsninger på disse utfordringene. I denne teksten ser jeg spesifikt på hva som står om dette temaet i den siste kulturmeldingen, Kulturens Kraft, og den siste bibliotekmeldingen, Rom for demokrati og dannelse, som begge er presentert av Solberg-regjeringen og har demokrati og offentlighet som overordnede rammer for politikken.

Demokratihus

Allerede i første avsnitt av kulturmeldingen slås det fast at «Kunst og kultur er ytringer med samfunnsbyggende kraft, og [at] kulturpolitikken skal bygge på ytringsfrihet og toleranse. Kulturlivet og sivilsamfunnet er forutsetninger for dannelse og en opplyst offentlighet, og dermed en investering i demokratiet». Bibliotekstrategien starter med følgene avsnitt: «Bibliotekene er demokratihus. Fra Nasjonalbiblioteket til folkebibliotek, skolebibliotek og fag- og forskningsbibliotek. Sammen utgjør disse viktig demokratisk infrastruktur».

I Kulturens kraft blir det tydelig beskrevet hvordan ytringsfriheten og demokratiet er under press fra fremveksten av ekkokamre, de store teknologiselskapenes innflytelse på den digitale infrastrukturen, og effekten av algoritmisk skapte filterbobler. Falske nyheter og desinformasjon blir også nevnt som trusler for samfunnet. Denne beskrivelsen er tydelig inspirert av ledende teoretikere på feltet, som Shoshana Zuboff, Cass Sunstein og Eli Pariser.

I meldingen står det at «[t]illiten til og troen på demokratiet er på vikende front flere steder … det vokser frem digitale ekkokamre, og … store globale aktører … legger premissene for de valgene vi tar som forbrukere og kultur- og mediebrukere. Dette er utviklingstrekk som legger press på mangfoldet av ytringer og kulturuttrykk».

Filterbobler

Senere i samme melding kan vi lese at vi alle «i større eller mindre grad har en tendens til å oppsøke og tro på informasjon vi allerede er enige i … [og at] … slike bekreftelsestendenser blir forsterka av digitaliseringen. Søkemotorer og medieinnhold blir i økende grad styrt av algoritmer som er laget slik at de kan forsterke denne tendensen. Innhold blir filtrert og styrt av preferanser og tidligere bruk, og vi blir i mindre grad eksponert for andre perspektiv og meninger».

I kulturmeldingen ser vi hvordan filterbobler blir beskrevet som et potensielt problem for det offentlige ordskiftet. Filterbobler har den effekten at nettlesere, søkemotorer og sosiale medieplattformer kan filtrere bort informasjon som den tror du ikke vil ha interesse av, basert på din tidligere historikk og aktivitet på nettet. Når vi ikke blir eksponert for et meningsmangfold eller blir utsatt for synspunkter som skiller seg klart fra våre egne, vil det lede til en svekkelse av den borgerlige offentligheten og samtaledemokratiet.

I kulturmeldingen fremmes kultursektoren som en del av løsningen på slike splittede offentligheter, og kultursektoren bør søke å være en motvekt mot teknologiselskapenes negative innflytelse på offentligheten og demokratiet. I meldingen kan vi lese at «kulturlivet må være med på å veilede folk, fremme kritisk tenkning og læring, og streve etter kvalitet og kunnskap i tilfanget av informasjon og kulturelt mangfold». Det vises til kulturinstitusjoners høye tillit som en nøkkel i dette arbeidet. Vi kan lese at «… kulturvirksomheter som arkiv, bibliotek og museum fremmer tillit, autentisitet og relevans … [og at] [a]ktører i kulturlivet kan utgjøre en positiv kraft, være en motvekt mot fragmentering av den offentlige samtalen og medvirke til å utløse teknologiens potensiale for å gjøre kulturtilbud tilgjengelig for flere». Kultursektoren ses som en sentral aktør for å sikre «… en felles offentlighet, der meninger står mot hverandre og blir delt på tvers av interessemotsetninger.».

Et samlende kulturliv

I bibliotekstrategien fra 2019 er det også beskrivelser av hvilke utfordringer man ser for seg at det digitale informasjonssamfunnet kan by på. Blant problembeskrivelser som går igjen er at veksten i den digitale informasjonsmengden utfordrer befolkningens informasjonskompetanse og evne til kildekritikk. De deler også en bekymring for dannelsen av ekkokamre og faren for at fremmede makter skal manipulere opinionsdannelsen.

Når det kommer til løsninger på de utfordringer den digitale teknologien gir for demokratiet og offentligheten, fremstilles kultursektoren som helt sentral i Kulturens kraft. Dette er fordi kulturuttrykk fremmer kritisk tenkning og læringsvilje. Kulturlivet skal rettlede og etterstrebe kvalitet i en offentlighet som blir stadig mer fragmentert. Man har en idé om at menneskers dannelse og utvikling via kulturelle uttrykk skal forebygge splittede offentligheter. Dette skjer ved at kulturen evner å samle mennesker med forskjellige bakgrunner og meninger i en inkluderende offentlighet med rom for meningsbrytning og et mangfold av ytringer.

I kultur- og kunnskapspolitikken ser man på bibliotekets rolle som en tilbyder av kvalitetssikret informasjon og kunnskap. Ved å heve bibliotekpersonalets digitale kompetanse skal både folke-, fag- og skolebibliotekene være delaktige i å veilede og heve befolkningens kompetanse. Ifølge bibliotekstrategien skal bibliotekansatte være «veiledere i kilder på nett. Biblioteket skal være et naturlig sted å henvende seg for den som ønsker å skille mellom ekte og falske nyheter, mellom gode og dårlige kunnskapskilder. Personale med bred og oppdatert kompetanse er avgjørende for at bibliotekene skal kunne utføre sine samfunnsoppgaver og levere et godt bibliotektilbud».

Bibliotek som demokratisk infrastruktur

I Kulturens kraft og Rom for demokrati og dannelse er det en tydelig erkjennelse av at digital informasjonsteknologi kan ha negative konsekvenser for demokratiet. Begge dokumentene beskriver konkrete utfordringer for offentligheten og demokratiet. Den teknologikritiske litteraturen om ekkokamre, digitale filterbobler, falske nyheter og desinformasjon utgjør del av omlandet i det politikere og byråkrater har beskrevet utfordringer som potensielt kan skade kvaliteten på det offentlige ordskiftet, befolkningens tillit til tradisjonelle medier og demokratiske prosesser.

I de analyserte dokumentene trer bildet av bibliotekene som kultur- og kunnskapstilbydere, og som demokratisk infrastruktur tydelig frem. Med den reviderte folkebibliotekloven og Grunnlovens ytringsfrihetsparagraf kan bibliotekene lenkes på en direkte måte til statens ansvar for «å legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale». Slik kan bibliotekene gis en sterk politisk legitimitet som demokratiske arenaer. Dette gjøres også i styringsdokumentene, gjennom at man eksempelvis i den siste bibliotekstrategien beskriver biblioteker som «demokratihus» og som en «grunnstamme i demokratiet». I vår samtid preget av ekkokamre, filterbobler og algoritmisk makt skal bibliotekene nå også fungere som veiledere i digitale ferdigheter. I hvor stor grad de faktisk har denne funksjonen i dag er et annet spørsmål. Der politikere og byråkrater nå kan legitimere bibliotekene som demokratiske arenaer gjennom henvisning til Grunnloven så vel som folkebibliotekloven, krever bibliotekenes demokratiske legitimitet også at verdier relatert til ytringsfrihet, offentlighet og demokrati etterleves på en overbevisende måte gjennom bibliotekenes praksis.

Teksten er en forkortet versjon av et foredrag holdt under bibliotekseminaret på Kapittel-festivalen i Stavanger i september.

Referanser

1. Kulturdepartementet, and Kunnskapsdepartementet. 2019. Rom for demokrati og dannelse. Nasjonal bibliotekstrategi 2020-2023. Oslo: Kulturdepartementet and Kunnskapsdepartementet.

2. Larsen, Håkon og Solheim, Per Aleksander. 2020. Den digitale offentligheten i kultur- og bibliotekpolitikken. Nordic Journal of Library and Information Studies. 1(2).

3. Meld.St. 8 (2018-2019). Kulturens kraft: Kulturpolitikk for framtida. Oslo: Kulturdepartementet.

4. Pariser, Eli. 2011. The Filter Bubble: What the Internet is Hiding from You. London: Penguin.

5. Sunstein, Cass R. 2001. Republic.com. Princeton, NJ: Princeton Univeristy Press. –. 2007. Republic.com 2.0. Princeton: Princeton University Press.

6. Zuboff, Shoshana. 2019. The Age of Surveillance Capitalism: The Fight for a Human Future at the New Frontier of Power. London: Profile Books.