Den fine sykkelturen

Ut på tur med elektrisk lastesykkel, hvor barna sitter i en stor kasse foran styret. – Det er topp, synes småbarnsmor Judith van Hagen.

– Hei! Vi møter henne i Moholt bydelsbibliotek i Trondheim en lørdag formiddag. Hun går bort til bibliotekar Tove Rudi Tanem i skranken og ber om å få låne den elektriske lastesykkelen som hun har reservert over telefonen på forhånd.

Tove finner fram et bærenett hvor hun har nøkler, en lader og ikke minst et stort batteri. Dette batteriet skanner bibliotekaren, som om hun skulle skannet en bok. Judith tar med bærenettet til baksiden av biblioteket hvor det står to kjempestore skap med lås – sykkelgarasjer. Hun låser først opp skapet, deretter låser hun opp den tunge sykkellåsen med kjettingslange, og trekker sykkelen ut.

Det store elektriske batteriet vrir hun på plass på sykkelens ramme. Dermed er sykkelen klar for tur.

– Vi sykler til Ringvebukta, sier Judith og snakker om et svært populært turområde på nordsiden av byen. Det blir med andre ord en tur fra Trondheims tak – i nærheten landemerket Tyholttårnet – og ned til fjorden.

Hennes fem år gamle datter Lucy klatrer opp i kassa – lasteplanet – foran styret på sykkelen og gleder seg til turen. Det er en fin novemberdag, med rundt 10 varmegrader, men likevel et kjølig drag i lufta. Derfor legger Judith ekstra pledd over datteren. På med hjelmene.

– Hvordan bruker du en elektrisk lastesykkel?

–Jeg trykker på knappen på toppen av batteriet til det lyser grønt. Deretter må jeg sette den i første gir, før jeg begynner å trå på pedalene.

Suser av gårde

Hun suser av gårde med den kjempestore sykkelen som har et hjul bak og to hjul foran hvor lastekassa er plassert. Hun sykler først ut fra studentbyen på et område hvor det er noen fotgjengere, en som triller barnevogn og ungdommer som er ute og jogger.

Deretter fortsetter hun over en lysregulert fotgjengerovergang på en bilvei, videre opp på et fortau og innover et boligfelt.

Langt framme i horisonten ser vi Trondheimsfjorden.

Snart er hun på syklistenes motorvei, hvor det er et felt for syklister nordover, og et sykkelfelt i retning sør, atskilt av en gul midtlinje, i prinsippet som om det skulle vært en bilvei. Topp. Slik skal sykkelveiene være.

Vi nærmer oss det kjempestore kjøpesenteret Sirkus. Judith stopper sykkelen og går over fotgjengerfeltet på det vi kan kalle en trafikkmaskin. I dette krysset er det lagt svært godt til rette for kollektivtrafikk, med mange moderne holdeplasser for bussene, mens bilene kjører i tunell på E6 under krysset.

Her burde det vært planfritt for syklister, det vil si sykkeltunell eller sykkelbru, uten noen form for kryssende trafikk. Men hun klager ikke. Hun setter seg på sykkelen igjen og kjører i en liten tunell under jernbanen og videre på vei mot dagens store mål.

Byens beste

Ti minutter senere er hun framme. Hun stopper på en kjempestor plen i Ringvebukta, ned mot fjorden.

– Uansett hvor vi skal på tur med barn, må de få god mat underveis, sier Judith van Hagen. Hun går bort til restauranten i det karakteristiske «Sponhuset».

– Her har de gode vafler.

Hun kommer snart tilbake fra restauranten med en vaffelplate til sin datter og en til seg selv, på papptallerkener med syltetøy og rømme. Hun finner fram et liggeunderlag som de setter seg på. Kanskje den store plena nedenfor Sponhuset er byens fineste serveringssted akkurat der og da, med byens beste vaffel, medbrakt kaffe og saft. Ute på fjorden glir noen båter forbi under en pastellfarget himmel i blått, litt grønt og litt rødt.

Det var ikke tilfeldig at Judith van Hagen bestemte seg for å sykle til Ringebukta. Dette er et perfekt sted for barnefamilier.

Fem år gamle Lucy har spist opp vaffelen og fått ny energi. Hun løper opp til den store fyrlykta øverst på plenen. Der er det mange barn. Hun blir straks kjent med noen av dem og leker både i fyrlykta og i trærne omkring.

Sykkellandet

Norge er ikke et sykkelland. Men det er Nederland.

– Vi flyttet fra Nederland til Norge for 12 år siden, sier Judith. Hun kommer fra byen Haag og studerte i Amsterdam.

– I Nederland er sykkelen transportmiddelet framfor alle transportmiddel, for folk flest. I byene er syklene og syklistene hellige. Blir du som syklist påkjørt av en bil i Nederland, er det bilisten som har skylden, selv om du sykler på rødt lys. Alle som kjører bil får den riktige holdningen til syklister fra den dagen de mottar førerkortet, sier hun og holder et øye med datteren på lekeplassen.

Trondheim by profileres som miljøby. Svært mye er lagt til rette for syklister de senere årene. Likevel er det vanskelig å sykle mange steder.

– Mye kan gjøres for å legge enda bedre til rette for syklistene, fastslår hun etter turen fra Moholt til Ringvebukta, og etter mange turer til forskjellige steder rundt omkring i Trondheim, både med elektrisk lastesykkel og vanlig sykkel. Flere sykkelveier uten kryssende trafikk, færre hindringer langs veiene, mykere overganger fra bilvei til gang og sykkelfelt, det er noe av det som kan gjøre turen enda mer komfortabel på sykkel.

Lucy hopper opp i lasteplanet foran på sykkelen, finner fram mobiltelefonen og sitter og hører på musikk. Judith setter sykkelen i første gir og tråkker i vei opp bakken fra Ringvebukta, lekende lett, gjennom Lade og oppover bakkene mot Valentinlyst. Hun får god hjelp av motoren.

– Det er ikke nødvendig å ha god kondisjon når man sykler med elektrisk lastesykkel i oppoverbakker, sier hun.

Hennes datter holder seg fast i karmene og følger med på veien. Mor Judith lener seg foran styret og småprater litt med henne underveis.

Tid for nitti grader sving til høyre. Hun lener seg over til venstre på sykkelen, når hun svinger til høyre, for å unngå følelsen av å velte. Syklene er svært trygge, med tre små hjul som gir lavt tyngdepunkt.

Hun bremser litt. Det er lett å bremse med disse syklene som har hydrauliske bremser, i prinsippet samme system som bremser på en bil. Straks er hun tilbake til biblioteket. Både Judith og hennes barn Lucy kan se tilbake på en flott tur med elsykkelen.

– Artig, synes femåringen.

– Topp, anbefales, sier Judith van Hagen.

Hun skrur av batteriet og legger det i bærenettet. Deretter skyver hun sykkelen inn i garasjen og låser den med kjettinglås, før hun lukker døra. Den må hun også låse. Bærenettet med nøkkel, batteri, hengelåsen og laderen tar hun med tilbake til biblioteket.

Hun takker bibliotekar Tove Rudi Tanem for lånet.

– Bare hyggelig, sier bibliotekaren.

Kjempelurt

– Hva synes du om at Moholt bydelsbibliotek låner ut elektriske lastesykler?

– Det er kjempelurt. Og så er det gratis. Et lavterskel tilbud. Det er fristende å komme seg ut på sykkeltur. Spesielt når det er fint vær. Med vanlige sykler kan jeg og barna sykle til lekeplassen i nabolaget. Med en elektrisk lastesykkel kan vi sykle mye lengre, som for eksempel dit vi var i dag, sier hun.

Det hender Judith tar med både datteren og hennes syv år gamle sønn Tobias på lasteplanet samtidig. En gang brukte hun lastesykkelen til barnehagen hvor hun hentet sine egne barn og to av barna i nabolaget. Det var med andre ord fire barn på lasteplanet samtidig.

– Vi har bil, men bruker den minst mulig.

Hun synes det er imponerende at biblioteket låner ut den elektriske lastesykkelen gratis. Dermed kan alle låne den.

Judith van Hagen takker for denne gang og går sammen med sin datter hjem. De bor kun noen hundre meter fra biblioteket på Moholt.

Bibliotekar Tove Rudi Tanem har ansvaret for utlån av de elektriske lastesyklene til Trondheim folkebibliotek.

– Dette er delingskultur. Gjenbruk. Tankegangen er i prinsippet den samme som ved å låne ut bøker eller andre ting fra biblioteket.

– Jeg synes det er veldig positivt å være med på utradisjonelt utlån som dette, sier bibliotekar Tove Rudi Tanem.

Syklene står klare i garasjen for nye lånekunder.

Judith van Hagen ser allerede fram til neste tur med den elektriske lastesykkelen – med barna på lasteplanet. Lettvint. Miljøvennlig. En tur, en opplevelse.

– Populære sykler

– Utlån av de elektriske lastesyklene, det er et populært tilbud, sier bibliotekar Tove Rudi Tanem i Moholt bydelsbibliotek.

Bydelsbiblioteket på Moholt har to slike sykler. Det har også Trondheim folkebiblioteks hovedbibliotek i sentrum av byen. Snart får avdelingene på Risvollan og Byåsen en sykkel hver. Det blir med andre ord til sammen seks elektriske lastesykler.

– Vi har lånt ut de fire elektriske lastesyklene til sammen 420 ganger siden 2018, sa Rudi Tanem midt i november 2020. Mange studenter bruker syklene til å frakte ting, når de skal flytte fra en hybel til en annen. Noen frakter ting som de handler på IKEA. Andre tar med seg sine små barn ut på tur. Det er tre typiske eksempler på hvor nyttige syklene er.