- Det var et sjokk, og utrolig gøy

På hurtiglånhylla i biblioteket står fjorårets mest utlånte debutantbok, romanen Ewa Lisa og ordene.

- Jeg må innrømme at jeg følger litt med på utlånet, sier forfatteren som også har tittelen spesialbibliotekar med arbeidsplass på Deichman i Bjørvika.

Terningkast seks

- Jeg hadde sett for meg at det skulle gå dårlig. Forlaget forberedte meg også på at jeg ikke måtte ta det alt for tungt hvis anmeldelsene ble en skuffelse, sier forfatterdebutant Mari Nilsen (32).

Men det ble det ikke. Ewa Lisa og ordene fikk terningkast seks hos NRK og endte altså som Deichmans mest utlånte skjønnlitterære debutantbok i 2024..

- Det var et sjokk, og utrolig gøy.

Mari smiler.

- Etter en så god mottakelse fikk jeg jo litt blod på tann og tenkte nå må jeg faenmeg satse, så jeg søkte om å gå ned til 80 prosent stilling her på Deichman. Nå har jeg skrivedag hver mandag, i tillegg til at jeg prøver å skrive de formiddagene jeg har senvakt. Jeg tvinger meg til å sette meg ned og skrive selv om jeg noen ganger tenker at jeg kommer til å dø av kjedsomhet.

Følte seg dum

Mari Nilsen vokste opp på Romsås i Oslo, som yngst av tre søstre. De to søstrene var skoleflinke. Mari derimot, hadde dysleksi og slet med å lese, og med å følge med på skolen generelt. 

- Jeg likte ikke skolen. Jeg følte meg dum.

Men selv om hun ikke likte å lese, likte hun det som skjulte seg i bøkene foreldre leste høyt fra, for henne: Harry Potter, Ringenes herre. Etter hvert oppdager Mari lydbøker, og et helt univers åpner seg.

- Jeg løy til vennene mine og sa at jeg måtte hjem fordi morfar kom på besøk. Men sannheten var at jeg ville være alene og høre på lydbøker. Jeg elsket det!

Forfatterdrøm

Mari hadde allerede da begynt å drømme om at hun selv skulle skape historier. Hun ville bli forfatter.

- Jeg søkte Skrivekunstakemiet fire ganger, men fikk avslag hver gang. 

Mari bestemmer seg for å ta hintet, og heller begynne å studere litteraturvitenskap. 

- Men så tenkte jeg at jeg kunne søke en femte og siste gang. 

Da kommer Mari Nilsen inn. Endelig. Og forfatterdrømmen virker plutselig litt mer oppnåelig.

- Tenkte du at du hadde talent?

- Nei, jeg tror egentlig ikke på talent. Bare man trener og jobber hardt, kan man få det til.

- Tror du alle kan det?

- Hvis man klarer å finne sin egen stemme, og klarer å utvikle den, så ja.

Bibliotekets betydning

- Du jobber på et bibliotek i dag, men hva har biblioteket betydd for deg i ditt liv?

- Jeg var veldig mye på lille Romsås bibliotek. Det var ikke noe spesielt kulturinteressert miljø i mitt nabolag, og mange leste ikke bøker. Foreldrene mine skilte seg nok litt ut som tok oss med på biblioteket.

Maris bibliotek-karriere startet i 2020, som programredaktør på Deichman Røa i Oslo. Så ble en stilling som spesialbibliotekar formidling på Deichman Bjørvika lyst ut.

- Den jobben hadde jeg skikkelig lyst på!

Og sånn ble det. 

- Det er en jobb jeg elsker. 

Positivt for forfatterskapet

Mari har høytlesingsstunder på biblioteket, og så leder hun lesesirkler.

- Jeg er egentlig ikke så flink til å lese bøker, men nå må jeg lese. Jeg tror det er en jobb som virker bra inn på forfatterskapet. Jo mer jeg leser, desto flere muligheter som forfatter ser jeg.

En del av Maris formidlerjobb handler om å anbefale bøker.

- Det er satt av tid, såkalt innetid for at jeg skal lese og finne noe å anbefale. Jeg anbefalte for litt siden Vargskinnet av Kerstin Ekman til biblioteksjef Merete Lie. Hun elsket den og anbefalte den videre. Det var jo gøy.

Privat går det mest i lydbøker - hele tiden. 

- Kjæresten min sier jeg er avhengig, Mari smiler.

- Det sies jo at det ikke er det samme som å lese selv, men det viktigste er vel at man kan oppleve litteratur? At litteraturen er tilgjengelig for alle, enten det er lydbok eller en fysisk bok.

Skriver først og fremst for seg selv

- Kan du bli litt motløs av å omgi deg daglig med alle disse forfatterne, alle disse bøkene. Tanken på hva du kan tilføre? Nok en bok ...

- Egentlig ikke. Når jeg skriver, er det mest for meg selv, ikke for å tilføre verden noe. Hvis det er derfor du skriver, har du et problem, mener jeg.

- Ser du ikke for deg en leser, et publikum?

- Nei, egentlig ikke. Det er kanskje dumt?

- Er drømmen å slutte å jobbe på biblioteket og bli forfatter på fulltid?

- Nei! Jeg elsker denne jobben. Å kunne formidle litteratur, og å ha kollegaer som er like bok nerder som meg er jo helt fantastisk. Å skrive er veldig ensomt, jeg trenger også det sosiale for å trives. Jeg liker egentlig ikke så godt å skrive.

- Å?

- Det må jo til, for at det skal bli en bok. Det er mye plikt. Men det er øyeblikk der jeg kjenner at en karakter faller på plass og en dialog fungerer, da er det gøy.