Bygger vi bærekraftige biblioteker?

SARPSBORG: – Det er fint her, men det blir veldig mye bedre i det nye, sier biblioteksjef Anette Kure. Hun tar imot i de midlertidige lokalene i «Matstova» på Sarpsborg torv.

Er det noe historien har lært oss, er det at å bygge bibliotek, det er ikke gjort over natta. Så også i Sarpsborg. For ti år siden var planen å bygge nytt bibliotek og kulturhus her på torvet, men det ble det aldri noe av. I dag vil nok mange si: Heldigvis!

Et åndens verksted

Det har vært bibliotek i Sarpsborg siden 1903. På 1920- og 30-tallet ble det flere ganger utredet og foreslått ulike løsninger for nytt bibliotekbygg. Til slutt fikk den kjente arkitekten Ove Bang tegne det nye biblioteket, som sto ferdig midt under andre verdenskrig. Dørene åpnet i 1942, og bygget ble tatt imot med stormende jubel.

«Et åndenes verksted», skrev Sarpsborg Arbeiderblad.

Den gangen var det et av de mest moderne bibliotekene i Norge. I dag er det et viktig verk i arkitekturhistorien.

– Det er et vidunderlig hus, men akk så slitt og lite egnet for dagens bibliotekdrift, sier Kure.

Gjenbruker hus

Noen ville nok sagt: Riv og bygg nytt. Andre ville sagt: La det stå, men bygg for all del nytt et annet sted. Politikerne i Sarpsborg sa: «Vi vil ta vare på det gamle, samtidig som vi må fornye oss.»

– Det nye biblioteket spiller en viktig rolle i byutviklingen. Det skal være med på å skape en attraktiv by å bo i, og det må gjerne også tiltrekke seg besøkende, sier Therese Thorbjørnsen. Arbeiderpartipolitikeren har vært tett på prosjektet hele veien.

Sarpsborg kommune er ingen rik kommune. Heller tvert om.

– Så, vi sparte oss til bibliotek, sier Thorbjørnsen. Politikerne satte årlig av penger i fond, øremerket bibliotek. Da det sto 125 millioner kroner I fondet, var meldingen til Kure og de ansatte på biblioteket klar:

– Bygg så mye bibliotek som dere kan få for disse pengene.

Stilte klima- og miljøkrav

Med pengene fulgte det også noen krav. For det var ikke hvilket som helst bibliotek politikerne ville ha. De ga en del føringer for byggeprosessen, for utformingen og ikke minst når det gjaldt klima og miljø. De satte blant annet krav til byggematerialer, til at det skal være grønt tak, til energiløsninger og til reduserte utslipp fra anleggsplassen.

Energiambisjonene og ambisjonene for prosjektet er:

• 40 prosent redusert energiforbruk sammenlignet med forskriftsnivå.

• 40 prosent redusert klimagassutslipp fra materialer og anleggsfase i forhold til et gitt referansebygg.

Målet er at det ferdige bygget skal kunne oppnå topp karakter i miljøsertifiseringen for bygg, BREEAM-NOR (se faktaboks).

– Vi bygger for fremtiden, og da er det selvfølgelig viktig å tenke bærekraft, klima og miljø, sier Thorbjørnsen.

Vi kommer tilbake til noen av de konkrete tiltakene i Sarpsborg mot slutten av saken. Andre byggeplasser må også besøkes. Men først en avstikker til Trondheim for å få litt kjøtt på klimakravbeinet.

– Har byggene vi trenger

NTNU: Det å bygge er alltid et inngrep, understreker stipendiat Tonje Healey Trulsrud.

– Vi har allerede de byggene vi trenger. Vi bør ikke bygge nytt, men renovere eksisterende bygg. Jo lenger et bygg får stå, desto mer bærekraftig er det, sier hun.

Trulsrud er stipendiat ved Institutt for arkitektur og teknologi på NTNU og jobber med en doktorgrad om plusshus; bygg som produserer mer energi enn de forbruker.

Hun understreker at gjenbruk av bygninger er et godt bidrag i det grønne skiftet. Å rehabilitere bygg påvirker oftest miljøet mindre enn det å rive og bygge nytt.

– Har noen et flott betongbygg, bevar det! er oppfordringen fra Trulsrud. Hun mener at byggebransjen og store utbyggere som kommuner og stat, må våge å tenke nytt når det gjelder nybygg versus det å ta vare på og bruke det man allerede har.

– Vi må bort fra at det er billigere å rive og bygge nytt enn å renovere gammelt, sier Trulsrud.

– Bibliotek må gå foran

LILLESTRØM: Biblioteksjef Sølvi Tellefsen på Lillestrøm mener bibliotekene må gå i front i klima- og miljøsaken.

– Dette er klimaveggen vår, sien hun og peker på veggen dekket av grønne planter.

Når Tellefsen får lov til å snakke om bærekraft, klima og miljø, bobler det over av ideer, prosjekter, tanker og meninger. Hun planlegger for at det nyåpnede hovedbiblioteket i Lillestrøm sentrum skal kunne tåle merkelappen «Klimabiblioteket».

Og da handler det ikke bare om hva de fyller biblioteket med av bøker og aktiviteter, men også om at bygningen og driften av den tåler merkelappen.

– Første bud når du skal bygge et nytt bibliotek, er at du må få med deg en byggherre som er minst like opptatt av bærekraft som deg, mener Tellefsen.

Med på laget hadde Tellefsen eiendomsutvikleren Lillestrøm Delta. Sammen med Lillestrøm kommune eier selskapet området som går under navnet «Kvartal 1». Her er blant annet biblioteket, kulturskolen, øvingslokaler, kafé og kontorlokaler til næringslivet.

Grønne valg

Rolf Th. Holm, daglig leder i Lillestrøm Delta, forteller at de i utviklingen av nye bygg er opptatt av alle dimensjonene ved bærekraft: miljø, sosiale forhold og økonomi.

– Da vi skulle bygge Kvartal 1, fikk vi det første grønne byggelånet til DNB. Det er vi stolt av, sier han.

I prosjekteringen av bygget er løsninger og materialvalg vurdert ut fra energi- og klimautslipp i byggeperioden, og også når bygget er i drift. Her er grønt tak som håndterer overvann, solceller på tak som driver ventilasjonsanlegget, fjernvarme og fjernkjøling, og du vil finne 120 forskjellige biologiske vekster i og omkring bygget.

Viktig med riktig drift

Når bygget er tatt i bruk, er det andre oppgaver som er viktige, forteller Holm. Med smartteknologi styres temperatur, lys og energibruk.

– Vi jobber for at det skal være et lavest mulig klimautslipp i driftsfasen. Vi sjekker for eksempel jevnlig energi- og vannforbruk og avfallssortering. Opplever vi avvik, korrigerer vi for det, sier han.

Det koster å bygge slik det er gjort på Lillestrøm, men som eiendomsutvikler har du i dag ikke noe annet valg enn å investere i grønne løsninger, mener Holm.

– Bygget kan sikkert stå i 100–200 år. Investeringene vi gjør i dag, for eksempel for å få ned energibruken, sparer vi inn på bare noen få år, forteller han.

Ibsen og bærekraft

SKIEN: – Visste du at vi var et av de første bibliotekene i Norge som ble plastfrie? spør biblioteksjef Henriette Stoltz.

Hun er opptatt av at biblioteket skal være en spydspiss i arbeidet med kommunens miljø- og klimamål. Tiltakene kan være små eller store. Det kan handle om å stille krav om bøker uten ekstra plastinnbinding, om hvordan vi sorterer søppel, eller om hvordan vi kan få barn og unge til å lese bøker om klima og miljø.

Idet du kommer inn i biblioteket, er veggen med bøker om hvordan vi kan redde verden, noe av det første som møter deg.

Samler tjenestene

Når Skien i 2028 feirer 200-årsjubileet for bysbarnet Henrik Ibsens fødsel, håper Stoltz at hun kan ønske velkommen inn i et nytt bibliotek. Ibsenbiblioteket skal være både bibliotek, innbyggerservice og Ibsen formidlingssenter. I prosjektet er miljø og bærekraft viktig.

– Vi er opptatt av å finne bærekraftige løsninger, sier prosjektleder Gunn Marit Christenson. Den vedtatte klima- og miljøplanen legger tydelige føringer på hvordan det skal bygges i kommunen. Målet for bygg er å redusere klimafotavtrykket med 40 prosent.

– Et av de beste grepene vi tar, er at vi planlegger for høy grad av utnyttelse av arealet. Vi skal ikke ha mer areal enn vi trenger, forteller Christenson.

Levende trær og biter av brunosten

Kartlegging av miljø- og klimagassreduserende tiltak har vært en del av planleggingen av bygget, sammen med miljørådgivere og arkitektene.

– De områdene det er satt fokus på, er materialbruk, konstruksjon, energiløsninger og uteområdet med parken, der det å bevare trærne er viktig, og få til god overvannshåndtering. Konkrete tiltak i bygget er bruk av limtre som bjelker og søyler istedenfor stål, og lavkarbon betong der det må støpes. I tillegg er det valgt tre som overflater i tak, vegger og gulv. Dette er klimagassreduserende tiltak som har stor effekt, og det gir et godt innemiljø, sier Christenson.

Et nytt bibliotek betyr ikke nødvendigvis at Stoltz er helt ferdig med Brunosten. Jo da, som bygg, så, men det er stor sannsynlighet for at teglstein fra det gamle bygget blir brukt i oppbyggingen av det nye.

Det har vært jobbet med Ibsenbiblioteket siden 2014. Fortsatt gjenstår det en del før det første spadetaket kan tas. Finansieringen må blant annet på plass.

Innreder med ull og lin

MADLA: Biblioteket har vært i Madla Amfi siden 2009. Nå gjør sentereier Thon Gruppen en etterlengtet ombygging. Planen er å åpne dørene igjen for publikum rett etter sommeren, i dobbelt så store lokaler og med en innredning som henter inspirasjon fra vikingtiden.

Madla ligger nært Hafrsfjord, og det er gjort flere vikingfunn i området.

– Ideen er at vi skal bruke naturmaterialer som var vanlige i viktigtiden, som tre, ull og lin. Det er materialer med lang levetid. Vi skal også gjenbruke det vi kan av interiør, noe redesign kan også være aktuelt, sier Rebekka Hennum-Bergsagel, prosjektleder for ombyggingen av biblioteket.

Grubler seg grønn

SANDNES: Halvannen mil sør for Madla pågår diskusjonene om fremtidens bibliotek for fullt. Sandnes bibliotek har holdt til i samme lokaler siden år 2000. Leiekontrakten går ut i 2024.

– Vi vet fortsatt ikke hva det blir til i fremtiden. Vi har opsjon på å leie her i fem år til, forteller biblioteksjef Trude W. Svanes.

Det kan bli aktuelt å bygge nytt. Et av forslagene er «Det grønne bibliotek». Her er bærekraft et helt sentralt ord, med mulig takhage og plassering nær grøntområdet og kollektivtransport. I de foreløpige skissene er det lagt inn flere klima- og miljøperspektiver.

– Det er snakk om å utvikle et område ved elvedraget i Sandnes. Nå er det mye asfalt og betong i området, men ideen er at det skal bli en grønn bydel. I idéprosessen der forslaget om «det grønne biblioteket» kom opp, er biblioteket foreslått lokalisert her, forteller Svanes.

Å bli i dagens lokaler antas å være det rimeligste alternativet, men det vil kreve ombygging.

– Kanskje det likevel er mest bærekraftig? Vi vet jo at å bruke eksisterende bygningsmasse kan være mer bærekraftig enn nybygg, sier Svanes.

– Vi bygger altfor mye nytt

ZERO: – Vi river altfor mye og bygger altfor mye nytt, og i sum har vi et forbruk av ressurser i Norge som ikke er i tråd med Paris-avtalen, sier Elin Hansen i miljøstiftelsen zero. Hun er fagansvarlig for sirkulærøkonomi og jobber med klimaløsninger, spesielt innen bygg og anlegg. Hun er utdannet sivilingeniør på NTNU og har tidligere vært miljørådgiver i Statsbygg for «Prosjekt nytt regjeringskvartal» og «Prosjekt nytt Nasjonalmuseum».

Byggenæringen står for en stor andel av ressursforbruket i Norge.

– Skal vi innrette byggenæringen i henhold til klimagassmål, må vi bevare og rehabilitere langt mer enn vi gjør i dag, pluss at vi må stille strengere krav til byggematerialet når vi bygger nytt. I tillegg må vi bli veldig mye flinkere til å bruke på nytt materialer som allerede finnes, altså ombruk istedenfor kun materialgjenvinning, sier Hansen og understreker:

– Alle tiltak som kan gjennomføres for å få ned klimagassutslipp fra bygg i dag, må gjennomføres!

Savner konkrete klimagasskrav

Byggteknisk forskrift ble revidert i 2022, men tross et samlet ønske fra byggenæringen om å innføre klimakrav i tillegg til krav om klimagassregnskap ble det kun innført krav om klimagassregnskap for boligblokker og yrkesbygg.

– ZERO jobber for at det skal tidfestes en snarling ny revisjon av byggteknisk forskrift (TEK17) slik at Norge kan innføre minstekrav for klimagassutslipp for bygg, forteller Hansen.

Også byggenæringen ønsker velkommen konkrete krav.

95 % klimabesparelse

Når det bygges nytt, er det vanskelig å si at én type materialer konsekvent er bedre enn andre, ifølge Hansen, fordi det er mange måter å prosjektere et byggeprosjekt på som kan gi lave klimagassutslipp. Hun peker på at materialkvalitet og komponenters levetid og ombrukbarhet spiller en viktig rolle som kontekst for et klimagassregnskap.

– Generelt bør materialer være ombrukt der dette er teknisk mulig, og i utgangspunktet være produsert med høy andel resirkulerte råvarer og med bruk av fornybare energikilder.

– Ombruk av de tyngre byggematerialene, som betong og stål, vil alene representere store klimabesparelser sammenlignet med å bygge med nye byggevarer – typisk klimabesparelse sammenlignet med nye materialer er i størrelsesorden 90–95 prosent, forteller Hansen.

Tre, grønt tak og solceller

SARPSBORG: Gjenbruk og nybygg, limtre og klimatiltak – hovedentreprenøren NCC må sysle med mye. Med store miljøambisjoner tok ordføreren i Sarpsborg det første spadetaket i august i fjor. Fasaden vil i hovedsak bestå av glass. Det er også mye bruk av trematerialer. Bæresystemet skal utarbeides av limtre, mens dekker og deler av yttervegg vil bestå av massivtre.

På det eksisterende bygget blir det solcelletak.

Også når det kommer til interiør og innredning, er bærekraft i fokus. Kure og kollegaene har begrenset med penger til å kjøpe nytt.

– Å ta vare på, dele og gjenbruke ligger i bibliotekets DNA, sier Kure og fortsetter:

– Gjenbruk har heldigvis blitt en trend. Vi kaster for mye. Vi har mange ideer for hvordan vi kan gjenbruke mye av det gamle. I en del tilfeller handler dette også om å ta vare på historien.

Bygger for fremtiden

Det nye biblioteket skal etter planen åpne i november.

– Det blir verdens beste Sarpsborg bibliotek, sier Anette Kure og ser for seg hvordan folk vil komme til byen for å se og oppleve det flotte bygget, slik mange gjorde i 1942, da Sarpsborg sist fikk nytt bibliotek.

– Den gangen bygde de for fremtiden. De bygde for at det skulle vare. Det gjør vi også i dag. Vi skal ikke underslå at det koster mye å bygge bibliotek, men jeg er overbevist om at den investeringen vi gjør i dag, vil betale seg mange ganger i fremtiden. Det nye biblioteket skal stå i minst like mange år som det gamle, sier hun.