Dansk julesangpoet reformerte norsk skolevesen og imponerte Obama

I løpet av sin 74 år lange karriere fikk han tittelen Danmarks mest produktive forfatter. Prest, teolog, historiker, oversetter, politiker, foredragsholder, myteforsker, filolog og pedagog – Nikolai Frederik Severin Grundtvig bar mange kapper. Men fremfor alt var han en poet.

Skandinavias største salmedikter

Hva hadde norsk juletradisjon vært uten «Et barn er født i Betlehem», som Grundtvig oversatte fra latin, «Det kimer nå til julefest» og «Deilig er den himmel blå»? Den siste er skrevet som en barnesalme og skal ha kommet til mens Grundtvig var inne i en periode med alvorlige psykoser.

Ifølge kirkehistoriker Hallgeir Elstad var Grundtvig den klart største salmedikteren i Danmark, kanskje den største i hele Skandinavia. Mange av salmene hans er skrevet til de store høytidene, slik som «Påskemorgen slukker sorgen» og pinsesalmen «Vidunderligst av alt på jord».

– Salmene hans er folkelige, preget av glede og trosvisshet. De lovpriser skaperverket og menneskers liv og har et rikt billedspråk. Grundtvigs menneskesyn var positivt, noe som uttrykkes i salmen «Menneske først og kristen så». Hos ham møter vi en levende folkekirkelighet som fremdeles har aktualitet, sier Elstad.

Folkehøgskolens far imponerte Obama

Ved siden av salmediktningen er Grundtvig i Norge mest kjent for å ha stiftet folkehøgskolene. De første oppsto i Danmark fra 1830-tallet, og skoleslaget ble importert til Norge i 1864.

Da nordiske statsledere besøkte daværende presiden Barack Obama i 2016, snakket han varmt om Grundtvig og folkehøgskolene. Han kalte dette skoler som forbereder deg på å bli en aktiv borger som bedrer samfunnet, og nevnte spesielt Highlander Folk School hvor Martin Luther King jr gikk, og som var sterkt inspirert av Grundtvig. Her møttes en ny generasjon amerikanere og delte ideer og strategier for å oppnå likestilling og borgerettigheter, sa Obama («Lær for livet», vl.no 20.05.2016).

Tidlig tilgang på stort bibliotek

Nikolai Frederik Severin Grundtvig ble født i Udby prestegård på Sør-Sjælland. Ni år gammel ble han sendt til Thyregod ved Vejle. Her skulle gutten forberedes til latinskolen av en familievenn, presten Laurids Feld, som i likhet med Grundtvigs foreldre raste mot samtidens rasjonalistiske syn på kirke og tro. Likevel åpnet han det store biblioteket sitt for gutten, som der kunne dykke ned i tidens tanker.

Han begynte på Århus Katedralskole i 1798. Ifølge forfatterweb.dk brydde han seg ikke noe særlig om å terpe latin, men leste heller om norrøn mytologi og slo seg på kortspill. Til tross for mangelen på gnist klarte han seg godt, men skoledagene slo luften ut av lidenskapene hans, og han mistet interessen for både kristendom, historie og mytologi. Erfaringene fra Århus ligger bak Grundtvigs senere oppgjør med det han kalte «den sorte skole».

– Grundtvig var en viktig inspirasjonskilde i utviklingen av norsk skole, og hans tanker om nasjonenes egenart betydde mye for den norske nasjonsbyggingen i det 19. århundre, forteller Hallgeir Elstad.

Lesebokstrid resulterte i kirkesamfunn

Fra ca. 1850 ble grundtvigianismen mer folkelig og kulturåpen. Grundtvig var en sterk forkjemper for folkespråket som en viktig del av nasjonens egenart, sammen med historien og landskapet. Grundtvig sto for alle nasjoners rett til sin kultur og ikke minst sitt eget språk. Dansk i Danmark, norsk i Norge. Indirekte kan man med en viss rett si at han var med på å forberede nynorsken, som et norsk skriftlig folkemål, forteller historikeren.

Grundtvig var også en viktig inspirator til noen av de største reformene i norsk skole i det 19. århundre. Faget kristendom, som frem til da hadde dominert «læreplanene», fikk som følge av skoleloven av 1860 konkurranse fra historie, geografi og matematikk. Diktning og folkeeventyr kom inn på pensum. Puggeskolen ble avleggs, og etter hvert forsvant latin. I folkehøgskolen, mente Grundtvig, skulle ikke kristendom være et eget fag, men gjennomsyre de andre fagene. Idealet var opplæring til medborgerskap i samfunnet.

Innflytelsesrike skolebøker som elever leste i tiår etter tiår, var direkte inspirert av Grundtvig. Læsebok for folkeskolen og folkehjemmet fra 1863 var skrevet av domprosten og grundtvigianeren P.A. Jensen. Noen tiår senere kom Nordahl Rolfsens lesebok (1892), som videreførte denne linjen. Skolereformatoren Hartvig Nissen var også grundtvigianer.

– Pietistiske krefter reagerte på at kunst og diktning skulle inn i skolen gjennom leseboken. Det var kun religiøse bøker som skulle gjelde i skolen. Det oppstod stor strid om innføringen av P.A. Jensens lesebok. Det ble til og med stiftet et eget kirkesamfunn, Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn, som brøt med statskirken i 1872 som en direkte protest mot Jensens lesebok. Det ble også opprettet såkalte amtsskoler som alternativ til de grundtvigianske folkehøgskolene, forteller Elstad.

Positivt menneskesyn

N.F.S. Grundvig justerte tanker og holdninger flere ganger gjennom livet, og forklaringer rundt dette ender ofte i dypteologi og filosofiske spisfindigheter. Men litt enkelt kan vi si at han i skiftende perioder var i polemikk både med historisk orientert bibeltolkning og med pietister. Han opplevde til og med å bli dømt til livslang sensur, en dom som heldigvis ble opphevet.

At han var en superstjerne i sin samtid, kan det ikke være tvil om. Den eneste gangen Grundtvig besøkte Norge, i 1851, avbrøt Stortinget sine forhandlinger. Alle representantene gikk i samlet flokk til domkirken i Christiania for å høre ham preke. Også som teolog fikk Grundtvig innflytelse i Norge, men ikke i like stor grad som i hjemlandet Danmark.

– Kristendom ble i Norge for en stor del identifisert med pietismen. Først med haugianerne og senere med Indremisjonen. Grundtvig har et helt annet og mye mer positivt syn på mennesket og skapelsen. Salmene hans dreier seg om gleden ved livet og hvordan det guddommelig manifesterer seg i menneskenes liv. Vi må ikke, sier Grundtvig, vende denne verden ryggen.

Pietismen, tilføyer Elstad, polemiserte mot grundvigianismen, og den var godt organisert. Med unntak av folkehøgskolebevegelsen var grundtvigianismen aldri organisert, og den ble derfor ingen folkebevegelse.

– Teologiprofessor Gisle Johnson, som var med på å stifte Indremisjonen i 1868, var pietist. Han mente at hovedproblemet i grundtvigianismen var at den «ikke har innsett den menneskelige naturs syndige fordervelse». Klarere kan det vel ikke sies.

Men på andre områder vant grundtvigianismen frem, fremholder Elstad. Og det i så stor grad at denne retningen ble en faktor i den norske nasjonsbyggingen.

Gigantisk innsats

Gjennom livet ble Grundtvig prest både hjemme i Udby og ved Christianshavns kirke i København. Han rakk også å være medlem av Folketinget og satt i forsamlingen som utarbeidet Danmarks grunnlov i 1849. Fra 1839 til sin død var han tilknyttet Vartov hospitalskirke i København, og i 1861 fikk han rang som biskop.

Grundtvig var gift tre ganger og fikk fem barn. Han døde fredelig i lenestolen sin uten tidligere sykdom i 1872, 89 år gammel. Livet hans hadde vært preget av sammenbrudd og kriser hvor han tvilte på sin tro. Turbulent og mangslungen som den var, kulminerte Grundtvigs livsgjerning i én gigantisk innsats: fornyelsen av dansk, og norsk, nasjonalitet og kristendom. Få har lest alt han skrev, men ideene hans finnes mange steder – og sangene lever videre, ikke minst i norsk julefeiring.