Debatt om Gender Queer på Arendal bibliotek

– Hvem er du, lærer eller skolebiblioteksjef, som kan bestemme at min 13 år gamle datter skal bli presentert for en bok med anbefalt aldersgrense 16 år? Er dere barnepsykologer?

Spørsmålet kom fra en mor som var til stede. Bakgrunnen er at boka Gender Queer i 49 timer i desember var fjernet fra skolebiblioteket til en lokal barne- og ungdomsskole. Det skjedde etter anbefaling fra skolesjefen, utløst av et ønske fra en annen mor.

Var det sensur?

Hendelsen har ført til debatt i aviser, kommentarfelt og Arendal bystyre, anmeldelse til politiet fra kommunen for trusler mot bibliotekarer, anmeldelse mot bibliotekaren og skolesjefen for å presse pornografisk litteratur på barn og spørsmål til kunnskapsministeren i Stortinget.

(Saken fortsetter under bildet)

– Stridens kjerne er i utgangspunktet en selvbiografisk oppvekstskildring i tegneserieformat. Den skildrer den amerikanske forfatteren Maia Kobabes egen leting etter kjønnsidentitet, forklarte debattleder Steinar Nielsen, før han skisserte kveldens tema:

– Er det sensur å fjerne en bok fra et bibliotek? Eller handler det om å ta grep for å hindre at barn blir eksponert for litteratur som de ikke er modne for?

Ikke for barn

Det var lærer ved Roligheden skole, MiRee Abrahamsen, som presenterte boka for skolebibliotekaren. MiRee visste at ikke-binære og skeive var elever ved skolen, og de har få å speile seg i:

– Vi må være varsomme med å stemple boka. For når disse ungdommene sier «jeg kjenner meg helt igjen, dette er akkurat min prosess», så stempler vi også dem som mennesker.

MiRee mener i tillegg at boka er et godt verktøy, for at andre, elever og lærere, skal forstå noe av den autentiske modningsprosessen forfatteren skildrer.

Da boka ble fjernet, var far og forfatter, Birger Emanuelsen, en av dem som reagerte sterkt.

– I mine ører lyder det som sensur når en bibliotekar blir bedt av en leder, om å endre sin faglige beslutning. Det er en innskrenkning av hennes arbeidsfrihet. Og i de timene boka var borte, sa vi til en del unge mennesker at de ikke finnes. Det synes jeg er ganske alvorlig.

Feilvurdering å ta inn boka?

Per-Jakob Haakstad, advokat opptatt av ytringsfrihet, mener vi har mulighet til å stille spørsmål om hvorfor boka kom inn i skolebiblioteket i første omgang. Var det en feilvurdering? Å revurdere er mulig. Det handler ikke om sensur.

Politiker for KrF og tidligere politimann Øystein Olsen Krogstad har også deltatt i debatten i media:

– Å ta hensyn til anbefalt aldersgrense er ikke sensur. Hvis boka var blitt plassert i et bibliotek bare for ungdomsskolen, så hadde jeg ikke reagert like kraftig. Det er hensynet til de små barna som er utslagsgivende. Foreldre som ringte meg, sa sånt som: «Her lærer de om sex som tilhører voksne, før de har felt melketennene.»

Birger fortalte at han ikke har møtt ett menneske som mener denne boka passer for barn. Diskusjonene handler ikke om det. De fleste på en ungdomsskole er ikke 15 og 16 år gamle.

– Men der er noen, og de er like verdifulle elever som alle andre, sa han.

Hvem bestemmer på skolebiblioteket?

– Hvordan løser vi forvaltningen rundt et skolebibliotek? Det synes jeg er kjernen i denne debatten, fortsetter Birger, som mener skolebibliotekarene er best skikket til å avgjøre hvilke bøker, som skal være tilgjengelige.

Elise Tverrli Lervik, skolebibliotekar på lille Høvåg skole i Lillesand kommune, forklarte at elevene på alle trinn kommer til biblioteket sammen med lærere. De og bibliotekarene veileder barna. Alle leter etter bøker som er tilpasset alder ogS modenhet. Biblioteket har en egen ungdomsavdeling. Uten lås på døra. Så barn kunne ha funnet Gender Queer. Men sjansen er liten.

Dette kjente ikke 17 år gamle Kitty Theobald Gjerland seg helt igjen i. Hun er leder i Unge Høyre i Arendal. På ungdomsskolen var hun blant dem som stadig satt på biblioteket og leste, også bøker som hun i ettertid skulle ønske, at hun ikke hadde fått med seg i så ung alder.

Gjerland mener Gender Queer er en veldig bra bok, som hun ser for seg at mange kan kjenne seg igjen i og finne trøst i. Likevel ønsker hun ikke at den skal være i barnebiblioteket, av hensyn til «barnets beste». Voksne kan ikke se bildene med barnas øyne.

Per-Jakob Haakstad støttet et ønske om alderstilpasning. Han mener der er et viktig skille mellom de voksnes og barnas verden. For barn må vi ta noen spesielle hensyn.

Barn oppsøker spennende bøker

Øystein Olsen Krogstad husker da hans egne barn vokste opp. De var nysgjerrige og så etter det som var spennende.

– Nå har barna her hørt om denne boka, og de kommer til å finne den i skolebiblioteket. Hvorfor bruker ikke heller lærerne boka i undervisningen av de eldste elevene? undret Krogstad, som selv ikke hadde lest boka.

Dette fikk han en god del pepper for. Ikke minst fra MiRee Abrahamsen, som presiserte at biblioteket på Roligheden skole er delt i barne- og ungdomsseksjoner. Lærere følger elevene på barnetrinnet. De leser bøkene på skolen. Og de er klar over at de bare har lov til å være i sin del av biblioteket. Nå skal bøkene som er ment for eldre ungdommer, bli avgrenset enda mer, i et eget rom.

Krogstad likte det han hørte. Kanskje han faktisk har oppnådd noe av det som var viktigst ved å delta i debatten i media.

Biblioteksjef på Arendal folkebibliotek, Kristin Flo, hevet stemmen for bibliotekets oppdrag i å tilby allsidighet:

– I folkebiblioteket vårt har vi 90 000 bøker. Jeg er totalt uenig i innholdet i en haug av dem. Og sånn skal det være.

Binære motsetninger i panelet

– Jeg savner ett perspektiv. Det er fra de boka er skrevet for. Har noen av dere snakket med ikke-binære om den? Er det i forarbeidet til debatten vurdert å invitere en deltaker med personlig erfaring?

Spørsmålet kom fra en kvinne blant publikum.

– Ikke-binære og skeive synes at Gender Queer er helt fantastisk. For noen, selv om de er 13 år, kan denne boka være til hjelp. Forfatteren har uttalt at dette er den boka hun skulle ønske at fantes da hun var liten. Og den kan gjerne leses sammen med en voksen.