Utgave: 5/2021
Bibliotekene vurderer egen Facebook-bruk
Datatilsynet dropper Facebook, det får konsekvenser for bibliotekene. Hvilke er fremdeles i det blå.
I høst bestemte Datatilsynet seg for å ikke opprette en egen side på Facebook. Den viktigste årsaken var en stor usikkerhet til hvordan Facebook bruker data, og at en egen side der ville bidra til å gi selskapet mer informasjon om de som likte den.
Debatten som nå er i gang, førte til at Teknologirådet også er ute av Facebook. De oppfordrer sammen med Datatilsynet alle offentlige instanser til å vurdere om de bør være på plattformen.
– Vi ønsker å skape debatt og bevissthet om GDPR. Alle virksomheter må gjøre egne vurderinger og behandle opplysninger etter loven. Utgangspunktet i loven er at hver virksomhet er ansvarlig for seg og sitt, sier kommunikasjonsrådgiver Anders Ballangrud i Datatilsynet.
De har fått mange tilbakemeldinger etter beslutningen. Mange ser at Facebook fører med seg utfordringer. Datatilsynet får særlig spørsmål om det er lov eller ikke for offentlige instanser å være på Facebook
– Vi har ikke et klart svar, men ved å bruke Facebook inviterer du alltid med en tredjepart inn i kommunikasjonen mellom deg og borgeren. Det viktigste for oss nå er at alle gjør egne vurderinger. Kanskje viser det seg også at dette er et såpass stort og komplisert tema at det må komme sentrale retningslinjer for offentlige virksomheter. Eller at én eller flere offentlige instanser går sammen i forhandlinger med Facebook på vegne av flere.
Anders Ballangrud sier det etter hvert kan være aktuelt for Datatilsynet å føre tilsyn med regelverket.
Risiko med Facebook
Søker man på «bibliotek» blant sider på Facebook, må man scrolle lenge før man kommer til bunnen. De aller fleste norske bibliotek bruker det sosiale mediet som markedsføringskanal for både arrangement og andre ting som skjer på bibliotekene.
Hos Bergen offentlige bibliotek ser de bare positivt på et eventuelt tilsyn fra Datatilsynet. Allerede i vinter tok de sine første grep, og gjennomførte en risiko- og sårbarhetsanalyse av egen bruk av Facebook og andre sosiale medier.
– Vi vurderte bruken av Facebook som mer risikofylt enn bruken av andre plattformer. En hovedgrunn var at ansatte bruker private innlogginger for å administrere bibliotekets ulike Facebook-sider. Det gjør det utfordrende å kontrollere sikkerheten til FB-sidene, ettersom en for eksempel ikke kan ha én innlogging med totrinnsverifisering, sier biblioteksjef Leikny Haga Indergaard.
Etter at Datatilsynet kom med sin beslutning om å ikke være på Facebook, har Bergen kommune bedt biblioteket om å kartlegge og rapportere inn sin bruk av Facebook.
– En rapport er allerede meldt inn, og vil følges opp fortløpende.
Foreløpig har derfor ikke Datatilsynets beslutning om å ikke være på Facebook ført til noen store endringer i vår bruk.
Indergaard mener debatten er viktig og personvernet må tas på alvor. Hun mener at når Datatilsynet og eventuelt medfølgende aktører beslutter å ikke være på Facebook, kan dette forhåpentligvis bidra til at de og andre selskaper som behandler persondata tar mer ansvar.
– Behandlingen av persondata som foregår på Facebook er så omfattende at det er utenfor brukernes kontroll, både bibliotekenes og publikums. Dette må vi som offentlig instans ta innover oss og ha et bevisst forhold til.
9 Facebook-sider
Sør for Bergen er også en av Norges største byer i gang med evaluering i Facebook-bruk og personvern.
– Sølvberget er i dialog med personvernombudet i Stavanger kommune rundt dette, sier Karen Haugsgjerd Reme-Stigel, som er koordinator for team utvikling hos Sølvberget bibliotek og kulturhus.
De har mange bibliotek under sin paraply, og nylig kom også Rennesøy og Finnøy til etter kommunesammeslåingen. Reme-Stigel sier at Facebook en stor og viktig kanal.
– Sølvberget administrerer per i dag 9 Facebooksider. Vi anser Facebook som en formidlingskanal for å skape engasjement, synlighet og dele informasjon. Det er også blitt en viktig kanal for kundeservice.
Ikke diskutert i Sandnes
I nabobyen Sandnes har biblioteket ansvaret for to Facebooksider, og de har også en Instagramkonto.
– Det er ganske viktige kanaler for å nå ut med arrangementer for oss, i tillegg til nettsiden vår. Foreløpig har ikke ledergruppa diskutert hva veien videre blir for Facebook-bruken, sier konstituert biblioteksjef Ole Petter Søbye.
Han ser uansett for seg at det vil komme noen form for råd for alle de kommunale etatene i Sandnes som bruker Facebook.
I disse dager kartlegger nemlig kommunen hvilke etater som bruker Facebook, hvem som er målgruppen og hva kontoene brukes til.
– Hvis jeg ville hatt juridiske svar, ville jeg som vanlig henvendt meg til kommuneadvokaten eller fylkesbiblioteket. Jeg vil nok ellers fremover diskutere dette med de andre biblioteksjefene på Jæren og i resten av Rogaland, da dette er en viktig debatt.
Nasjonalbiblioteket gir ikke råd
Nasjonalbiblioteket i Oslo har følgende å si om folkebibliotekene og Facebook.
– Folkebibliotekene er kommunale institusjoner som må gjøre egne vurderinger av sine systemer i samarbeid med egen kommune. Datatilsynet har oppfordret alle offentlige institusjoner til dette, sier assisterende nasjonalbibliotekar Roger Jøsevold.
Nasjonalbiblioteket og Jøsevold opplyser at de jobber kontinuerlig med personvernet i de ulike IKT-systemene de bruker.
– Vi har foreløpig ikke gjort en fullstendig vurdering av personvernkonsekvensene rundt Facebook, men det skal vi gjøre i nær fremtid.
Når det kommer til egen Facebook-bruk, har Nasjonalbiblioteket nylig diskutert saken i ledergruppa.
– Vi har foretatt en vurdering og besluttet at vi vil fortsette med å bruke Facebook inntil videre. Dette med bakgrunn i at Nasjonalbiblioteket bruker Facebook som en ren formidlingskanal, sier assisterende nasjonalbibliotekar Roger Jøsevold.
Tok vekk Facebook-siden
Det stiller derimot Anders Ericson seg undrende til. Han står bak bloggen bibliotekettarsaka.com, som følger bransjen tett.
– De har ikke «en ren formidlingskanal». Per 1.november har de fremdeles åpent for likes, kommentarer og deling.
Selv fjernet han i oktober bloggens Facebook-side. Det var rett etter Datatilsynets beslutning, og han stiller seg bak deres mest alvorlige ankepunkter.
– Bloggen tar opp mange kontroversielle spørsmål, både typisk «venstreradikale» og andre. Blant annet har jeg vært negativ til ytterliggående religiøs praksis, identitetspolitikk og no-platforming. På Facebook inviterte jeg leserne til å like, kommentere og dele blant annet innlegg som pekte til slike på bloggen. Jeg ville ikke lenger ta ansvar for at Facebook samlet slik informasjon om disse personene.
Han er, som Datatilsynet, fremdeles på Twitter.
– Men den tyske søsterinstitusjonen til Datatilsynet har kuttet ut Twitter også.
Bør annonsere andre steder
Anders Ericson mener bibliotekene bør ta del i diskusjoner om alternativ til Facebook.
– Jeg er ellers i tvil om hvor mye Facebook har å si for bibliotekene. Jeg kan ikke se at noen har forsket på dette? Selv var jeg nylig på et bokbad. Det kom to for å høre på, samt to ansatte. Der var Facebook hovedkanalen ut, så vidt jeg forsto.
– Hva kan andre alternativ være?
– Bibliotekene bør kreve flere budsjettkroner til annen annonsering, slik det var før.