Et større prosjekt ved Sandefjord videregående skole viser tydelig hvor viktig et velfungerende skolebibliotek er, og hvor viktig det er med fagutdannede bibliotekarer.
I perioden 2016-2019 gjennomførte vi et kartleggingsprosjekt ved læringssenteret ved Sandefjord videregående skole. Hovedmålet var å kartlegge bruken av læringssenteret (LS)ved Norges største videregående skole, for å sikre en kunnskapsbasert videre utvikling av læringssenteret. For å få et godt og bredt kunnskapsgrunnlag tok vi i bruk flere ulike metoder. Prosjektet var et samarbeid mellom bibliotekansatte ved læringssenteret ved Sandefjord videregående skole og Institutt for Arkiv, bibliotek og informasjonsfag ved OsloMet Storbyuniversitetet. Prosjektet ble ytterligere aktualisert gjennom planleggingen av en større utbygging av skolens bygningsmasse, SVGS 2022 #Mer informasjon om SVGS 2022: https://nyweb.vfk.no/skoler/sandefjord-vgs/meny/om-oss/svgs-2022/.
Annonse
I skolebibliotekenes utviklingsarbeid er det vesentlig å samarbeide med skolens ledelse, siden biblioteket er en del av denne større enheten. Behovene til brukerne, det vil si skolens elever og ansatte, må stå sentralt. I planleggingsfasen ble det arrangert flere møter for å sikre forankring av prosjektet, der både bibliotekansatte, skolens ledelse og OsloMet deltok. I det endelige designet for prosjektet ble hovedvekten lagt på å dokumentere dagens bruk av læringssenterets tjenester og fysiske rom.
Metodene
Annonse
Vi vurderte ulike metoder for datainnsamling, både kvalitative og kvantitative. Rammen for prosjektet, særlig i form av tilgjengelige personalressurser, hadde selvsagt betydning for de metodene som ble valgt. I prosjektrapporten er de enkelte metodene utfyllende beskrevet.
Tverrgående trafikktelling (TTT) er et standardisert verktøy, en observasjonsmetode, som brukes til å registrere hvor brukerne er i biblioteket, når de er der og deres aktiviteter. Vi gjennomførte TTT i 4 uker i forbindelse med prosjektet. Metoden er nå implementert i driften ved at vi har planlagt å gjennomføre tellinger en gang per semester for å følge med på utviklingen.
Antall besøkende i et læringssenter eller bibliotek på en videregående skole varierer svært mye og avhenger av annen aktivitet på skolen. Dette kom svært tydelig fram i våre tellinger og bekreftes i besøksstatistikk fra dørteller. Det er vanskelig å på forhånd velge ut gode, representative telleuker til TTT, og det er derfor viktig å ha flere jevnlige telleperioder, gjerne to-tre faste i løpet av et skoleår. Alle ansatte deltok i tellingen, og loggføring underveis ble et godt hjelpemiddel for erfaringsutveksling. Loggen var også nyttig under analysen for å huske hva som skjedde. De ansatte opplevde trafikktellingen som både en morsom og spennende del av prosjektet. En fin bieffekt var å være tettere på elevene ute i lokalene. Det ga en nærhet til elevene som jobber i rommet som kan være vanskelig å prioritere i daglig drift, og inspirerte til å fortsette å være mer fysisk til stede ute i bibliotekrommet.
Annonse
Grupperommene ved LS er svært mye i bruk og de bibliotekansatte opplever at de stadig må avvise elever som ønsker å reservere rom. Vi kartla bruken av rommene ved å telle antall brukere i rommene og registrere antall grupper som ønsket rom uten å få det. Det ble også hentet ut statistikk om reserveringer av rommene det siste året, fordelt på studieretning og trinn.
I bibliotekets stillesoner ble antall brukere registrert gjennom dagen i to perioder.
Hvem bruker biblioteket? Vi ba alle elever som passerte gjennom døra til LS å fylle ut et enkelt spørreskjema gjennom en uke. Denne metoden var den eneste som ga oss detaljkunnskap om hvem som besøkte biblioteket. Dette var en viktig del av kartleggingen, men var også den mest krevende å gjennomføre. Det var vanskelig å lage et godt og entydig spørreskjema som både var raskt nok å fylle ut og ga tilstrekkelig informasjon. Mange elever var innom biblioteket flere ganger i løpet av en dag, og noen gikk lei av å fylle ut skjemaet, noe som førte til mindre utfyllende svar utover i uken. Dataene som ble samlet inn ga likevel svært mye nyttig informasjon. Derfor ønsker vi å prøve å finne mer egnet og mindre arbeidskrevende metode å samle inn denne informasjonen på.
Annonse
Hva mener brukerne? For å komme nærmere inn på deres erfaringer og ønsker om bibliotektjenester gjennomførte vi to fokusgruppeintervjuer, for henholdsvis lærere og elever. Rekrutteringen til elevintervjuet ble i stor grad gjort med hjelp fra elevrådskontakten. Lærerene ble rekruttert av ansatte på biblioteket, med målsetting om å representere ulike typer brukere.
Støttefunksjonene ved SVGS ble kartlagt høsten 2017. Vi hentet ut data om læringssenteret fra denne.
Bruken av Atekst og liknende betalingstjenester/digitale ressurser er mye diskutert i bibliotek. En student i praksis fra ABI ved OsloMet valgte å gjennomføre en undersøkelse om bruken av Atekst.
Om Sandefjord videregående skole og læringssenteret
Sandefjord videregående skole (SVGS) er Norges største videregående skole med elever på utdanningstilbud innenfor både yrkesfaglige (YF) og studieforberedende (SF) utdanningsprogram. Våren 2019 var det i overkant av 2000 elever på skolen. Ca 60 % av elevene går på SF og omtrent 40 % YF. Det er ca 340 fast ansatte ved skolen, av disse er 230 pedagoger. Biblioteket har fem ansatte (4,6 årsverk) og er administrativt plassert under studierektor for SF. I tillegg til bibliotekdriften og administrasjon av skolens læremidler har biblioteket ansvar for skolens nettsider og informasjonsarbeid.
Skolens bibliotek ble bygd ut i 2011, samlokalisert med IKT-tjenesten og definert som et læringssenter. Læringssenteret disponerer 1400 m2 og har 200 sitteplasser fordelt på grupperom, stille leseplasser og fleksible arbeidsplasser av ulik karakter.
Rektor Harald Møller sier følgende om læringssenteret og prosjektet:
«Læringssenteret gir muligheter til andre måter å jobbe på enn våre tradisjonelle klasserom og er et meget viktig bidrag til vårt mangfoldige læringsmiljø på Norges største videregående skole. Når vi skal rehabilitere, bygge på og fornye bygningsmassen på SVGS, vil vi bruke kunnskapen vi har fått om bruken av skolens læringssenter, nettopp fordi dette læringsarealet fungerer så godt i forhold til forventningene til nye måter å jobbe på som kommer med Fagfornyelsen.»
Funn
Ivrige brukere: Tobias Ringdal (f.v.), Jonathan R Pettersen
Til sammen har de ulike metodene gitt oss mye kunnskap om bruken av læringssenteret. Her presenteres noen hovedlinjer.
Læringssenteret ved SVGS er svært mye brukt, og det fysiske rommet brukes i stor grad av elever som jobber med skolearbeid. Trafikktellingen viser store variasjoner i antall besøkende, alt fra nærmere 120 til under 20 elever til stede samtidig i lokalet. De fleste bruker både bærbar pc og fysiske bøker når de jobber, og de fleste foretrekker å sitte sammen med andre, uavhengig av om de jobber sammen eller ikke. Det er klare mønstre i hva elevene gjør i biblioteket på ulike tidspunkt av skoledagen.
Grupperommene er svært mye i bruk, og mange elever blir avvist når de ønsker å reservere grupperom fordi det er fullt. Det ser ut til at grupperom med plass til 3 eller 4 er mest aktuelt. En jevn andel av brukerne (ca 12 %) sitter i læringssenterets stille sone i 2. etasje, noe som viser at slike studieplasser er viktig å tilby. Elever fra studieforberedende klasser (SF) ser ut til å være noe, men ikke mye, overrepresentert blant brukerne i forhold til fordelingen av SF- og YF-elever på skolen. Det ser ut til å være store variasjoner for bruk blant YF-elevene, noen av YF-klassene bruker LS mye mer enn andre. For de fleste kan det se ut til å henge det sammen med hvor langt unna biblioteket de har klasserom. Unntaket er elevene på idrettsfag, som er overrepresentert i forhold til elevtallet. Det er grunn til å anta at det i stor grad henger sammen med bibliotekbruk initiert av lærerne.
De to fokusgruppeintervjuene ga mange nyttige innspill. Elevene ga uttrykk for at de er fornøyde med LS, men uttrykte flere ønsker om forbedringer. Det gjelder i særlig grad flere grupperom og bedre sitteplasser. De trenger også flere stikkontakter. Lenger åpningstid, gjerne meråpent og mulighet for å spise i læringssenteret var andre momenter som ble trukket fram.
De lærerne vi har intervjuet ga uttrykk for stor entusiasme og tilfredshet med LS, særlig i forhold til litteraturformidling, der både kunnskapsnivået om litteratur og evnen til å motivere og formidle ble trukket fram. Det gjaldt både SF og YF, for eksempel i forbindelse med leseprosjektet og fordypningsoppgaver. De var også svært tilfredse med de bibliotekansattes evne og vilje til samarbeid og utvikling, og deres bidrag i forbindelse med undervisning i skolens siteringsregler. Samtidig ga noen uttrykk for at de var usikre på hvilke tjenester de kunne forvente fra biblioteket på grunn av tid og kapasitet. Viktigheten av LS som et godt sted for skolearbeid for elevene ble lagt vekt på. Lærerne kom med flere innspill til mulig videre utvikling av bibliotektjenesten.
Både lærere og elever la vekt på viktigheten av betjente tjenester, at det er bibliotekansatte til stede, både for å kunne svare på spørsmål og for å kunne bidra til arbeidsro og orden.
Konklusjon
Prosjektet dokumenterer at bibliotekrommet med gode og varierte arbeidsplasser er viktig for veldig mange elever, både som arbeidssted og sted å være på skolen. Mange velger også å bruke biblioteket som et sted de kan arbeide i et stille område. Det gjelder elever fra alle trinn og ulike utdanningsprogram.
I tillegg viser resultatene at bibliotekarene med deres kompetanse er sentrale. De er særlig viktige med det faglige bidraget de gir i veiledning og undervisning. Både lærerne vi intervjuet og rektor, trakk fram dette aspektet som helt sentralt. For å kunne fylle slike funksjoner må de bibliotekansatte ha rom for forberedelser og planlegging, og slik kompetanse krever stadig påfyll og oppdatering.
Gjennom prosjektet har vi sett flere områder der vi trenger mer informasjon for å utvikle læringssenteret videre basert på kunnskap. Vi vil gjerne ha mer detaljert kunnskap om hvilke elever som bruker læringssenteret og hva de bruker det til. Vi ønsker også mer kunnskap om funksjon og effekt av tilbud som biblioteket bruker mange ressurser på, som for eksempel leseprosjektet for YF. Vi ønsker å finne metoder for hvordan vi kan undersøke bibliotekets rolle i arbeidet med å styrke elevenes leseferdigheter.
Vi ser at bedre automatiserte funksjoner ville gitt lettere tilgang til viktige data, det gjelder for eksempel mer driftssikkert telleverk på inngangsdøren og noe mer avanserte funksjoner i programvaren for reservering av grupperom.
Atekststudien tyder på at det sannsynligvis er store muligheter for utvikling av bruken av de digitale ressursene læringssenteret tilbyr. Hvordan dette kan gjøres best mulig bør undersøkes nærmere. Andre arenaer det er særlig aktuelt å fortsette å utvikle bibliotektjenestene i forhold til, er lesestimulering og litteraturformidling og arbeid med tjenester i forhold til nye fagplaner (f.eks. kildekritikk og livsmestring). I tillegg bør den digitale utviklingen og mangfoldet av digitale plattformer alltid være i fokus.
Noen tanker om nytteverdi
Basert på våre erfaringer med prosjektet, vil vi på det varmeste anbefale andre skolebibliotek å kartlegge deler av virksomheten. For oss har det gitt stor nytte både for de ansatte i biblioteket og for bibliotekets plass i skolen. Når skolebibliotekets videre utvikling skal planlegges, er et kunnskapsgrunnlag som dette et godt utgangspunkt.
Det kan gi stor nytteverdi å gjennomføre kartlegging i mindre skala, for eksempel ved å gjennomføre prosjekt basert på en eller to av de metodene nevnt her. Da er det viktig å vurdere hva slags kunnskap som er mest nyttig i den situasjonen biblioteket er i, gjerne i samråd med ledelsen. Det er stor forskjell på hvor arbeidskrevende de ulike metodene er, for eksempel vil dokumentasjon av bruken av arealene i biblioteket ofte være mindre arbeidskrevende enn intervjuer.
Det har selvsagt vært en fordel å være flere som har samarbeidet i dette prosjektet. For bibliotekarer som jobber alene, tror vi det kan være hensiktsmessig å gå flere sammen og gjennomføre prosjekt på hver sin arbeidsplass parallelt. Da kan en enklere også få til felles kompetanseheving innen aktuelle verktøy hvis det trengs, for eksempel i Excel.
